I dag lager tyske vinprodusenter matvennlig hvitvin i alle prisklasser. De lager også berømt dessertvin og stadig bedre rødvin og musserende vin.
Det meste av Tysklands vinmarker ligger mellom 49. og 50. breddegrad nord. Det kjølige klimaet gjør at det tidvis kan være en kamp for å modne druene. Fare for frost, dårlig blomstring, meldugg og råte gjør at utbyttet kan variere fra årgang til årgang. Temperaturforskjellene mellom dag og natt under innhøstningen bidrar til friskhet i vinene. Farene ved disse forholdene er selvsagt frost som kan gjøre stor skade i vinmarkene.
Landskapet i de nordligste vinområdene er preget av bratte vinmarker i dalsidene ned mot elvene Rhinen og Mosel med sideelver. Lenger sør er det slakere skråninger. De fleste vinmarkene er solvendte og lyset som reflekteres fra elvene bidrar til at druene kan modnes tilstrekkelig. Moderate temperaturer og en lang vekstsesong gjør at druene kan utvikle komplekse aromaer.
Også i Tyskland påvirkes vinbøndene av den globale oppvarmingen og den økte temperaturen gjør det nødvendig å endre måten arbeidet gjøres i vinmarken.
Les mer om klimaendringer i vinverden
Selv om det produseres stadig mer rødvin, er fortsatt hvitvin den soleklart største vintypen i Tyskland, og blant hvitvinene er Riesling den mest utbredte vindruen. Tørre Rieslinger utgjør nå nesten halvparten av hvitvinsproduksjonen, mot mer beskjedne 16 % i 1985. Men en finner fortsatt mange halvtørre utgaver på druen, og ikke minst dessertviner som av mange regnes som noe av de ypperste i verden.
Riesling er en aromatisk drue. På grunn av klimaet og drueegenskapene er vekstsesongen lang og modningen går langsomt. Riesling gir syrlige og fruktige hvitviner, med rene og klare aromaer av eple og sitrus, kanskje også med toner av tropisk frukt i varmere årganger og områder. Mange beskriver vinene som mineralske, med utviklingsaromaer som kan minne om stein, flint og petroleum.
På rødvinsfronten skjer det mye i Tyskland. Ikke bare bidrar den globale oppvarmingen til at druene kan modnes bedre, men her gjøres det også store fremskritt både i vinmarken og i produksjonsfasen. Bedre tilpassede kloner, optimalisering av plukketidspunktet, og mindre bruk av ny eik har gitt modne, komplekse, mer harmoniske rødviner med mindre utpreget eikepreg.
Aromaene og smakene vil gå mot røde bær, krydder, urter og florale toner. Vinene har høy syrlighet for rødviner, moderate tanniner og alkoholnivå.
Det er en økning i produksjonen av hvitvinsdruene Pinot Gris (Grauburgunder) og Pinot Blanc (Weissburgunder), men også druetyper vi oftere assosierer med Burgund, nemlig Chardonnay og Pinot Noir. Disse druene kan i større grad enn før modnes tilstrekkelig på grunn av økte temperaturer, ny teknologi og kunnskapsutvikling i vinmark- og produksjonsarbeidet.
Les mer om druetypene i tysk vinproduksjon
Sekt er et tysk ord for musserende vin. I likhet med stille vin har størstedelen av produksjonen vært enklere fruktdrevne viner i høyt volum. Sekt selges primært i Tyskland, og etterspørselen etter denne type viner, som oftest er laget på tankmetoden, er stor på det nasjonale markedet. Flere sektprodusenter satser nå på tradisjonell metode med økt fokus på kvalitet.
Les om de ulike metodene for å lage musserende vin
Sekt lages som regel på én drue. Riesling, Chardonnay, Pinot Noir, Silvaner, Pinot Gris og Pinot Blanc er vanligst, men blandingsviner på to eller flere druer forekommer også. Som i Champagne finner en både vintage (årgangsvin) og non-vintage viner (druer fra ulike årganger).
Mosel er en av de nordligste vinregionene og kjent for sine ekstremt bratte vinmarker og for verdens beste søte viner. Det meste av produksjonen kommer fra vinmarker i midten av Mosel rundt landsbyene Piesport, Bernkastel og Wehlen. Vinregionen ligger i mellom regionene Ahr og Nahe, og grenser mot Luxembourg.
De beste vinmarkene ligger i stupbratte skråninger ned mot Mosel-elven. Vinene herfra har gjerne lav alkohol, noe restsødme og strålende syre. Dette gir friske og elegante viner. Riesling er stjerna i regionen, men det er også plantet noe müller-thurgau og pinot noir.
