Hvor: Nord-vest i Spania
Vinmarksareal: 11490 hektar
Viktigste druer: Albarinho (53 %), Godello (11 %) og Mencia (10 %)
Appelasjoner:
- Rías Baixas DO
- Ribeiro DO
- Ribeira Sacra DO
- Valdeorras DO
- Monterrei DO
Hvor: Nord-vest i Spania
Vinmarksareal: 11490 hektar
Viktigste druer: Albarinho (53 %), Godello (11 %) og Mencia (10 %)
Appelasjoner:
Galicia har ikke en stor del av Spanias vinmarksareal, der det ligger helt nordvest i landet, men det er absolutt en av de mest spennende spanske regionene. Det er her pilegrimsveien til Santiago de Compostela ender, og da smaker det nok antageligvis godt med en frisk galicisk vin på unike druesorter som Albariño, Godello, Treixadura, Sousão og Mencia.
Området er for så vidt ikke nytt, men var ute av bildet i mange år, da hele området ble helt ødelagt av vinlusen Phylloxera og meldugg på slutten av 1800-tallet. Den spanske borgerkrigen på 30-tallet og påfølgende diktatur frem til 70-tallet satte en virkelig stopper for vinproduksjon i området. Så mye som 90 % av vinmarkene i Ribeira Sacra ble forlatt i denne perioden. Etter at Spania ble med i EU i 1986, har imidlertid Galicia hatt fordel av en massiv tilførsel av midler som har forvandlet vinindustrien, og igjen har vinene herfra kommet i fokus.
Galicia er en av de 17 administrative regionene (kjent som "comunidades autónomas") i Spania. Regionen befinner seg i det nordvestlige hjørnet på den iberiske halvøya, og er eksponert mot Atlanterhavet i vest og mot nord. I sør ligger Portugal, og i øst ligger regionene Asturias og Castilla y León.
Klimaet er mildt og fuktig, et klassisk kystklima med store grønne arealer. Det sies at regionen ligner med på Irland enn Spania. Regionen blir ofte referert til som Spanias "grønne hjørne", og som "landet med to tusen elver"; de fleste av regionens vinmarker ligger i dalene til elven Miño (Minho i Portugal).
Den klimatiske distansen til eksempelvis Rioja og Navarra er enorm. Nedbørsmengden her er tre ganger så stor. Kjølige vinder som blåser inn fra Atlanterhavet drar med seg mye fuktighet og gjør Galicia til en av de våteste delene av Spania. Kystområdene mottar mer enn 1 300 millimeter regn i året.
Heldigvis mottar Galicia også rikelig med solskinn (mer enn 2 000 soltimer i årett). Uten dette ville druene hatt store problemer med å modne.
Består av fem underområder som strekker seg langs Spanias Atlanterhavskyst fra rett sør for Santiago de Compostela til den portugisiske grensen. Området er kjent for sine friske, aromatiske hvitviner.
Alle viner merket med Rías Baixas må inneholde minst 70 % Albariño, resten kan være Treixadura, Torrontes, Loureiro og Caiño Blanco. Det lages 1 % rødvin i Rias Baixas.
Atlanterhavet en nøkkelfaktor for klimaet i Rías Baixas. Store nedbørsmengder, samt tåke og dis fra sjøen, bidrar til det kjølige klimaet.
Ribeiro er en historisk vinregion i Galicia, med vintradisjon som går tilbake til romertiden. Området er spesielt kjent for friske og aromatiske hvitviner, som ofte er blandinger av lokale druesorter som Treixadura, Torrontés, Godello og Albariño. Fire elver - Barbatino, Avia, Arnoia og Miño - møtes her, og terrasserte vinmarker klamrer seg fast til de bratte åssidene.
Ribeira Sacra, som betyr "de hellige breddene", er kjent for sitt dramatiske landskap langs elvene Sil og Miño. Regionen produserer hovedsakelig røde viner, med Mencía som den dominerende druesorten. Her lages ville, kjølige, transparente, saftige og uanstrengte rødviner med både fine topptoner og dybde. På mange måter motvekten til det som folk flest veldig generalisert og tradisjonelt forbinder med spansk rødvin.
Visuelt kan området minne om et vilt og «upolert» småskala-Douro. Terrasserte vinmarker som er helt eller delvis dekket av skog, vitner om tidligere storhetstid. Gjennomsnittsalderen for Ribeira sacras druedyrkere er nå 70 år. Kombinert med at yngre generasjoner velger å flytte inn til byene for et enklere liv til fordel for blodslit i skråninger med 70 % helning, og stadig dårligere tilgang til arbeidskraft under innhøstingen, gjør at mange produsenter bekymrer seg for områdets fremtid.
