Av små vinland i verden stiller Libanon sterkt. Med et areal tilsvarende Stor-Oslo og en årsproduksjon på 8-10 millioner liter i året blir Libanon å regne som en dråpe i vinhavet. Til sammenlikning produserer Bordeaux i Frankrike 900 millioner liter. I 1990 var det 7 produsenter i Libanon, i dag er det i overkant av 50.
Geografi og klima
Libanon ligger i Midtøsten og har sin kystlinje lengst øst i Middelhavet. Landet grenser til Israel og Syria. Den libanesiske vinindustrien, i likhet med alt jordbruk i landet, er helt avhengig av arbeidskraft fra Syria.
Les vår rapport om arbeidsvilkår i Libanon
Libanon har 5 vinregioner:
- Bekaadalen
- Nord-Libanon
- Batroun
- Mount Lebanon
- Sør-Libanon
Klimaet i Libanon kan virke for varmt for vinproduksjon av høy kvalitet, men Bekaadalen, hvor det meste av drueproduksjonen foregår, strekker seg fra 900 til 1200 meter over havet. Her er det varme og tørre somre, regnfulle vintre, og fjellene på begge sider av dalen fungerer som et naturlig vanningssystem. Jordsmonnet er variert og består av gammel havbunn med kal, mergel og jern.
Druetyper
Det produseres både rødvin, hvitvin og rosévin i landet. Libanon har to stedegne grønne druertyper:
- Obaideh har ubekreftede relasjoner til chardonnay. Den har høyt sukkerinnhold og relativt lav på syre, og gir viner med aromaer i retning honning og sitron. I tillegg til hvitvin brukes den til det lokale brennevinet arak.
- Merwah har trolig genetiske relasjoner til semillon, enten som foreldredrue eller det kan være en klone.
90 % av druene blir dyrket i Bekaadalen. Internasjonale druetyper som cabernet sauvignon, merlot, cinsault, syrah, grenache, carignan, chardonnay og sauvignon blanc er vanlig.
Les om druene i vårt drueleksikon
Brokete historie
Libanon har en lang og svært komplisert historie. Det hevdes at Libanon var paradiset som Adam og Eva ble drevet ut fra. Libanon har vært underlagt riker som Fønikerne, Egypt, Makedonia (under Alexander den store) og senere ble Libanon en del av Romerriket. Under middelalderen, var Libanon en del av det Osmanske riket.
På midten av 1800-tallet fikk vininproduksjonen i landet ny giv da munker etablerte seg og hentet vinranker fra Algerie.
Den franske påvirkningen i Libanon som i dag tydelig vises gjennom klassisk franske druetyper og vinstiler er historisk betinget. Frankrike intervenerte militært i 1860 og holdt en hånd over manglende styre. Med 50 000 franskmenn stasjonert i landet økte også etterspørselen etter vin og flere vingårder ble etablert.
Familier som tradisjonelt hadde produsert arak, et brennevin som likner ouzo og pastis, begynte å lage vin. Hovedstaden Beirut ble et «Midtøstens Paris», der mat og drikke var en del av det gode livet.
Franskmennene styrte helt fram til 1943 da Libanon ble selvstendig, men freden varte ikke lenge. Den første borgerkrigen brøt ut på 1950-tallet. Den mest alvorlige konflikten var fra 1975 til 1990 hvor vinmakere ble satt i arrest og vinmarker ble okkupert.
Vinguden Bacchus
Men det var ikke franskmennene som brakte vinkulturen til Libanon. Allerede for 5000 år siden eksporterte fønikerne vin fra Libanon til andre land rundt Middelhavet. Tempelet til ære for vinguden Bacchus-Dionysos ligger også i Libanon, i Baalbek nord i Bekaadalen. Det er det største og best bevarte romerske tempelet i verden og som noen hevder kan være stedet der Jesus utførte miraklet med å gjøre vann til vin.
Hva smaker vin fra Libanon?
Geir Salvesen er en av landets mest leste og erfarne vinjournalister. Hans anmeldelse av en libanesisk vin i Aftenposten 2. september 1994 vakte oppsikt med et ualminnelig frodig språk, og den blir fremdeles trukket frem som eksempel på uvanlige aromareferanser:
For en smaksbombe. Fullstappet av sviske, daddel, varmt kjønn og kamelsvette i lukten. Som et dampende harem i heten.
Noen rødviner fra Libanon smaker av varme krydder og tørket frukt som kan minne om en krydret gryte fra Midtøsten. Andre viner har kjølig, fersk frukt av røde og mørke bær, og minner om viner med samme druer fra Rhône og Bordeaux i Frankrike.