Nahe ligger mellom Mosel og Rheinhessen og vinene kan ofte oppleves som en miks av vinene fra de to regionene. Området har noe mer vinmarksareal enn Rheingau med drøyt 4000 hektar vinmark. Her finner du mange små eiendommer med ulike vekstforutsetninger når det kommer til jordsmonn og beliggenhet.
Generelt er området mildt og tørt. 75% av vinproduksjonen er hvitvin, med Riesling som den dominerende druetypen. Stilmessig vil hvitvinene basert på Riesling ofte ha noe mindre syre og modnere frukt enn de fra Mosel, men ikke like modne og fyldige som de hvitvinene fra Rheingau og Rheinhessen.
Sør og vest for elven Rhinen ligger Rheinhessen, som har det største vinmarksarealet blant Tysklands vinregioner. Deler av området er forholdsvis varmt og ligger beskyttet av blant annet fjellkjeden Taunus.Den indre delen av Rheinhessen, som ligger lenger fra elven er kjøligere og ble tidligere gjerne regnet som for kjølig til å gi modne druer hvert år. Som for Rheingau, bidrar klimaet i dag til å gi viner med noe mer fylde og kropp enn i de kjøligere områdene. Her lages både hvite, rød, rosa og musserende viner. Riesling og Muller-Thurgau er de mest beplantede druene.
Tidligere var området mest kjent for masseproduksjon av enklere konsumvin. Størsteparten av produksjonen er fortsatt i de varme, fruktbare dalførene som er kjent for blant annet Liebfraumilch. Liebfraumilch var opprinnelig en Riesling-basert vin av høy kvalitet fra vinmarken Liebfrauenstift-Kirchenstück i byen Worms i Rheinhessen. Siden ble flaskene med nonnen på i stedet verdenskjent som et symbol på vin laget med større vekt på volum enn kvalitet. Nå er derimot Rheinhessen i økende grad synonymt med tørr og søt Riesling i ypperste verdensklasse.
Rheingau ligger vest for Frankfurt, sørvest i Tyskland og utgjør et kompakt vinområde med noe mer enn 300 hektar. Nesten hele området er en eneste lang sørvendt skråning på nordsiden av Rhinen, hvor vinplantene og druene nyter godt av solas varmende stråler. Det finnes også noe vinmark litt lenger øst langs elven Main. Den ekstra solvarmen bidrar til at druene blir modne nok. Det gir viner med litt mer kropp og fylde enn for eksempel vinene fra kjøligere Mosel.
Rheingau er kjent for viner av høy kvalitet, med Riesling som den dominerende druen. Hele 78 % av all vin i Rheingau lages på Riesling. Historisk var dette området hjemmet til det tyske aristokratiet, så her finner du mange eiendommer som begynner med ordet «Schloss».
Pfalz er grensende mot Frankrike i sør og ligger vest for elva Rhinen. Dette er blant de tørreste, varmeste og mest solfylte vinområdene i landet. Pfalz har det nest største vinmarksarealet i Tyskland.
Det lages flotte hvitviner på Riesling i Pfalz som ofte blir enda fyldigere, med enda modnere fruktkarakter enn i Rheinhessen og Rheingau. Forholdene er også gode for å dyrke rødvinsdruer, særlig på Pinot Noir. På grunn av det varme, solrike og tørre klimaet kan druene modnes tilstrekkelig og alkoholnivåene kommer gjerne over 13 %.
I tillegg til Pinot Noir begynner produksjonen av Chardonnay å ta seg opp, særlig blant den nye generasjonen vinmakere i Pfalz.
Baden ligger sørvest i Tyskland med vulkanske fjell og øst for elven Rhinen. Baden grenser mot Frankrike og på vestsiden, kun et steinkast unna, finner man regionen Alsace. Klimaet er varmere enn i Pfalz og ligner det i Alsace. Baden er faktisk det varmeste og tørreste vinområdet i Tyskland. Området er mest kjent for å lage kanskje Tysklands aller beste rødviner på Pinot Noir. I enkelte trange sidedaler finnes det kjøligere områder som passer for å dyrke Riesling, men det er i stor grad andre druesorter som gjør det best i Baden.
Baden er det fjerde største området i Tyskland med tanke på vinproduksjon, med ikke en ubetydelig hvitvinsproduksjon. Faktisk er nesten 60 % av beplantningen i området hvite druer. Som i Pfalz ser vi en økende interesse blant den nye generasjonen vinmakere for blant annet Chardonnay.
Les om tysk Pinot Noir og vin fra Baden
Nordøst blant Tysklands vinregioner, slyngende som en «w» i formasjon, finner du Franken. Klimaet er mer ekstremt, med varme somre og bitende kalde vintre. Området er spesielt utsatt for vårfrost og jordsmonnet består av forskjellige typer kalkstein.
