Klima og geografi
Mosel er et av Tysklands – og verdens – nordligste vinområder. Vinmarkene ligger langs den 250 km lange elva Mosel og sideelvene Saar og Ruwer.
Klatresele i vinmarkene
I Mosel finner du noen av de mest ekstreme vinmarkene i verden. Druene dyrkes i bratte skråninger ned mot elven Mosel. Plantene får dermed ekstra sol og lys, både fordi de bratte hengene vender mer av planten mot sola, og fordi sollyset reflekteres fra elven og opp mot vinmarkene.
Innhøstning må skje for hånd. Maskiner er umulig å bruke i de bratte vinmarkene. Derimot er det ikke uvanlig å bruke sikring og klatreseler. I de bratte vinmarkene er det også vanlig med små minivogner som går på en liten skinne. Til disse festes en beholder hvor man kan frakte druene.
Vinmarken Bremmer Calmont i nærheten av byen Bremm har en helling på hele 68* grader og er en av verdens bratteste vinmarker.
Sol, skifer og skrinn jord
Den skrinne jorda inneholder mye skiferstein, som holder på varmen og bidrar til modningen av druene. Elva svinger mye, og det er de sørvendte skråningene som får mest sol og gir de beste druene. Men klimaet her er fortsatt marginalt for vinproduksjon, selv om det har blitt varmere med den globale oppvarmingen.
Det lokale været er ustabilt og spiller fremdeles en stor rolle, årgangsforskjellene kan bli store. Alle disse faktorene, med ustabile værforhold og et utfordrende landskap som krever mye manuelt arbeid, gjør det ekstra kostbart å dyrke druer her.
Hva kjennetegner vinene fra Mosel?
Så langt nord blir den syrefriske druetypen riesling, ekstra syrlig. Vinene fra Mosel har relativt lav alkoholprosent: 7–8 % for viner med sødme og 12–13 % for de helt tørre. Uansett er dette friske, lette, elegante hvitviner med rene, klare aromaer av eple, sitrus og mineraler.
Sødmen i vinene kommer fra druene. De søteste vinene er laget på de mest modne druene. De minst modne druene er de med mest syre.
Tidligere var vinene så syrlige at det var vanlig å ikke gjære vinene fullt ut. Man stoppet gjæringen før alt sukkeret var omdannet til alkohol for å «runde den av» med restsødme. Med klimaendringer og forbedret vitikultur (druedyrkingsprosessen) har syrenivåene blitt lavere, og det lages mer tørr vin der det meste av sukkeret er blitt omdannet til alkohol. Ekstra kjølige årganger kan fremdeles gi svært skarpe, syrlige viner.
Dessertviner
Dessertvin er en spesialitet i området, og andelen søte viner er større her enn i andre deler av Tyskland. Noen av verdens beste søte viner lages i Mosel, og som det meste av riesling-basert vin tåler de gjerne lang lagring. Vinene lages både med og uten edelråte (botrytis).
Les om edelråte i artikkelen om hvordan man lager hvitvin
Les mer om dessertvin
De vanligste druene
Det er druen riesling som er kongen i Mosel med godt over 60 % av druestokkene. På andreplass finner man müller-thurgau med ca 10 %. Den lokale druen elbling innehar tredjeplass, så vidt foran pinot noir, eller spätburgunder som den heter i Tyskland, som opptar 5 % av vinmarkene.
Les mer om tyske vindruer
Underdistrikter i Mosel
Det er totalt seks underområdene i Mosel. Nedenfor ser du de fire mest kjente:
Saar
Totalproduksjon på 750 hektar vinmark der over 90% er riesling. Kjente byer er Wiltingen og Trier. Noen av Tysklands mest kostbare og mest lagringsdyktige viner kommer herfra. Jordsmonnet er dominert av blåskifer som gir mineralske og syrlige viner.
Ruwertal
Rundt 95 % av druene som er plantet her er riesling fordelt på 181 hektar vinmark. De beste vinmarkene ligger i bratte skråninger langs elva Ruwer med sørlig soleksponering. Jordsmonn er preget av rødskifer som kan gi rikere og mer krydra viner, men det finnes også en del blåskifer som i Saar.
