Verdt å vite om prosecco

Hvordan lages prosecco?

Nesten all prosecco blir laget ved å gjære vinen med kultivert gjær på temperaturkontrollerte ståltanker, kalt autoklaver. Disse tankene holder på kullsyren fra gjæringen slik at den følger med vinen når den tappes på flaske. Slik får produsenten bobler i vinen uten å måtte gå veien om den kostbare og tidkrevende annengangsgjæringen i flasken som champagne og cava går gjennom.

Metoden med autoklaver kalles martinotti-metoden etter den smarte italieneren som tok patent på metoden i 1895. Senere videreutviklet franskmannen Eugène Charmat det hele og på fransk heter det charmat-metoden.

Fordelen med martinotti-metoden er at vinen blir tydelig fruktig. Det er også en effektiv måte å lage musserende vin.

Les mer om produksjon av musserende vin

Hvilke druer brukes i prosecco?

All prosecco må være basert på minst 85 % glera. Dette er druen som for ikke mange år siden gikk under navnet prosecco. Men det ble litt rart å ha en vin med samme navn som druen. Dessuten kunne alle bruke druenavnet Prosecco på etiketten. Det ville ikke produsentene av prosecco ha noe av. Så da byttet druen navn.

Rosévarianten av prosecco er relativt nytt og så dagens lys fra 2019-årgangen. Her må det være 10-15 % pinot noir i tillegg til 85 % glera.

Ulike stiler av prosecco

Vanlig prosecco

Kjenner du den liflige duften av pæredrops, fersken og litt blomster og sitron? Da har du nok en både typisk og vanlig prosecco i glasset. Nesten all prosecco smaker slik og dette er viner som alle har gått gjennom martinotti-metoden. Vanlig prosecco kan komme fra den flate og store DOC-sonen eller fra de mindre og mer kuperte DOCG-sonene.

Col fondo – uvanlig prosecco

Noen få produsenter lager prosecco slik den ble laget i gamle dager. Metoden er enkel og er den samme som blir brukt for pet-nat ellers i verden.

En vin som ikke er gjæret ferdig blir tappet på flasker. Når gjæren spiser opp det som er igjen av sukker, lager den bobler som blir på flasken.

Dagens produksjon av col fondo er veldig liten sammenlignet med vanlig prosecco. Men interessen for disse vinene har økt veldig med interessen for annen pet-nat. Col fondo (betyr på bunnen) kan også merkes som Sui Lieviti (med gjær).

Col fondo har bunnfall av gjærrester på flaska og den smaker ikke like fruktig som vanlig prosecco. Til gjengjeld kan den være mer kompleks med hint av sopp, brød og tørkede urter i tillegg til en fruktighet som minner om sitron og sitronskall.

Du kan velge å vende flaska slik at du får med bunnfallet og vinen blir skyet eller du kan drikke den klar. Drikker du vinen sporco (skitten), som italienerne kaller det, så virker vinen fyldigere, men mindre fruktig.

Rosé prosecco

Som vanlig prosecco, men det må være 10-15 % pinot noir som gir en lys rosa farge. Rosé prosecco må betegnes med årgang.

Prosecco laget som champagne?

Ja, det er mulig å la en prosecco annengangsgjære på flaske, men det er ikke vanlig. På etiketten vil det da stå metodo classico (tradisjonell metode).

Hvordan smaker en prosecco?

Prosecco har bobler, men den prøver ikke å være som en champagne. Det er den tydelige og ukompliserte fruktigheten som er godfoten til prosecco. Og det er vel derfor den har blitt så populær.

I prosecco er det ingen utfordrende og rare aromaer som minner om brøddeig, honning, nøtter og kjellerepler. Nei, prosecco har noe som moderne mennesker er vant til å forholde seg til - enten det er lukten av sjampo, smågodt eller duftlys.

God eller dårlig prosecco

Om vi prøver å ta prosecco for hva den er, så tenker vi at en god prosecco skal ha en tydelig fruktighet som skal være fersk. Fruktigheten kan godt ha et preg av drops, men det må være noe som minner om naturlig frukt der også.

I tillegg vil vi gjerne ha litt topptoner. Det vil si noen mer luftige og lette aromaer, enten det er litt friske urter, sitronskall eller blomster. I munnen kan den variere i sødme, men syrligheten skal være på plass så vinen blir livlig.

En mindre god prosecco har diffus fruktighet. Kjenner vi hint av våt papp eller tørt gress er vi ikke så fornøyd.

