Bordeaux, årgang 2016

Skrevet av Per Mæleng og Arnt Egil Nordlien, senior produktsjefer i Vinmonopolet.

Årgang 2016 - blant de beste i moderne tid

Varme, sol ohg regn kom når det var mest behov for det, og 2016 er blitt en fremragende årgang over hele Bordeaux. Den er en mindre sødmefull enn den foregående 2015-årgangen og mindre massiv enn 2009 og 2010. Vinene er friske og presise med flott frukt, god konsentrasjon og moderat alkohol. Årgangen hører til blant de beste i moderne tid. De er klassisk proporsjonerte, som innebærer at de vil appellere både til mellomårgangenes tilhengere og til forbrukere som ønsker seg mer tyngde, vekt og konsentrasjon, mao en meget solid årgang for begge leirer. Det er også produsert en rekke gode tørre hvite viner i 2016. Det hører til sjeldenhetene at både hvite og røde viner lykkes godt i samme årgang i Bordeaux, men det slo altså til i 2016.

Les mer om fransk vin

Bekymringsfull start 

November og desember 2015 var uvanlig varme, solfylte og tørre i Bordeaux. De to månedene rett etter vinhøsten er viktige av tre årsaker. Grunnvannbassenget trenger å etterfylles, minusgrader må til for å ta livet av skadedyr og det er viktig å få beskåret vinstokkene etter at de har gått i vinterdvale. Ingenting av dette skjedde innen utgangen av desember. Det ble med god grunn betraktet som bekymringsfullt. Til gjengjeld ble januar ualminnelig regnfull. Det ble mer enn kompensert for den manglende nedbøren i november og desember. Den resterende delen av senvinteren og tidlig vår ble vekselsvis regnfulle og kjølige, med ytterst få dager under null. Det ble tidlig i mars rapportert om tilløp til begynnende knoppskyting enkelte steder i Bordeaux, i første rekke i Pessac-Léognan og på østre bredd, men de store mengdene vann i grunnen og flere netter med kaldt vær bidro til at knoppskytingen lot vente på seg. Det var en stor lettelse siden knoppskyting tidlig i mars kan være risikofylt på grunn av faren for vårfrost. Alt gikk imidlertid bra denne gang. Knoppskytingen kom først ordentlig i gang tre uker senere, og da var faren for frost adskillig mindre. En varm weekend mot slutten av mars gjorde at knoppskytingen gikk unna på få dager med et jevnt og godt resultat.  

Kald vår

På tross av jevn og god knoppskyting var det liten optimisme å spore i Bordeaux. April og mai fortsatte å være regnfulle og kalde, med enkelte varme dager nå og da mellom kjølige dager og regnskyll. Veksten i vinmarkene gikk langsomt, og forspranget i veksten som følge av den tidlige knoppskytingen, var utjevnet. Én positiv ting i all kulden og regnet var at skuddene var jevnt store, som ville innebære, dersom den resterende delen av vekstsesongen ble god og varm, at avlingen ville få god, jevn modning. Det ville redusere behovet for en omfattende sortering av druene. I motsetning til i regioner som Champagne, Chablis, Sentral-Burgund og store deler av Loire, der frosten 26-27 april fikk katastrofale følger, ble ikke vinmarkene i Bordeaux rammet av vårfrostens ødeleggelser; det skulle først skje den påfølgende 2017-årgangen. Mai fortsatte med samme værforhold som april, selv om dagtemperaturene hadde steget noe. Været var stadig ujevnt og uforutsigbart, med varmt og kaldt vær om hverandre og flere stormer som førte med seg regn og hagl, det siste riktignok i moderate mengder, uten å gjøre nevneverdig skade i vinmarkene. Juni fortsatte med fuktig vær, og det ble tynnet i løvverket for å sikre ventilering og forebygge plantesykdommer. Det ustabile været med varierende temperatur og mye regn var et bekymringsfullt utgangspunkt for den nært forestående blomstringen, men i de første par ukene av juni endret været seg til det varmere med dagtemperaturer på 21-28 grader. Mer enn 80 % av blomstringen fant sted under ideelle forhold i den perioden. Været hadde igjen spilt på parti med årgangen. Og bedre skulle det bli.  