Obermosel
Grenser til Moseltor i sør og har forbindelse med Luxembourg. Totalt 720 hektar vinmark. Området strekker seg opp gjennom elvene Saar og Ruwer, men de er skilt ut egne som sub-regioner.
Bernkastel
Største subregionen i Mosel med 5716 hekar vinmark og kjente landsbyer som Ürzig, Wehlen, Piesport, Graach. Her produseres mange av de søte vinene i de bratte vinmarkene. Klimaet er kjølig og de fleste vinene har gjerne litt restsødme og markant syre, selv om det finnes en del tørre varianter.
Gode vinmarker i Bernkastel
Goldtröpchen
En vinmark som består av 65 hektar ved byen Piesporter, Bernkastel. Byen var på 80-tallet mer kjent for masseproduksjon av søt rimelig hvitvin solgt under samme navn som byen og likestilt med blant annet «liebfraumilch». I dag er det knyttet opp mot et knippe kvalitetsprodusenter som har parseller i den gamle romerske vinmarken Goldtröpfchen som på norsk oversettes til gulldråper.
Her er det bratte skråninger med riesling kloner som gjelde. Disse vokser i skråninger med opp mot 70 prosent helling. Og hele området ligger som et stort amfiteater beskyttet fra kalde vinder i nord. Jordsmonn består av skifer og kvarts som magasinerer varme, sammen med sørøstlig eksponering og ekstra refleksjon fra sollys i vannspeilet på elven Mosel. Dette gir god mulighet for fullmodne druer.
Ürziger Würzgarten
En vinmark som ligger ved byen Ürzig på 62 hektar. Som Goldtröpchen er Ürziger Würzgarten (krydderhagen) og formet som et amfiteater med sørøstlig soleksponering. Jordsmonnet har mye rødskifer med et høyere innhold av jerndioksider. Dette gir jorden den røde fargen. Rieslingene herfra har gjerne aroma med mye kryddertoner og tropisk frukt. Gjennomgående god kvalitet med langt lagringspotensiale, høy syre og fruktkonsentrasjon.
Kvalitetsbetegnelser på vin fra Mosel
Det finnes to systemer for å beskrive kvalitetsnivåer og egenskaper for tysk vin. Den ene kalles vinloven fra 1971, eller den nasjonale vinloven. Dette er et system som primært brukes i Tyskland og er basert på andelen sukker i de moste druene, såkalt mostvekt.
Det andre kvalitetshierarkiet er utarbeidet av den private organisasjonen Verband Deutscher Prädikatsweingüter, i dagligtale kalt VDP. Dette kvalitetshierarkiet ligner mer på de systemene vi finner andre steder i verden med regionale viner, landsbyviner og to nivåer for vin fra enkelvinmarker.
I Mosel benyttes en lik klassifikasjon også av den private organisasjonen Bernkasteler Ring. Fra og med 2021 er det tatt grep for at dette kvalitetshierarkiet skal bli en del av den nasjonale vinloven.
Les mer om tyske vinlover i artikkelen om vinlandet Tyskland
I tillegg til de vanlige benevnelsene fra vinloven og VDP, finner du i Mosel noen utbredte, men uoffisielle benevninger for sødmegrad.
Feinherb (lett søtlig) er et uoffisielt begrep som beskriver at en vin ikke er helt tørr og ikke søt. Begrepet erstatter ofte den mindre populære benevnelsen «halbtrocken» (no: halvtørr), og har gjerne 15-25 g/l restsødme. På grunn av høy friskhet kan de fleste utgavene av feinherb brukes som en tørr vin.
Goldkapsel (Gold capsule) er et annet uoffisielt begrep en ofte kan se i Mosel. Noen produsenter velger å gi denne benevningen til de beste søte vinene laget på utvalgte druer. Flaskene selges da med en gullkapsel. Av og til lager produsentene også en ekstra fin seleksjon og tapper denne som Lange Goldkapsel.
Noen vinprodusenter velger i tillegg å bruke et system med stjerner (fra en til tre) på vinene med gullkapsel.
