Først publisert i Vinbladet 2021-4
Tekst: Niclas Lundmark
Cocktail hadde sin storhetstid i USA i perioden 1860-1915, og siden har populariteten gått i bølger. På 2000-tallet fikk cocktailen en renessanse, og en ny generasjon bartendere har mer eller mindre funnet opp kategorien på nytt. Miksing av drinker er blitt en kunst hvor klassiske cocktailer plukkes fra hverandre og settes sammen igjen med en twist.
Akevitt i drinker
Dagens bartendere bruker mye tid på å analysere smak og aroma på de ulike bestanddelene, for så å komponere den komplette cocktailen. Hva kan så det erkenorske brennevinet akevitt bidra med i en cocktail?
– Akevitt er et takknemlig brennevin å jobbe med i drinker. Det er så mye å spille på, om det så er krydder, urter eller de forskjellige fattypene man bruker under lagring, sier Anders Bakke. Han er ekspeditør på Vinmonopolet på Skøyen i Oslo og en veteran på Oslos cocktailscene.
Han var tidlig ute med å bruke akevitt i drinker på Bar Boca og den nyskapende baren Morgenstierne. Han er opptatt av de klassiske, gode smakene, men han er også ekstremt nerdete når det kommer til drinker.
– Det store mangfoldet i akevittkategorien gjør at akevitt kan brukes til mange ulike drinker, man må bare jobbe litt for å finne de riktige kombinasjonene av smaker, sier Anders.
Gin vs akevitt
Det er krydderne som skiller gin og akevitt. Mens gin skal ha tydelig preg av einebær, skal akevitten bære preg av dill og/eller karve. I tillegg brukes en rekke aromater i begge – her er det bare fantasien som setter grenser, og skillet mellom dem kan bli flytende.
Både karve og dill har distinkt aroma, og dette åpner for å lage bredspektrede krydderdestillater. Det er ikke uvanlig å bruke røtter som løvetann eller kvann for å underbygge det nesten jordlige preget i en karvepreget akevitt. Men det mest fascinerende er kanskje at du i destillat fra karve kan få både jordlige og dype aromaer og fine topptoner samtidig. Disse topptonene kan vi kjenne som noe friskt med blomster- og sitrusaromaer.
Nettopp dette spennet fra bass- til diskanttoner gjør akevitten til en spennende ingrediens i alt fra friske, sitrusbaserte drinker til tunge, aromatiske og bitre klassikere.
Moderne akevittdrinker
Fjellbekk er trolig mange nordmenns første og eneste møte med en akevittcocktail. Den hadde sin storhetstid på høyfjellshotell på 70- og 80-tallet. I dag ser vi nye måter å bruke akevitt i drinker. Internasjonale bartendere har omfavnet akevitten for lenge siden. Kanskje ser de på den som en ny ingrediens uten å være forutinntatt av tradisjon slik vi nordmenn ofte er.
Opphevingen av produksjonsmonopolet har gjort mye for den norske akevitten, et mangfold av aktører har revitalisert en litt nedstøvet brennevinskategori. Produsentene går nå tilbake til tinkturene, urteuttrekket, for å finne det unike og særnorske uttrykket.
I et trendbilde med nordisk kjøkken, nordisk design og sanking av ville vekster, passer akevitten godt inn. Aldri har det vært morsommere å være interessert i akevitt enn akkurat nå!
Ulike smaksprofiler
Akevitt har en spennende krydderprofil, men den tar en god del plass. Det handler egentlig om å finne noter i akevitten som andre ingredienser kan spille på lag med. Vaniljearomaene i en fatlagret akevitt er flotte å bygge på i friske drinker. De tilfører dybde i en akevitt sour for eksempel.
– En av mine favoritter er The Mullet Burden, sier Anders Bakke. Dette var rett og slett en variant av Fjellbekk eller kanskje heller en Tom Collins. Akevitt er kanskje norsk, men destillatet smaksettes ofte med kryddere som ikke er norske. Vi ønsket å gi den et tiki-preg med tropiske ingredienser samt litt mer fat og frukt som ikke akevitten kunne gi alene uten at det ble for mye akevitt rett og slett. I denne drinken kjører akevitten i tospann med en lys, fruktig VSOP cognac.