Vin fra Burgund

Det er ingen vinregion som er mer kompleks enn Burgund. Den har flere appellasjoner enn noen annen region og har mer enn 3000 enkeltprodusenter, noen med bare noen få rader med vinranker. Regionen er et lappeteppe av små vingårder og landsbyer i kontrast til de store slottene i Bordeaux.

Områder i Burgund fra nord til sør

Burgund ligger øst i Frankrike og omfatter noen av verdens mest berømte vinmarker. Burgund kan deles inn i fem hovedområder:

Chablis

Lengst nord er Chablis som en satellitt avskåret fra resten av Burgund. Kjent for sitt kalkrike jordsmonn og friske, mineralske Chardonnay-baserte hvitviner. 

Les mer om Chablis

Côte d'Or (Sentral-Burgund)

Côte de Nuits: Hjem til noen av verdens mest prestisjetunge røde viner på Pinot Noir. De viktigste kommunene er:

• Gevrey-Chambertin
• Chambolle-Musigny
• Vougeot
• Vosne-Romanèe
• Nuits-St-Georges

Côte de Beaune: Kjent for både røde og hvite viner på Pinot moir og Chardonnay. De viktigste kommunene er:

• Aloxe-Corton
• Pommard
• Volnay
• Meursault
• Puligny-Montrachet
• Chassagne-Montrachet

Côte Chalonnaise

Sør for Côte d'Or, kjent for kvalitetsviner i en mer tilgjengelig prisklasse, både røde og hvite viner. De viktigste kommunene er:

• Rully
• Mercurey
• Givry
• Montagny

Les mer om Côte Chalonnaise

Mâconnais

Tilbyr utmerkede hvitviner til en mer tilgjengelig pris enn lenger nord i Burgund. De viktigste kommunene er:

• Pouilly-Fuissé
• Saint-Véran
• Viré-Clessé

Les mer om Mâconnais

Beaujolais

Ligger lengst sør i Burgund, før man kommer til Rhône. Kjent for sine fruktige, lettdrikkelige rødviner på Gamay-druen. Kjent for Beaujolais Nouveau og Cru Beaujolais fra landsbyer som Morgon og Moulin-au-Vent.

Les mer om Beaujolais

Cru i Beaujolais

De beste områdene i Beaujolais kalles cru. I motsetning til lenger nord i Burgund er det ikke snakk om vinmarker, men større områder rundt landsbyer, fjell eller vindmøller, som kan kalles cru. Systemet ligner mer på det vi finner i Champagne. Det er 10 cru beaujolais og det er navnet på den enkelte cru som brukes på etiketten.

Historie

Vinproduksjonen i Burgund kan spores tilbake til romertiden, men det var i middelalderen at regionen virkelig begynte å blomstre. Klostrene, ledet av Cistercienserne og Benediktinerne, etablerte de første organiserte vinmarkene. Disse klostrene spilte en nøkkelrolle i å utvikle forståelsen av hvordan ulike jordsmonn og mikroklimaer påvirker den ferdige vinen.

Munkene dyrket druer for kirken og de aristokratiske hertugene av Burgund. Den franske revolusjonen returnerte vinmarkene til folket. Det franske samfunnet gjennomgikk en lang rekke dyptgripende sosiale, økonomiske og kulturelle endringer fra 1789 og i årene som fulgte.

Revolusjonen endret eierstrukturene i vinmarkene, fra store landeiere - som den lokale adelen og kirken - til mindre landeiere, som etter revolusjonen fikk tilbud om å kjøpe parseller i de eksproprierte, nasjonaliserte vinmarkene. 

Napoleons arvelov

Arveloven ble også innført. Arv skulle fordeles rettferdig på barna. Dette har vært en medvirkende årsak til Burgunds komplekse eierstruktur; en familie kan i generasjoner ha eid en plott eller et lite område av vinmarkene som har gjort det vanskelig å lage kvalitet eller kvantum av vinene. Det gav også muligheter for større negocianter (vinhandlere) som kjøpte opp druer fra ulike eiere innen samme vinmark og laget en vin fra det kjøpte druematerialet.