Over 80 % av plantene består av grønne druer, og foruten Muller-Thurgau er Silvaner den mest plantede druetypen. Dette er kanskje også druen dette området er mest kjent for, i tillegg til den ikoniske runde flaskeformen, kjent som Bocksbeutel. Vest i området, langs stupbratte åskammer, finner en flere anerkjente rødvinsvinmarker. Også Riesling kan gjøre det godt i Franken.
Württemberg har en noe større vinproduksjon enn Mosel. Dette er altså ingen liten vinregion, men mesteparten av denne produksjonen konsumeres i Tyskland og er mindre synlige på eksportmarkedet. Ca 2/3 av produksjonen er rødvin.
I tillegg til Pinot Noir trives druen Lemberger godt i Württemberg og gir rødvin på høyeste kvalitetsnivå. Den meste dyrkede rødvinsdruen er dog Trollinger, som gir lette, aromatiske og særegne rødviner som bør drikkes avkjølt. Riesling trives også i enkelte deler av Württemberg og er den mest plantede hvitvinsdruen.
Samtlige av områdene nedenfor er små i areal og produksjon. Du finner viner også fra disse områdene på Vinmonopolet.
Ahr: Kjent for sine svært bratte og spektakulære vinmarker hvor det produseres rødviner på Pinot Noir.
Mittehrhein: Kjent for hvitviner på Riesling.
Saale-Unstrut: Et av to vinregioner beliggende i gamle øst-Tyskland rundt byen Naumburg. Det kalkholdige jordsmonnet kan gi flotte hvite viner på særlig Silvaner, Pinot Blanc (Weissburgunder) og Riesling.
Sachsen: Det andre av de to vinregionene fra tidligere Øst-Tyskland. En del mindre i størrelse enn Saale-Unstrut, men man finner omtrent samme stil og druer her.
Hessische Bergstrasse: Liten vinregion beliggende på østsiden av Rhinen, øst for Rheinhessen. Spesielt kjent for hvitvin av Riesling og Pinot Gris (Grauburgunder). Stilen ligner den i Rheinhessen.
Regensburger Landwein: Rett øst for byen Regensburg er det et lite område med noen få hektar med vinmark. Det produseres både røde og hvite viner som konsumeres lokalt.
Går vi tilbake til starten av 1900-tallet var tyske hvitviner på Rieslingdruen verdens dyreste viner! Kvaliteten og renomméet var topp. Så kom verdenskrigene som ga store problemer med produksjon og eksportmuligheter. Etter krigene var det behov for restrukturering av samfunnet og vinmarkene. Fokuset var å få fart på økonomien.
Den nasjonale vinloven av 1971 staket ut kursen for den nye tyske vinproduksjonen. Kvalitet ble basert på druenes sukkerinnhold. Det gjorde druer som Müller-Thurgau populære og de ble plantet i stor stil. Disse druene modner forutsigbart fra år til år og kunne produsere store volumer. I tillegg ble det gjort store fremskritt innen infrastruktur og mekanisering som bidro til lavere produksjonskostnader.
Vinene som nå ble produsert var i stor grad rimelige, sødmefulle, fruktige og enkle hvitviner. Disse slo til de grader an i Tyskland og resten av verden. På noen turbulente tiår hadde dermed tysk vin gått fra å være synonymt med endrueviner av høyeste kvalitet som kun de rikeste hadde råd til å drikke, til storproduksjon av rimelige viner for det brede markedet.
Men etter millenniumskiftet endret preferansene seg i både Tyskland og verden for øvrig. Tørre viner av høyere kvalitet økte i etterspørsel og publikum var villig til å betale mer. Samtidig sank etterspørselen etter sødmefulle, enkle og rimelige viner. Eksporten av tysk vin halverte seg fra starten av 2000-tallet til ca 2015, men salgsinntektene gikk kun ned med 25 %. De økte prisene hadde dermed begrenset eksporttapet. Norge var tidlig ute med å omfavne denne trenden, noe som har gjort Norge til et av de viktigste eksportlandene for Tyskland - ikke målt i volum, men i salgsverdi per enhet.
Den gjeldende vinloven i Tyskland stammer fra 1971. Tanken bak denne vinloven var å forenkle tysk vin ovenfor konsumentene ved å beskrive modning på druene og sødme. Vi snakker da primært om hvitvin. Hvorvidt vinloven oppfylte den målsetningen kan diskuteres, men la oss forsøke.
Det fundamentale prinsippet for tyske hvitviner har vært - og fortsetter å være etter 1971 - mostvekt, det vil si sukkernivået i druene når de plukkes. Mostvekt måles i Oechsle (mengden sukker i forhold til vann) og danner grunnlaget for kvalitetspyramiden som innføres med vinloven fra 1971.