Pris og kvalitet

Det er lett å finne prosecco som har den typiske prosecco-fruktigheten. Slik prosecco behøver ikke å koste mye eller komme fra prestisjeområdene med DOCG-status. Fagavdelingen til Vinmonopolet har smakt ganske mange proseccoer. Både dyre og billige, vin fra skråninger og vin fra flatlandet, vin på gullflasker og vin på vanlige flasker. Selv om kvaliteten varierte fant vi ingen klar sammenheng mellom status/pris og kvalitet.

Sukker i prosecco

Det er vanlig med litt restsukker i prosecco. Ikke la deg lure av ord som dry eller brut om du vil ha en knusktørr vin. Merkingen av sødme i prosecco følger EU sine regler for vin med bobler.

• Dry = 17-32 gram sukker per liter
• Extra dry = 12-17 gram sukker per liter
• Brut = 0-12 gram sukker per liter
• Extra brut = 0-6 gram sukker per liter

Prosecco og mat

Synes du prosecco er godt? Da er det større sjanse for at du synes det passer til maten. For andre kan fruktigheten i vanlig prosecco bli litt voldsom - spesielt til sarte retter av skalldyr og fisk. 

Prosecco i cocktails

Prosecco er blitt veldig ppopulært som blandevann i drinker. fruktigheten og litt sødme går godt til bitter amaro.

Italian spritz

• 1 del italiensk bitter med smak av appelsin/sitrus
• 3 deler prosecco
• litt soda/kullsyrevann
• Is og skiver av appelsin

Hugo

• 1 del hylleblomstlikør 
• (evt gin og hylleblomstsaft)
• 2 deler prosecco 
• 1 del soda/kullsyrevann
• Is, limebåter og mynte

Negroni Sbagliato

• 3 cl italiensk bitter
• 3 cl vermut, søt
• topp opp med prosecco
• appelsin til pynt

Vanvittig økning i produksjon

I 2008 ble det produsert 150 millioner flasker med prosecco. 10 år seinere var produksjonen oppe i 600 millioner flasker! Til sammenligning ble det produsert 360 millioner flasker med champagne i 2018.

De klassifiserte områdene for prosecco

DOC Prosecco

Størst, i både produksjon og areal, er DOC Prosecco. DOC-sonen brer seg ut over både Veneto og Friuli i øst. Totalt er det 23 300 hektar med vinmarker og årsproduksjonen er på over 300 millioner flasker. Ett hektar er omtrent en fotballbane.

DOC Prosecco Treviso og DOC Prosecco Trieste

Innenfor DOC Prosecco er finnes det to underområder som begge ligger i Veneto. Til sammen har disse to områdene en årsproduksjon på 154 millioner flasker.

Opp i høyden og opp i hierarkiet

Nord for elvesletten i Veneto ligger det områder med åser og skråninger som strekker seg mot Dolomittene - fjellområdet enda lenger nord. Her finner du to områder som er vurdert til DOCG-status. Vinmarkene kan ligge fra 100 til 500 meter over havet og i disse skråningene skjer alt for hånd.

DOCG Prosecco di Conegliano Valdobbiadene

Conegliano Valdobbiadene fikk DOC-status allerede i 1969 og ble oppgradert til DOCG i 2009. Mye av proseccoen som blir solgt i Norge kommer fra dette området som huser om lag 6860 hektar med vinmarker og produserer 95 millioner flasker i året. Innenfor dette området finner du også noen mindre områder som kan sette navnet sitt på etiketten. Ikke så ulikt premier og grand cru, slik du kjenner det fra Frankrike. Maksutbytte er 13,5 tonn per hektar.

DOCG Asolo Prosecco

Et mindre og litt ukjent område sørvest for Valdobbiadene. Området var tidlig ute med å tappe helt tørre viner. Årsproduksjon er på 12,3 millioner flasker og det er totalt 1783 hektar med vinmarker.

DOCG Prosecco di Conegliano Valdobbiadene Superiore Rive

Rive er betegnelsen for de beste vinmarkene eller skråningene i Valdobbiadene. Det er 43 slike river på til sammen 249 hektar og navnet den enkelte settes på etiketten. Maksutbytte er 13 tonn per hektar. Årsproduksjonen er omtrent 1,9 millioner flasker. Minst 11,5 prosent alkohol.

DOCG Valdobbiadene Superiore Cartizze

Indrefileten i Valdobbiadene er et parti med bratte skråninger som kalles Cartizze. De 107 hektarene produserer 1,4 millioner flasker og maksutbytte er 12 tonn per hektar. Vinen skal holde minst 11,5 prosent alkohol. Merkelig nok har det vært en tradisjon for å tappe Cartizze med en del restsukker. Om du har lyst til å kjøpe deg et stykke av Cartizze må du punge ut med nær 20 millioner kroner per hektar. Dette er nemlig en av dyreste vinmarkene i Italia.