Etterlengtet værskifte

Så kom omsider det etterlengtede værskiftet. Natten til 20 juni skiftet været fra uregelmessig, med varierende temperaturer og hyppig nedbør, til varmt og solfylt. Omsider fikk regionen dagtemperaturer på over 30 grader. Det gode og varme været skulle vise seg å holde frem til vinhøsten, med én og annen regnbyge nå og da som frisket opp vinmarkene. Det som tidlig hadde vært årgangens problem, de store nedbørsmengdene i perioden mellom januar og begynnelsen av juni, ble til stor hjelp i månedene preget av sol og varme. Enkelte eiendommer ble i overkant ivrige etter å fjerne løvverk for å slippe lyset til fordi de trodde nedbøren ville vende tilbake, men det skjedde ikke, og enkelte av eiendommene opplevde tilløp til brent frukt. Det gode og varme været holdt seg, og mellom 20 juni og 13 september falt det mindre enn 20 mm regn i og omkring Bordeaux. Spesielt gunstig var det i denne perioden at Bordeaux opplevde få dager med ekstrem varme. Det gjorde at vinstokkene klarte seg bemerkelsesverdig godt i 85 dager uten nedbør. August hadde to korte perioder med ekstrem varme, og en del yngre vinstokker begynte å slite. Det ble gitt tillatelse til å vanne yngre stokker, og dette i kombinasjon med de store mengdene vann i jorden, medvirket til at vinmarkene klarte seg godt gjennom en varm august.  

Endte med stang inn

Druene begynte nå å skifte farge, og det var berettiget bekymring i regionen for perioden frem til plukking dersom varmen holdt seg. Et par mindre regnbyger bidro til å friske opp vinmarkene, men varmepresset i vinmarkene holdt seg konstant. Så endret været seg plutselig. 13 september gikk temperaturene markant ned fra godt over 30 grader til 20-25 grader. Og viktigst, en betydelig regnbyge la igjen 30-50 mm regn over hele Gironde og bidro til å kjøle ned vinmarkene. Enkelte steder i regionen fortsatte det med mindre byger ennå en stund. Været holdt seg godt og varmt i to uker frem til vinhøsten kom i gang. Vinmarkene vargrønne og friske, og druene var flotte og jevnt modne. Merlot på begge sidene av Gironde ble plukket under perfekte forhold tidlig i oktober. Cabernet sauvignon-avlingen ble plukket under tilsvarende gode forhold mellom midten av oktober og slutten av måneden. 

En primeur

Handel med bordeauxvin skiller seg en del fra salg av vin fra andre regioner. Slottene selger med få unntak ikke vinen sin direkte til konsumenter og vinhandlere, men via negocianter, handelsmenn, som tar seg av markedsføring og salg av vinene. En annen særpreget del av bordeauxmarkedet er handel en primeur, som innebærer å kjøpe vin mens den ligger på fat i påvente av tapping på flaske. Det gjør det mulig for kundene å kjøpe vin tidlig til en gunstigere pris enn når vinen er tappet på flaske. I Norge kjøper Vinmonopolet all vin gjennom norske importører. For å gjøre seg opp en oppfatning av kvaliteten på årgangen og på de enkelte vinene, deltar Vinmonopolets produktsjefer i Spesialutvalget på Bordeauxprodusentenes en primeur-smakinger i april året etter innhøstningen. Her tas avgjørelsen om årgangen er aktuell for innkjøp en primeur og hvilke viner som eventuelt skal kjøpes.

2016-årgangen er kjøpt en primeur

2016-årgangen som slippes denne uken, ble kjøpt en primeur i likhet med årgangene 2009, 2010, 2015 og 2018. Produktsjefene lager anbudsinnbydelser basert på smakinger fra fat før vinene blir gjort tilgjengelige en primeur. I perioden mai og juni slipper slottene priser og tilgjengeliggjør et begrenset kvanta vin gjennom negociantene i Bordeaux. Disse tilbyr vinen til norske importører. Negociantene jobber oftest mot flere norske importører og norske importører kjøper også fra flere negocianter. De norske importørene sender tilbudene videre til Vinmonopolet. Vinene med de beste prisene og best tilgjengelighet blir kjøpt inn. En primeurhandel skjer raskt, ofte i løpet av noen timer for spesielt attraktive eiendommer. På det tidspunktet et slott tilgjengeliggjør vinen, gjelder det å handle raskt. Når det tilbudte volumet er sluttsolgt, vil det ikke lenger være mulig å kjøpe vinene til samme pris. En primeurvinene ankommer Norge etter at vinene er tappet på flaske og selges via ulike salgskanaler.