En særegenhet for Burgund er nettop eierstrukturen. Storparten av eiendommene er eid av private, gjerne små familier bosatt i landsbyene i Côte d’Or og oftest ganske nær parsellene de eier, dyrker og produserer vin fra. Gjennomsnittlig størrelse på en eiendom i Burgund er 8,2 hektar.

Klima og jordsmonn

Regionens klima er kontinentalt, med kalde vintre og relativt varme somre. Det marginale klimaet gjør at druene får lang modningstid, og gir hvite og røde viner i verdensklasse med fokus, nyanser og topptoner. Klimaet, sammen med regionens varierte jordsmonn, spiller en viktig rolle i Burgunds posisjon i verdensmarkedet.

Klimaendringer

Men klimaet, og dermed vinstilen, er i endring. Noen steder er det i ferd med å bli for varmt, mens andre appelasjoner som tidligere ikke var regnet som gode nok, er i ferd med å vise seg fra sin beste side.

Klimaendringene gir også betydelige utfordringer med vårfrost. Hagl forårsaker også lokal skade nesten hvert år, og er et økende problem, spesielt i Côte de Beaune.

Les mer om vårfrost i vinmarkene

Jordsmonnet i Burgund er variert; fra bølgende kalksteinåser i Chablis til granitt i Beaujolais. I Côte d’Or ligger vinmarkene østvendt i slake skråninger, og jordsmonnet er opprinnelig gammel havbunn med avsetninger fra ulike geologiske perioder.

Rødt og hvitt, men også musserende og rosé

Selv om det er hvitvin (60 %) og rødvin (29 %) som er mest anerkjent i Burgund, så lages det en god andel musserende vin - Crémant de Bourgogne (11 %) - og en liten andel rosévin.

Druetyper

Burgund er primært kjent for to druetyper: Pinot Noir for rødvin og Chardonnay for hvitvin. Helt sør, i Beaujolais, er det en helt annen drue som dominerer, og det er Gamay. 

Aligoté er en stadig mer verdsatt druetype som gir flotte hvitviner i Bouzeron i Côte Chalonnaise. I tillegg kan Pinot Gris, Melon de Bourgogne, Pinot Blanc og Sacy brukes i musserende vin (crémant).

Les mer om Chardonnay

Se drueleksikonet

Årganger i Burgund

Årgangsforskjellene er store i Burgund, og det som kan være et godt år for røde burgundere, trenger ikke nødvendigvis å være et stort år for de hvite vinene.

Se årgangstabellene og årgangsbeskrivelsene av Burgund

Høye priser og høy etterspørsel 

Fra å være en lokal vin med en begrenset geografisk utbredelse lokalt i Frankrike og enkelte andre europeiske hovedsteder, har burgundere i løpet av kort tid blitt den mest etterspurte vinmerkevaren i verdensmarkedet. Ingen så for seg dagens etterspørsel og ekstreme priser for bare få år siden. For mange kunder som har kjøpt vinene i mange år, har dagens priser resultert i at de nå har måttet droppe burgundere fra Côte de Nuits eller Côte de Beaune.

Sør for Côte de Beaune finner vi Côte Chalonnaise der både Chardonnay og Pinot Noir dyrkes. Det er økende kvalitet på vinene som produseres fra vinmarker i de fire kommunene Rully, Mercurey, Givry og Montagny, der det i sistnevnte kommune kun lages hvite viner.

Sørøst for Côte Chalonnaise finner vi Mâconnais der noe Gamay og Pinot Noir dyrkes, men majoriteten av vinene er hvite og lages på Chardonnay. Viner fra disse regionene gir i dag viner med økende kvalitet til fortsatt overkommelige priser.