Alsace er en fascinerende blanding av Frankrike og Tyskland. Dette er tydelig i alt fra maten til språket, arkitekturen og selvfølgelig vinene.
Hvor ligger Alsace?
Området ligger i det nørdøstlige hjørnet av Frankrike. Vosges-fjellene i vest skjermer og skiller dalen fra det øvrige Frankrike, mens elven Rhinen skiller den fra Tyskland og vinregionen Baden i øst.
Alsace ligger ved Rhinens øvre løp og dette har også vært med på å forme vinproduksjonen helt fra begynnelsen. Rhinen var nemlig regionens viktigste transportvei.
Hovedstaden i Alsace er Strasbourg. Regionen har to deler:
- Bas-Rhin i nord, nær Strasbourg
- Haut-Rhin i sør, i de lave skråningene av Vosges-fjellene
De beste vinmarkene har lenge vært assosiert med Haut-Rhin hvor du finner de fleste Grand Cru-vinmarkene - de av topp kvalitet.
Historie
Opp gjennom historien har Alsace skiftet på å høre til Tyskland og Frankrike et utall ganger. Kriger og grensestrider har ridd distriktet siden traktaten i Westfalen gjorde slutt på trettiårskrigen (snl.no) i 1648.
Etter trettiårskrigen kom Alsace under fransk suverenitet, og kongelige kunngjøringer mellom 1662 og 1687 tilbød gratis jord til alle som ville dyrke den. Sveitsere, tyskere, tyrolere og lorrainere strømmet til området. Under den fransk-tyske krigen (snl.no) i 1871 kom området igjen under tysk herredømme, og forble tysk til første verdenskrig tok slutt. Da var området fransk igjen, og Alsace begynte å organisere sine vinmarker i samsvar med det nye, franske AOC-systemet (snl.no).
I 1940 rykket tyskerne inn igjen før organiseringen var ferdig. Først etter annen verdenskrig, da Alsace igjen var fritt – og fransk – kunne arbeidet gjenopptas. I 1962 fikk endelig Alsace AOC-status.
Selv om vindyrkingen i Alsace tilsynelatende startet senere enn andre steder i Frankrike, var vinene fra dette området berømte allerede i middelalderen, da «Vin d’Aussay» ble drukket ved kongelige bord.
Klima
Regionen har kontinentalt klima med kalde vintre og varme somre. Vosges-fjellene beskytter mot de kalde og fuktige nordvestvindene fra Atlanteren som gjør at Alsace har et av de tørreste klimaene i Frankrike. Byen Colmar er Frankrikes tørreste by med 500 mm nedbør i året. En lang varm sommer og solrike høstmåneder gir svært god modning.
Økologisk og biodynamisk
Det tørre klimaet gir lite sykdomspress som gjør det enklere å drive økologisk og biodynamisk her. I 2019 var hele 25 % av vinmarksarealet i Alsace økologisk sertifisert og 5 % biodynamisk sertifisert.
Se listen over sertifiseringer innen bærekraft
5 % høres kanskje ikke mye ut, men det er høyest i Europa. Alsace står for 12,8 % av den biodynamiske dyrkingen i Frankrike - et imponerende tall med tanke på at Alsace bare utgjør 5 % av den totale produksjonen i landet.
Kva betyr økologisk, biodynamisk og naturvin?
Jordsmonn
Jordsmonnet i Alsace er veldig variert, med en mosaikk av geologiske formasjoner. Alsace har mange av sine vinmarker vendt mot sydøst, sør, eller sørvest. Skråningene og åsene består av granitt, kalk, sandstein, leire og vulkansk jordsmonn, mens slettene i stor grad består av løse elveavleiringer av sand og grus.
Navnet på vinmarkene gjenspeiler også ofte jordsmonnet: GC Brand (betyr brent) er en svært varm, sørvendt vinmark med mye granitt,mens Rotenberg (betyr rødt fjell) har kalkoholdig rød leire på grunn av mye jern i jordsmonnet.
Druene og vinene i Alsace
Den viktigste druen er en vi gjerne forbinder med Tyskland, nemlig Riesling, men de klassiske franske som Chardonnay og Pinot Noir er på frammarsj. I Alsace refereres det ofte til De edle druene i Alsace, og de er Riesling, Pinot Gris, Gewürztraminer og Muscat.
Riesling
Riesling fra Alsace skiller seg fra tysk riesling med mer moden frukt, mer fylde og litt høyere alkohol. Mens riesling fra Mosel i Tyskland smaker syrlige grønne epler og lime, smaker Alsace riesling mer av moden gul frukt, som gult eple, fersken og blomst. Det kan best sammenliknes med tysk riesling fra Pfalz. Mens tysk riesling lages med varierende sødmenivå, er riesling fra Alsace nesten alltid tørr.
Riesling utgjør 22 % av all beplantning i regionen, men 60 % av grand cru-vinmarkene er plantet med Riesling.