Valdeorras ligger i den østlige delen av Galicia og er kjent for høykvalitetsviner av Godello og Mencía. Regionen har de senere årene opplevd en renessanse, spesielt med fokus på Godello. Jordsmonnet er variert, med skifer, granitt, kalk og jernholdig leire, noe som gir vinene fra dette området en særegen mineralitet. Klimaet er litt tørrere og varmere enn i andre deler av Galicia, noe som bidrar til god modning av druene.
Monterrei er den nyeste og minst kjente av de fem DO-ene (Denominación de Origen) i Galicia, men den vokser raskt i anerkjennelse. Monterrei ligger sør for Ribeira Sacra og er kjent for både hvite og røde viner. Hvitvinene er ofte laget av Godello og Treixadura, mens røde viner hovedsakelig er basert på Mencía og Tempranillo. Monterrei har et mer kontinentalt klima sammenlignet med de andre galisiske vinregionene, noe som fører til større temperaturforskjeller mellom dag og natt.
Galicia er best kjent for sin Rias Baixas-vin – friske, aromatiske hvitviner laget hovedsakelig på Albarino. Galiciske viner har slående likheter med de fra Minho (spesielt Vinho Verde) rett over grensen i Portugal.
Svært få rødvinsdruer oppnår full modning her, så Galicia produserer hovedsakelig hvitviner, både endrueviner og blandinger. Bortsett fra Albarino er de viktigste grønne druetypene Loureiro, Torrontes, Godello, Treixadura og Caiño Blanco – en galicisk obskuritet ofte forvekslet med Albarino. Røde viner produseres hovedsaklig i varmere innlandsområder – typisk lette i stil og laget av druen Mencia.
Albariño trives på ståltank, og gir aromatiske hvitviner som alltid er friske og fruktige. Smaksrikdommen og aromaene av frukt og blomster kombinert med en slank og frisk stil gjør at det kanskje er Riesling som er den mest nærliggende druen å sammenlikne med blant de store «verdensdruene». Druen har ganske tykt skall, og selv med kort eller ingen skallkontakt kan vinen få et ørlite grep eller litt bitterhet i ettersmaken.
Det tykke skallet kommer godt med i fuktig klima, hvor sopp, råte og andre uhumskheter kan få feste. Kanskje er det hjernen som lurer oss når vi vet at vinmarkene ligger slik til at sjølufta trekker inn, men det er da noe som minner om salt eller mineraler i disse vinene, også.
Det lages også komplekse viner som er fatfermentert og modnet på store, gamle fat.
Valdeorras DO er mindre kjent enn Rias-Baixas, men får stadig mer internasjonal oppmerksomhet. Druen Godello (Gouveio i Portugal) er den hvite protagonisten, og vinene går under navnet "Spanias chablis" grunnet sin høye friskhet og mineralske karakter fra skiferjordsmonn.
Druen gir ofte friske og syrlige hvitviner, som oppleves litt «feite» og runde i munnen. Disker du opp med stekt torsk for eksempel, kan du trygt velge Godello til.
Godello kan variere en del i stil, fra fruktdrevne viner med aromaer av grapefrukt, sitrusskall og tropiske frukttoner, til fatlagrede varianter med smak av sopp, nøtter og krydder. De kjennetegnes ofte med en flott mineralitet og saltaktig ettersmak.
Treixadura (Trajadura i Portugal) er en iberisk hvitvinsdrue som dyrkes nord i Portugal og over grensen i Spania. Den har relativt lav syre og blandes derfor gjerne med friskere druetyper (f.eks. Albariño, Godello). I Galicia er den mest brukt i DO Ribeiro. Smaker av modne epler, pærer og fersken, urter og sitrus. Har ofte god fylde, med en litt oljet tekstur.
Spansk spesialitet dyrket i Ribeira Sacra og Valdeorras (heter Jaen i Portugal). Gir livlige rødviner med både røde og mørke bær med innslag av pepper og urter. De er drikkeklare, men kan også lagres i noen år. Vinene har noe av den samme spenstige og livlige stilen som hvitvinene fra det nordvestlige hjørnet av Spania ofte har. Mencia er også en viktig drue litt lenger øst i Bierzo i Castilla y León.
Opprinnelig østfransk rødvinsdrue, kjent fra regionen Jura, men som har fått økt oppmerksomhet i Galicia. Druen gir friske, relativt faste rødviner med topptoner av blomster og aromaer av røde og mørke bær, og relativt lys farge. Druen dyrkes også i Douro i Portugal under navnet Bastardo, der fruktigheten får et mer modent og av og til litt tørket preg. Den har vært dyrket på den iberiske halvøya i 200 år, men hvordan den har kommet seg fra øst i Frankrike fremstår som et mysterium.
Under 1 % av produksjonen i Rías Baixas er rødvin. Druen Caíño tinto dyrkes her, en rød galicisk vindrue som også dyrkes i Portugals vinregion Vinho Verde, der den er kjent som Borraçal. Syrlige røde og mørke bær, grønne urter og florale topptoner kjennetegner rødvinene fra Rías Baixas.