Lys og mørk lager

Kategoriene lys og mørk lager er samlekategorier for flere undergjærede øltyper. Navnet lager kommer av at ølet lagres kaldt på tank i flere uker etter at gjæringen er ferdig og før tapping på flaske.

De undergjærede, eller kaldgjærede, er en moderne ølstil. Et øl man kunne produsere ved å kjøle ned tankene, i motsetnin til de overgjærede som er gjæret ved høyere temperatur. Lagerøl er det den mest krevende ølstilen å lage, det er ikke spesielt fruktig eller aromatisk og eventuelle feil kan ikke skjules bak andre aromaer.

Et godt lagerøl har en god balanse mellom maltsødme og urte- og blomsterpreg fra de tradisjonelle europeiske humlesortene.

Lys lager (pils)

Lys lager den mest konsumerte ølstilen i verden, der spesielt pils er godt kjent her til lands. En annen er lys asiatisk lager, som er slankere i stilen, med mindre preg av malt og humle. Nøkkelaromaer i lys lager er sødme fra malt, med urte- og blomsterpreg fra humle. Tsjekkiske pilstyper har ofte høyere bitterhet enn norsk pils.

Kjennetegn på lys lager

• Klar, lys strågul til middels dyp gyllen på farge
• Aroma av malt, europeisk humle, sitrus, gress, høy og urter
• Bitterheten kan variere
• Lager er mindre fruktig enn ale

Ulike typer lys lager

Tsjekkisk pilsner

Den klassiske pilsneren som kjennetegnes av den lokale Saazhumlen og bløtt vann (vann med lavt innehold av mineralene kalsium og magnesium). Gylden lys gul i fargen. Kraftig skum. Middels fylde. Ølet har rikere maltpreg enn den tyske pilsen.

Tysk pilsner

Lys til gylden gul i fargen. Godt skum. Lettdrikkelig og myk, godt humlet, med en bitter og tørr smak. Middels fylde. Bitrere enn den tsjekkiske pilsen.

Nordisk pilsner

Lettere enn tysk og tsjekkisk pilsner, men likevel klart mer aromatiske og fyldige enn de internasjonale. Lys gul i fargen med lite skum. Liten til middels fylde.

Håndverkspils

Håndverkspils er karakterisert som produkter fra småskalaprodusenter som stort sett er ufiltrert og med tydelig råvarepreg. Relativt høy bitterhet, tydelig humlearoma og mer kompleksitet enn industripilsen. Likner kellerbier i stil og smak.

Internasjonal lager

Lys til gylden gul i fargen. Lite skum. Lettdrikkelige og mindre fyldige, gjerne med innslag av mais og ris, dessuten mindre humle.

Helles lager / Münchener Helles

Tradisjonell type lys lagerøl som stammer fra Tyskland. Ordet "helles" betyr "lys" på tysk, og ølstilen kjennetegnes av klar, gyllen farge, maltrik, god sødme og lite bitterhet.

Kellerbier

Tysk ufiltrert pilsner med opprinnelse i regionen Franken. Navnet "kellerbier" betyr "kjellerøl" på tysk, noe som refererer til den tradisjonelle lagringsmetoden der ølet ble oppbevart i kalde kjellere. Dette ølet inneholder mer av sin originale bryggegjær, noe som gjør ølet skyet og rikere smak. Kan variere noe i farge fra lyse til litt mørkere.

Hoppy lager / cold IPA

Lagerøl med mye humle, både humlearoma og bitterhet. Ølet er altså brygget med lagergjær og er kaldgjæret men minner mer om IPA i smak og aroma. Det er ingen definisjon eller noe regelverk som bestemmer stilen og disse ølene vil du både finne i hylla for lys lager og i IPA-hylla.

Maibokk / sterk pils / helles bock

En lysere variant av bokkøl. Tradisjonelt brygget på vinteren og lansert på våren. Tydelig maltpreg og normalt høyere alkohol enn vanlig pils.

Mørk lager

Mørk lager har mye til felles med lys lager, men blir brygget på en andel mørkere malt. Dette betyr at ølet får et rikere og mer maltpreget smaksbilde enn den lyse lageren.

Kategorien omfatter blant annet øl som bayer, Vienna lager, bokkøl, kellerbier og dobbelbock. Innenfor de mørke lager-ølene finner du alt fra tørt øl, til øl med tydelig maltsødme.

Kjennetegn på mørk lager

• Klar, middels dyp gyllen, via ravgul, rødbrun til middels dyp brun på farge
• Aroma av malt, kjeks, toffee, toast, lett humlepreg
• Lett til middels fyldig, tørt, eller med hint av sødme fra maltet
• Mørk lager grenser til porter i farge, men porter er nesten alltid overgjæret

Ulik typer mørk lager

Wiener/vienna lager

Gylden, kobberfarget lager med en søtlig, litt karamellaktig smak. Middels fyldig og lite humlebitterhet. Kan variere i farge.

Märzen/Oktoberfestøl

Gylden, mørk gul, nesten rødlig i fargen, med en lett humlesmak og dominerende maltsødme. Middels fyldig.

Münchener dunkel / bayerøl

Mørk brun, gjerne rødlig, med god maltsødme og innslag av karamell. Et fyldig mindre humlepreget øl.

Mørkt tsjekkisk lagerøl

Mørk brun, ofte nesten svart i fargen. Søt og maltrik med en anelse karamell i smaken, og med en enkel humlebitterhet. Middels til kraftig fylde.

Schwarzbier

Som navnet tilsier mørkt brunt, tilnærmet svart i fargen. Minner litt om det mørke tsjekkiske lagerølet, men er tørrere og mindre søtlig i smaken med mer røstet malt. Middels fylde.

Rauchbier

Kan være fra gylden gul til rødlig brun og mørkebrun i fargen. Duft og smak av røkt, søtlig malt har gitt den navnet. Middels bitterhet og middels fylde.

Bokkøl

Bokkøl har en lang historie og kommer opprinnelig fra den tyske byen Einbeck. Byen, som ble en del av Hansaforbundet på 1300-tallet, eksporterte den gang øl i stor stil. Bokkølet har likevel endret seg mye siden da.

I Norge kjenner vi bokkøl som et søtlig, mørkt øl med litt balanserende bitterhet. Det mørke og karamelliserte byggmaltet gir det norske bokkølet preg av brunt sukker, honning og ristede nøtter. Mørkt bokkøl brygges også i Tyskland, men der er lysere varianter også vanlige.

Juleøl

De fleste juleøl er mørke og maltpregede med smak av karamell, tørket frukt og sjokolade. Bryggeriene brygger også juleøl som tøyer strikken og det finnes nesten ingen grenser for hva de kan smake.

Smatter du på et juleøl vil du sannsynligvis kjenne et tydelig maltpreg som minner deg om havrekjeks, mørk karamell, rista nøtter og hint av sjokolade. De fleste er fyldige og har en liten sødme som passer til den rike julematen.

Mesteparten av juleølet fra norske bryggerier etablert før år 2000 er mørkt lagerøl, mens de nyere bryggeriene satser på mørke ales.

Tradisjonen i Norge er å brygge litt mørkere og sterkere øl med litt sødme til jul. For 20 år siden var norsk juleøl mørke lagerøl på mellom 4,5 og 7 prosent.

Les ogsåVerdt å vite om juleøl

Sist oppdatert: 25. februar 2025