Pinot Gris
Dette er en den samme druen som Pinot Grigio i Nord-Italia, hvor den stort sett gir lettdrikkelige, friske og relativt enkle viner. Pinot gris fra Alsace er den rake motsetningen, med smak av moden tropisk frukt, blomst, krydder og noe litt jordlig. Du får dem fra de halvtørre til helt tørre vinene.
Gewürztraminer
Dette er en aromatisk drue som gir blomsterduftende viner med relativt lav friskhet, og intens duft av litchi, papaya, rose og krydder. Det er en populær drue til de søte vinene, men lages også som halvtørre og tørre viner. Det er også en økende interesse for oransjevin på denne druen.
Les mer om oransjevin.
Muscat
Dette er en annen aromatisk drue - en av få som også gir vin med druearoma i tillegg til blomster og krydder. Den er mest kjent for søte hvitviner, sterkviner og perlende moscato d’asti, men gir også lette og tørre hvitviner i Alsace.
Pinot Blanc
Dette er den viktigste druen i Cremant d’Alsace, men er også kjent som Weissburgunder i Tyskland. Dette er kanskje en litt undervurdert drue som på sitt beste kan gi friske viner med god munnfølelse og aroma av modne epler og sitrusfrukter, som minner om viner på Chardonnay. Alsace er druens "hjem" i Frankrike, men det er nok i Tyskland druen nyter høyest respekt.
Auxerrois
Heter også Pinot Auxerrois. Hvitvinsdrue fra Alsace som ofte blandes med Pinot Blanc, i AOC Alsace kan en vin med 100% Auxerrois merkes som Pinot Blanc. Vinene får relativt lav friskhet og høstes derfor tidlig. Brukes også ofte i musserende crémant d’alsace.
Sylvaner
Gir tørre, ikke så veldig aromatiske hvitviner, som ofte er friske, av og til litt fete. Har tapt terreng i Alsace og har nå bare 7,5 % av vinmarksarealet. Er ikke tillatt i crémant og kun tillatt i én grand cru-vinmark, noe som kan være grunn til at den er byttet ut med andre druetyper.
Pinot Noir
Den eneste godkjente blå druen i regionen som hovedsakelig brukes i stille og musserende rosévin. Men med økende og til dels astronomiske priser i Burgund, er det flere som satser på rødvin på Pinot Noir. Den lages ofte i to stiler; en lett saftig stil med lys farge og en mørkere, «burgund-stil» med varierende fatpreg. Druen er nylig blitt godkjent i to Grand Cru-vinmarker.
Pinot d’Alsace er en liten raritet. Det er en hvitvin med en gyllen farge som er en blanding av alle Pinot-druene (P. Blanc, P. Gris, P. Noir og Auxxerois).
Chardonnay
Chardonnay er kun tillatt brukt i Crémant d’Alsace AOC, men flere produsenter ser til Burgund og lager endruevin med fat- og bermepreg i samme stil som Burgund. Disse må merkes med generisk Vin du France.
Fatlagret vin uten fatpreg
Det er vanlig å lagre vin på eikefat i Alsace, men det er sjeldent fatpreg på vinene. I Burgund og Bordeaux benytter man gjerne små, nye fat som gir aroma av treverk, kokos, krydder og vanilje til vinen. I Alsace bruker man store gamle fat, kalt foudres. Disse gir lite eller ingen smak og aroma til vinen.
Søte viner i Alsace
Vendanges Tardives kan oversettes til "Sen Høst" og denne vinen blir bare produsert med de 4 edle druene i Alsace (se ovenfor). Druene henger på vinstokken for å tørke ut, noe som naturlig konsentrerer sukkerinnholdet. Noen kan være påvirket av edelråte (botrytis).
Disse vinene er vanligvis søte, selv om noen produsenter velger å fermentere sukkeret i druene helt ut for å lage en tørr, fyldig vin med høyere alkoholinnhold. Vendange Tardives kan være en Alsace AOC eller en Alsace Grand Cru AOC.
Sélection de Grains Nobles indikerer de aller søteste, mest konsentrerte vinene som er laget på druer med edelråte. Den ligner ungarsk Tokaji Aszu eller en Sauternes/Barsac fra Bordeaux. Den må lagres i minst 18 måneder og kan være en Alsace AOC eller en Alsace Grand Cru AOC.
Les mer om edelråte i artikkelen om hvitvinsproduksjon
På etiketten
Å se druetype på etiketten er vi ikke vant til med vin fra Frankrike - det er faktisk ikke lov å sette druen på etiketten i de fleste appelasjonene. Du må vite at Chablis er laget på Chardonnay, Cornas er laget på Syrah og Volnay er laget på Pinot Noir. Her er Alsace unntaket. Kanskje er det tysk innflytelse som er årsaken?
