Vin fra Uruguay

Hvor i all verden?

Vanligvis er det Chile og Argentina vi tenker på når vi snakker om vin fra Sør Amerika, men nå må vi altså ta en ekstra titt på kartet og lære oss litt om «nykommeren» Uruguay.

Som de fleste søramerikanske land har det hatt en noe brokete historie med kolonisering fra spanjoler og portugisere, men landet har vært noenlunde stabilt siden midten av 1850-tallet som en demokratisk republikk. De fleste innbyggere har spanske og italienske forfedre, noe som også vises i vinstil og valg av druetyper.

Klima

Klimatisk er det logisk at dette er et vinland. Det ligger på samme breddegrad som Casablancadalen i Chile, Mendoza i Argentina, Stellenbosch i Sør-Afrika og Margaret River i Australia for å nevne noen.

Det som allikevel påvirker klimaet her mer enn lengdegraden er Atlanterhavet. Vi kjenner flere vinområder med atlanterhavsklima fra Europa, og de gir et godt sammenlikningsgrunnlag. Rias Baixas i Spania eller Vinho Verde i Portugal og til og med Bordeaux er brukt for å beskrive klimaet i noen av Uruguays vinområder.

Det vil altså si at temperaturene holder seg stabilt kjølige på grunn av havets modererende effekt,  men jevnt over er det mer nedbør og høyere temperaturer i Uruguay.

Viktigste vinområder i Uruguay

Det dyrkes vin i 16 av landets 19 departementos (fylker), men de aller fleste vinmarkene i landet ligger i umiddelbar nærhet til landets hovedstad Montevideo. Resten ligger stort sett langs Rio de la Plata som former grensen mot Argentina.

Canelones

Canelones er den viktigste vinregionen og er hjemmet til to tredjedeler av landets vinprodusenter. De fleste av disse er familiedrevne og har boutiquestørrelse. Med et mildt atlantisk klima og bølgende åssider, tilbyr Canelones forfriskende kystbris og fruktbar leirejord som er egnet for vinproduksjon.

Områdets største fordel i løpet av forrige århundre har imidlertid vært nærheten til markedet - det ligger rett utenfor døren til hovedstaden i Montevideo, hvor mer enn en tredjedel av landets befolkning bor. Det finnes et bredt utvalg av druesorter i Canelones, alt fra Nero d’Avola til Pinot Noir.

Det store utvalget av vinstiler gjenspeiler de forskjellige personlige smakene til Uruguays vinfamilier, men fremfor alt er det Tannat som forbindes med området. Druen stortrives i det fruktbare og fuktige klimaet, og er blitt den selve symbolet på landets vinstil.

Maldonado

Den kjøligere kystregionen Maldonado er den nyeste vinregionen i Uruguay, og ingen annen region har opplevd samme grad av investering og utvikling. Maldonado har opplevd rask vekst; mer enn et dusin produsenter er lokalisert der i dag, tiltrukket av skrint, steinete jordsmonn og kjøligere temperaturer som passer for et bredt utvalg av blå og grønne druetyper, inkludert Albariño.

Jordsmonnet er granitt, med grus av forskjellige størrelse, som gir veldig god drenering. Den maritime innflytelsen er enda sterkere her, og de kjølige vindene fra havet reduserer fuktigheten og gir mindre sykdomspress på druene og høy syrlighet i vinene.

Druetyper du kan finne strekker seg fra friske og aromatiske grønne som Albariño, Viognier, Sauvignon Blanc og Riesling, lette blå varianter som Pinot Noir og Sangiovese, til mørkere røde som Cabernet Franc, Merlot og selvfølgelig Tannat.

Andre vinområder

• Lavalleja
• Atlántida
• Rocha
• San José
• Colonia
• Durazno
• Rivera
• Paysandú

Druetyper i Uruguay

Tannat

Sørvestfransk rødvinsdrue som gir kraftige og snerpende, ofte undervurderte viner. Var tidligere svært rustikke og nesten udrikkelige som unge, men moderne produksjonsteknikk og kunnskap i vinmarken gjør de fleste vinene også gode som unge. Siden slutten av 1800 tallet har uruguayanerne trykket druen til sitt bryst, og mer enn en tredjedel av druene i Uruguay er Tannat.

Druen forbindes med viner med mye struktur og en fast munnfølelse. Tannat er tannin. Slik har det i hvert fall vært frem til nå. Bøkene sier at de franske variantene har mye tannin og som regel høy alkohol. Aromatisk er det vanligere å finne flere nyanser av røde bær i tillegg til røyk, krydder og lakris. Det er vanlig å lagre på fat og blande inn små andeler av andre druer for å bryte opp strukturen litt.

I Uruguay er vinene kjent for å ha mye og mørk frukt. Det er mye tannin også i disse vinene, men det lages også viner med lav ekstraksjon og uten bruk av fat, som viser at Tannat også kan være saftig og leskende.

Tannat fikser biffen

Uruguays største eksport er storfekjøtt. De har over 12 millioner kyr, alt frittgående. Og hvis man tenker på Brasil i tillegg, som er største eksportmarkedet for Uruguay og en enda større produsent og forbruksmarked av storfekjøtt, så begynner man å forstå hvorfor en så tanninrik drue ble en så stor suksess her.

Les mer om tannin

Marselan

Marselan er en krysning av de to mer kjente blå druene Cabernet Sauvignon og Grenache, og ble utviklet tidlig på 60-tallet for å dyrkes i Languedoc sør i Frankrike. Den tåler både fukt/råte og tørre perioder godt. Druen er ganske liten, dermed blir det relativt sett mer skall og mindre saftig fruktkjøtt. Og hva kan vi da forvente av vinen? Jo, mørk farge og tydelig snerp. Likevel er de beste Marselan-vinene saftige og livlige, med topptoner av blomster og kjølige urter – og med moden tannin og flere lag av ulike ferske røde og mørke bær.

Albariño

Den friske og relativt aromatiske druen kjenner vi best fra kysten av Spania og Portugal. Med tanke på landets maritime klima, som ligner på det i Galicia og Vinho verde, er det ingen overraskelse at druen trives her, men det var ikke før nylig at Albariño først ble plantet i Uruguay. Druen er en stigende stjerne i Uruguay og en av de raskest voksende variantene for øyeblikket. Albariño er nå oppe i 94 hektar, fra 0 hektar i 2004.

Albariño trives på ståltank, og gir aromatiske hvitviner som alltid er friske og fruktige. Smaksrikdommen og aromaene av frukt og blomster kombinert med en slank og frisk stil gjør at det kanskje er Riesling som er den mest nærliggende druen å sammenlikne med blant de store «verdensdruene».

Druen har ganske tykt skall, og selv med kort eller ingen skallkontakt kan vinen få et ørlite grep eller litt bitterhet i ettersmaken. Det tykke skallet kommer godt med i fuktig klima, hvor sopp, råte og andre uhumskheter kan få feste.

Andre druer

Mange av de italienske innvandrerne fra nord brakte med seg tradisjon for Barbera og Nebbiolo samt en miks av andre grønne og blå druer. Det finnes også en del beplantninger av Petit Verdot, Cabernet Sauvignon og Merlot brukt i blandingsviner. Og selvfølgelig er det noe Pinot Noir, Chardonnay og Sauvignon Blanc som overalt ellers.