Nederst i pyramiden finner du Deutscher Wein og Landwein med lavest Oechsle-verdi. Disse vinene utgjør en begrenset andel som stort sett konsumeres i Tyskland. Lovgivningene for disse kategoriene når det gjelder chaptalisering (tilsetning av sukker under vinens gjæringsprosess for å øke grunnlaget for alkoholdannelse) og drueopphav er vesentlig løsere enn for de to neste kategoriene: Qualitätswein og til slutt Prädikatswein.
Qualitätswein er det nest høyeste kvalitetsnivået. Druene må komme fra 13 definerte kvalitetsregioner. Minimum alkoholnivå er 7 % for å tillate søte viner, men det er ingen øvre grense. Chapitalisering er tillat, men i motsetning til de lavere kvalitetsnivåene, må Qualitätswein gjennomgå sensoriske tester før de slippes på markedet.
Pradikatswein må komme fra bestemte distrikter og chaptalisering er ikke tillatt. Kategorien deles inn i seks underkategorier basert på druenes Oechslevekt:
Druer som angripes av edelråte tørker ut, men beholder sødmen. Disse svært konsentrerte druene brukes gjerne i Beerenauslese og Trockenbeerenauslese. Også Auslese kan av og til inneholde druer med edelråte, men det finnes også varianter som bruker svært søte druer uten edelråte. Vin med edelråte kan kun produseres dersom årgangen tillater en slik utvikling. Dette er ikke noe som skjer hvert år
Les mer om metodene for produksjon av hvitvin
En Kabinett, Spätlese og Auslese kan være søte, eller så kan de gjæres helt eller delvis ut, og bli tørre (trocken), eller halvtørre (halbtrocken). Betegnelsen vil da bli Kabinett Trocken, Spätlese Trocken og Auselese Trocken. Halbtrocken har et litt rufsete rykte, og mange produsenter foretrekker begrepet feinherb på etiketten, men det betyr det samme - altså halvtørr.
Eiswein, Beerenauslese og Trockenbeerenauslese (TBA) vil derimot alltid være søte.
Alt dette gjenspeiles i navnet på vinene, som ofte kan bli lange og kompliserte. Her er et tenkt vinnavn du kunne ha funnet på en etikett:
Weingut Traubenreich Westhofener Kirchspiel Riesling Spätlese Trocken 2015
Forklaringen er som følger:
Weingut Traubenreich (produsentnavn) Westhofener (fra landsbyen) Kirchspiel (vinmarken) Riesling (druen) Spätlese (seint høstede druer) Trocken (tørr) 2015 (årgang)
Puh! Kanskje tar det litt lengre tid å lese et tysk vinnavn, men til gjengjeld sitter du igjen med mye informasjon om vinen.
Verband Deutscher Prädikatsweingüter (VDP) er en av de eldste nasjonale organisasjonene for kvalitetsvin noe sted i verden. VDP ble startet i 1910 for å promotere kvalitetsvin og sette søkelys på naturlig vin. I denne sammenheng betydde naturlig å ikke chaptalisere.
Medlemmene forplikter seg til en streng og selvpålagt kvalitetsstandard som er mer omfattende enn den nasjonale vinloven fra 1971. Bakgrunnen er svakheten ved vinloven: manglende kvalitetskategorier for vinmarkene. Dersom en ikke var godt innsatt i tyske vinmarker var det umulig for en kunde å skille mellom en høykvalitetsvin fra en enkeltvinmark (Einzellagen) og en vin fra mange flere ulike vinmarker (Grosslagen) i samme kommune.
I dag har VDP samlet så å si alle av Tysklands beste vinprodusenter fra alle de vinproduserende regionene. I 1999 gjorde organisasjonen en undersøkelse blant medlemmene der de definerte hvilke vinmarker som hører inn under tre ulike kvalitetsbetegnelser. I 2012 ble disse revidert og endret til Erste Lage og Grosse Lage, tilsvarende Premier og Grand cru i det franske systemet. Tørr vin fra en Grosse Lage-vinmark kalles Grosses Gewächs, og flaskene merkes GG.
I dag har VDP samlet mange av Tysklands beste vinprodusenter fra alle de vinproduserende regionene. I 1999 gjorde organisasjonen en undersøkelse blant medlemmene der de definerte hvilke vinmarker som hører inn under tre ulike kvalitetsbetegnelser. I 2012 ble disse revidert og endret til Erste Lage og Grosse Lage, tilsvarende Premier og Grand cru i det franske systemet.
Fra og med 2021 så har termene Erstes Gewächs og Grosses Gewächsblitt del av den offisielle tyske vinloven. Det gjenstår å se hvordan disse nye klassifikasjonene blir i praksis.
De to nederste kategoriene i denne pyramiden er VDP Gutswein (regionalvin) og VDP Ortswein (kommunevin).
