Hvordan lages rosévin?
Rosévin lages som regel på rødvinsdruer, til og med druer som vanligvis gir kraftige rødviner med mye farge, fylde og tannin, som nebbiolo, syrah, grenache og carménère. Og de masereres. Smak og aroma trekkes ut fra drueskallene, og litt farge. Overgangen fra lett rødvin til mørk rosévin er ikke alltid like synlig, som med klassikeren Tavel.
Les mer om hvordan rosévin lages
Hva smaker rosévin?
Smaker det røde bær av rosévin? Fargen på vinen kan få oss ti tenke på aromaer i retning markjordbær, rips, rabarbra og brinebær, men rosévin smaker som regel mer som en hvitvin. Lite fylde, ikke noe eller bare litt tannin, og god friskhet. Aromaer som sitrus, eple, pære og fersken er vanlig. De mørkere rosevinene kan dog få aromaer av lyse røde bær.
Mye av aromaene i vin oppstår under gjæringen, og det gjelder i særlig grad for rosévin. Gjærstammer og temperatur under gjæringen påvirker den ferdige vinen i stor grad. Rosévin gjæres vanligvis på lav temperatur (12-16 ⁰C). Det skal sørge for en fruktig stil i vinen, og har ikke som mål å gjøre vinen kompleks. Slike kaldgjæringsaromaer kan minne om pære og drops. Dette preget fremheves ved å velge gjærstammer som skal gi en tydelig og enkel fruktighet. Enkel og smågodtaktig fruktighet er derfor noe vi må forvente i rosévin, men aromaene skal være tydelige og fokuserte.
Druetype og klima spiller også inn på både frukt og smak. I produksjonsprosessen brukes stort sett ståltanker og vinen tappes gjerne med skrukork for å fremheve og bevare mest mulig ung, delikat fruktighet.
Matvennlige viner
Flere kvalitetsbevisste produsenter lager nå rosévin, og vintypen har begynt å dukke opp på gode restauranters vinkart. Rosévin passer ikke bare til rosa mat som reker og laks. Dette er matvennlig viner, spesielt til lette vår- og sommerretter som salater og fingermat. De mer smaksrike vinene er gode til spekemat, gazpacho og lyst kjøtt som svin og kylling.
Områder og rosévinstiler
Frankrike
Provence
Rosévin er en kategori i høy vekst. Provence har virkelig etablert seg i det norske markedet som et kvalitetsvinområde, og vinene er kjente som perfekte sommerviner, med delikat farge og lys frukt i aromabilde. Mye rosevin fra Provence kan minne om fruktig hvitvin i stil, men det lages også kraftigere roséviner og gjerne med litt fartpreg på druen tibouren.
Mat: Salater og aperitif
Tavel
Ute i verden er mørkere rosévin en trend, og det er også interesse for dette I Norge. Tavel er en få områder hvor det kun er lov å lage rosévin. Tavel ligger i Sør-Rhône, et stykke opp mellom Marseille og Montpellier. Det er ikke lov å lage rosé ved å blande rødvin og hvitvin i Frankrike, men man kan blande rødvins- og hvitvinsdruer og la dem gjære sammen. I Tavel rosé er det lov å bruke ni ulike druetyper, som de røde druene Syrah, Grenache, Mourvedre, og de grønne Bourboulenc og Picpoul. Grenache må utgjøre mellom 30 og 60 prosent av blandingen. Vinene er tørre, og har mer fylde og smak enn andre roséviner.
Mat: Grillmat
Rosé Des Riceys
Denne rosévinen lages i Champagne, men er en stille vin, altså uten bobler. Vinen er både på farge og stilmessig mer som en lett rødvin. Den har noe mer snerp enn mye annen rosévin og smaker som en lett rød burgunder som har blitt lagret i noen år. Kritikere av denne typen rosé synes den er for lik rødvin, og at vinen bare er et biprodukt av rødvinsproduksjonen, ikke egentlig en rosévin. De som elsker denne uvanlige rosévinen, verdsetter den derimot nettopp for at den har mer farge og smak enn annen rosévin.
Italia
Piemonte
Rosévin fra Nord-Piemonte er populært. Produsentene i regionen Langhe kan også lage gode Nebbiolo-baserte roséviner. Regionen har markert seg som produsent av roséviner i høyere kvalitessjikt på druen som ellers brukes til Barolo og Barberesco. Litt fasthet, litt skinkepreg, gode matviner.
Mat: Vitello tonnato og antipasti
Tyskland
Høy kvalitet på BiB er ikke lenger uvanlig, heller ikke for rosévin. Tysk rosévin er veldig populært for tiden. Mange av topprodusentene lager rosévin, og de kan sin Spätburgunder (Pinot Noir).
Weissherbst
95% av en blå drue, ofte Spätburgunder (Pinot Noir). Druetype må oppgis på etikett. Druene presses umiddelbart, så her er det ingen maserasjon/skallkontakt, og resultat er en lys, blekrosa rosévin. Det er lov å tilsette 5% rødvin for å gi vinen en dypere farge, men dette gjøres sjelden, da det er de lyse vinene som er mest populære.
Mat: aperitiff, reker, snack
Østerrike
Schilcher
En klassisk rosevin fra Østerrike er Schilcher. Frisk rosé, veldig frisk, fra Steiermark. Smaker av røde bær, nesle, rabarbra, stikkelsbær og andre grønne, friske ting. Rosévinens svar på sauvignon blanc. Lages på druen Blauer Wildbacher.
Mat: makrell, salat, spekemat
Spania
Rijoa Rosado Gran Reserva
I Rioja lages rosévin i mange stiler, men det som klart skiller seg ut er gran reserva. Som med rødvin er det krav til lang lagring i fat og vinene slippes ikke på markedet før de gjerne er 10 år gamle. Dette gir roseviner i en helt annen stil enn vi er vant med, her er det ikke ungdommelig frukt og delikate aromaer, men tørked frukt, høstløv, krydder og fat.
Mat: Lagrede oster og lagret spekeskinke, vilt med soppsaus.