Sødmenivå
Fra 2021-årgangen er det påkrevd med et standarisert sødmenivå på etiketten:
- Tørr (sec): sukkerinnholdet kan ikke overstige 4g/L
- Halvtørr (demi-sec): sukkerinnholdet er mellom 4g/L og 12g/L
- Halvsøt (moelleux): sukkerinnholdet er mellom 12g/L og 45g/L
- Søt (doux): sukkerinnholdet overstiger 45g/L
Tørr riesling
Et forslag ute på høring i 2023 er at all vin merket med Riesling på etiketten må være tørr med under 4 gram sukker pr liter. Vinprodusentene er delt rundt forslaget. Noen mener det er viktig for identiteten til regionen, mens andre mener det vil være umulig å oppnå et så lavt sukkerinnhold på enkelte plasser og i enkelte årganger.
Appellasjonene
Litt forenklet kan man si at det er 3 appellasjoner i Alsace, men sannheten er at det er 837 ulike AOC-er i regionen. Det er nemlig egen appellasjon for hver drue i hver landsby og i hver enkelt vinmark.
Alsace AOC
Etablert i 1962. Utgjør 70 % av produksjonen. Her må man benytte 100 % av druesorten som er nevnt på etiketten, i motsetning til EU-kravet som er 85 %.
Det er tillatt med blandinger i Alsace AOC, men de må merkes som ‘Edelzwicker’, ‘Gentil’ eller eget navn på vinen. Appellasjonen inkluderer hvit-, rosé- og rødvin (rosé og rødvin er laget med 100 % Pinot Noir).
I 2011 ble appellasjonen supplert med med to geografiske navn: Communales (Landsby) og Lieux-dit (spesielt gode vinmarker).
Crémant d’Alsace AOC
Etablert i 1976. Utgjør 25 % av produksjonen, og med 33 millioner flasker i året utgjør det ca halvparten av all cremant-produksjon i Frankrike.
Crémant d’Alsace er den raskest voksende appellasjonen i Alsace, og den er forbeholdt musserende vin. Det må benyttes tradisjonell metode (samme som i Champagne) og minstekravet til lagring på gjærrester i flasken er 9 måneder.
Les om produksjonsmetodene for musserende vin
Det er den eneste appellasjonen i Alsace som tillater Chardonnay-druer, men de vanligste druene er Pinot Blanc, Pinot Gris, Pinot Noir, Auxerois og Riesling. Rosé-cremant lages på 100 % Pinot Noir.
Alsace Grand Cru AOC
Etablert i 1983 basert på en klassifisering av regionens vinmarker gjennomført i 1975. Har vært gjenstand for flere påfølgende revisjoner. Utgjør 5 % av produksjonen.
Det er totalt 51 grand cru-vinmarker - disse regnes som de beste i Alsace. Alsace Grand Cru-vin er – nesten uten unntak – produsert på én enkelt druetype. Dette vil være angitt på etiketten, sammen med navnet på vinmarken hvor druene ble dyrket. De tillatte druetypene har lenge bare vært Riesling, Gewürztraminer, Pinot Gris og Muscat.
Noen få unntak fra denne regelen har dukket opp de siste årene som et resultat av høylytt lobbyvirksomhet av lokale produsenter:
- Vinmarkene Altenberg de Bergheim, Kaefferkopf og Zotzenberg har tillatelse til å produsere blandingsviner, med spesifikke krav til blandingsforhold og druetyper.
- Zotzenberg er den eneste grand cruen som også tillater endruevin på Sylvaner.
- I 2022 ble Hengst og Kirchberg de Barr de første vinmarkene hvor vin på pinot Noir kan merkes som Alsace Grand Cru. Fra 2024-årgangen er også vinmarken Vorbourg også godkjent for pinot noir.
Geissberg er en av de minste grand cruene hvor 4 produsenter dyrker druer på 8,5 hektar mens Schlossberg er størst, med 80 hektar og 40 produsenter.
Ikke alle viner fra Grand Cru-vinmarker er merket med Alsace Grand Cru-appellasjonen. Visse etablerte vinnavn i Alsace er så prestisjetunge at produsentene velger å beholde dem fremfor Grand Cru-tittelen.
Hos Vins Alsace kan du se interaktivt kart og informasjon om alle grand cruene
Mat og vin i Alsace
Choucroute Garnie à l'Alsacienne er en klassisk rett i Alsace; det er surkål med pølser og salt kjøtt, gjerne salt svineknoke. En rik Alsace riesling eller pinot gris er perfekt til en slik rett, som ikke er helt ulik vår juleribbe.
Tarte flambée/Flammkuchen er en regional spesialitet som stammer fra grensetraktene mellom Tyskland og Frankrike, i første rekke Pfalz, Baden og Alsace. Flammkuchen lages av vanlig brøddeig som kjevles ut veldig tynt og bakes over sterk varme, helst i vedovn. Gjerne toppet med ost, løk og bacon. Igjen er det tørr og fyldig riesling som passer best.
Munster er en vasket rødkittost på kumelk. Munster stinker. Dette er en ost du verken greier å gjemme eller glemme i kjøleskapet, men den er ganske mild på smak. Her er det Gewürztraminer som gjelder: aromatisk vin til aromatisk ost. Prøv gjerne en med skallkontakt, altså en oransjevin.
