Skrukork vs naturkork

Tekst: Tom Tyrihjell, leder fagkommunikasjon
Illustrasjon: Børge Bredenbekk/byHands 
Først publisert i Vinbladet 2020-2

Vin med skrukork

Skrukorken har blitt godt mottatt i Norge. Den er lett å åpne og lukke. Den holder vinen ung, og vi slipper korka vin. Men den har også kvalt en rekke viner. 

Men vi var ikke først ute. I Australia begynte de for 20 år siden. I dag er 80 prosent av vinene deres tappet med skrukork. New Zealand skrur det enda mer til. Her er tallet 95 prosent.

Da noen kollegaer av meg var der for noen år siden, opplevde de noe selsomt. Den unge vinkelneren visste ikke hvordan hun skulle åpne en flaske med naturkork. Hun visste ikke hva en vinopptrekker var, og måtte til slutt få hjelp av en eldre kollega.  

Skrukorken har revolusjonert vinverdenen, men dette hadde en trang fødsel. I 2001 tappet australske forskere samme vin med 14 ulike korktyper. Disse ble åpnet etter 21 måneder og viste at skrukorken bevarte de unge, friske fruktaromaene i vinen klart best.

Gummi og promp

Men det var noe annet der som ikke var så godt, som minnet om gummi, promp eller noe råttent. Dette var begynnelsen på debatten om vin og reduktivitet som du kan lese mer om senere i artikkelen.  

Skrukorken kommer i mange farger og utforminger. Den skal være lett å åpne og lukke og holde vinen tett både før og etter. Det er fôret øverst på innsiden av korken som er avgjørende for hvor mye luft som slipper inn eller ut av flasken.

Fram til 2013 var det stort sett to typer fôr å velge mellom til skrukorken: Sarnex og Tin-Saran. Den siste er nesten helt tett og har vært den mest brukte i Australia og New Zealand. Og dette var en av grunnene til at de første vinene under skrukork fikk dette stinkende preget.

I dag finnes det flere typer fôr å velge mellom til skrukorken. Det gjør det mulig for vinmakeren å velge en skrukork som passer både vinstilen og den utviklingen vinen skal ha på flaske. Skrukorken er blitt en verdig konkurrent til naturkorken.  

Naturkork

Naturkork har vært brukt til å holde vinflaskene tette siden 1700-tallet. Mange vinprodusenter og vindrikkere foretrekker fortsatt denne, spesielt for de dyrere vinene.

Naturkork lages av barken fra eiketreet. De fleste trærne finnes i Portugal og Spania, men Italia, Tunisia og Marokko har også sine korktrær. Det tar 40 år før en nyplantet korkeik har bark som kan «høstes», og dette kan kun gjøres hvert niende år, så tilgangen på naturkorker er begrenset. Det har ført til utviklingen av nye korktyper.  

Globalt brukes det mest barkebasert kork. Hele 70 prosent av verdens vinflasker er forseglet med enten naturkork eller teknisk kork (små biter av naturkork agglomereres, eller limes sammen, til en flaskekork). De resterende 30 prosentene har skrukork eller syntetisk kork.

Kulturelle forskjeller

Det er fortsatt uenighet og kulturelle forskjeller knyttet til skrukorken. Men den er kommet for å bli. Heldigvis. Skrukorken gir færre vinfeil, flaskene kan lagres både stående og liggende.

Den er perfekt for fruktige viner som skal drikkes unge, og den bevarer fruktigheten bedre i vin som lagres. Og det setter noen pris på, andre liker bedre de aromaene som dannes når vinen lagres med naturkork. 

Mann smaker vin med skrukork blindt 

Anders Stueland, som mange av dere kjenner fra Vinbladets artikler og Vinmonopolets podkast, er en erfaren vinsmaker.

Jeg serverte ham åtte vellagrede viner. Syv var med skrukork og én var med naturkork. Det var tre hvitviner og fem rødviner med. 

Anders sin oppgave var å sette alder på vinen. Anders antok ut fra vinenes lukt og smak at syv av dem var mellom seks og elleve år yngre enn de egentlig var. På vinen med naturkork bommet han bare med ett år.

Denne lille, uformelle testen bekreftes av andre tester og erfaringer med å lagre vin med skrukork. De holder seg unge lenger – eller utvikler lagringsaromaer saktere om man vil.

Vi må ta et forbehold om at alle korktyper kommer i flere varianter, men generelt sett bør vi forvente en saktere utvikling for vin med skrukork enn for de med naturkork.  

Hvor mye luft slipper korken inn?  

OTR (oxygen transmission rate) er et mål på hvor mye oksygen korken slipper inn. For vin på glassflaske er korken eneste kilde til oksygen.   

Ulike typer vinkorker og hvor mye oksygen de slipper inn, fra minst til mest 

1. Glasskork – helt tett 
2. Skrukork – svært lav til lav og stabil oksygentilgang 
3. Agglomerert/teknisk kork – lav til moderat oksygentilgang, lavere enn naturkork 
4. Naturkork – men varierer mye med type kork som er brukt 
5. Syntetisk kork – slipper inn moderat til mye oksygen  

I dag kan vinprodusenten velge ulik OTR på de fleste korker til­passet vinstil og vinmaking. 

• Lav OTR er egnet for å bevare unge, friske og fruktige aromaer i vinen, men kan føre til reduktive aromaer som mais, kål, salt lakris, rå potet, kjøtt.  
• Moderat OTR kan føre til aromaer av kokte og sylta bær. 
• Høy OTR kan føre til at vinene blir oksidert. 

Luft og vin - les om reduktivitet og oksidasjon i vinproduksjonen