Avgjørelser i Klagenemnda 2018

Saken gjaldt klage over Vinmonopolets beslutning om strykning av produkt i basisutvalget. Klagers anførsel om utsolgtgrad var for høy fordi butikkene selvforskyldt hadde skapt utsolgtgraden første ikke fram.

Saka gjaldt klage over vedtak om å slette produkt frå basisutvalet. Klagar hevda at måleperioden måtte endrast på grunn av leveringsproblem som følje av maskinhavari på tapperiet. Klaga førte ikke fram. Maskinhavariet ga ikke grunnlag for å endre måleperioden i medhald av innkjøpsreglementet punkt 3.1. tredje ledd.

Saken gjaldt heving av kjøp. Klager gjorde gjeldende at grossisten som følge av en misforståelse fra produsentens side hadde oppgitt «Vini Caccin» som tilvirker av vinen som skulle leveres, mens det korrekte skulle være «Vini caccin/Vallebelbo». Klager gjorde gjeldende at det ikke var grunnlag for heving fordi produktet fra tilvirker Vallebelbo oppfylte alle kravene i anbudsinnbydelsen, og var identisk med produktet som var i salg i butikk. Nemnda kom til at Vinmonopolet hadde sannsynliggjort at produktet som ble levert til butikk var et annet enn det som var oppgitt i tilbudet og som var levert til prøving i sensorisk prøveinstans.

Saken gjaldt beslutning om strykning av produkt fra basisutvalget. Klager gjorde gjeldende at det var sannsynlig at distribusjon av produktet var lavere enn den skulle være fordi produktet hadde vært utsolgt i deler av måleperioden. Dette var en følge av at overgang fra tapping på 0,5 til tapping på 0,33 literflasker tok tid og at Vinmonopolet ikke fikk beskjed så snart ny flaskestørrelse fra tilgjengelig for bestilling og salg. Klagenemnda kom til at det ikke var grunnlag for å oppheve beslutningen.

Saken gjaldt klage over beslutning om sortimentsjustering hvor produktet Koskenkorva Peach ble flyttet fra kategori 3 til kategori 4. Klagen førte ikke fram. Nemnda bemerket at det hørte under Vinmonopolets forretningsmessige skjønn å fastsette sortiment. Nemnda kunne ikke se at anvendelsen av den fastsatte metoden for sortimentsjustering førte til en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling.

Saken gjaldt vedtak om strykning av produkt i basisutvalget. Klager gjorde gjeldende at fastsettelse av styringstall var påvirket av at et konkurrerende produkt med urette var plassert i samme segment som klagers produkt. Det ble anført at endringen av styringstallet og resultatet av salgsmålingene ikke ga tilstrekkelig forutberegnelighet for om produktet var i en utsatt posisjon. Vinmonopolet påstod prinsipalt at klagen måtte avvises som for sent fremsatt. Påstand om avvisning ikke tatt til følge under henvisning til den forutgående korrespondansen mellom klager og Vinmonopolet før klager etter fristens utløp formelt bekreftet at vedtaket ble påklaget. Nemnda kom til at klagen ikke kunne føre fram. Fastsettelse av styringstall hører under Vinmonopolets skjønn, og dette kan som utgangspunkt ikke prøves av nemnda. Det var i dette tilfeller ikke grunnlag for å sette til side skjønnsutøvelsen på grunn av usaklig eller urimelig forskjellsbehandling.

Saken gjaldt klage over Vinmonopolets vurdering av tilbud som innkom i anbudskonkurranse. Klager gjorde gjeldende at Vinmonopolet skulle lagt større vekt på at klagers produkt hadde best kvalitet. Klagen førte ikke fram. Nemnda bemerket at det var adgang til å legge avgjørende vekt på pris når hovedmålgruppen var den prisbevisste og det ikke var en betydelig forskjell i pris.

Saken gjaldt klage over Vinmonopolets beslutning om strykning av produkt i basisutvalget. Klagers anførsel om at utsolgtgrad var for høy fordi butikkene selvforskyldt hadde skapt utsolgtgraden førte ikke frem. Nemnda bemerket at en utsolgtsituasjon i seg selvikke uten videre ga grunnlag for å sette til side en avgjørelse om strykning. Det var ikke påvist forhold som ga grunnlag for å sette til side den skjønnsmessige vurderingen av bestillingspunkt.

Saken gjaldt klage over segmentinndeling og vareplassering for produktgruppen musserende vin, rosé ≥ 12 g sukker per liter. Nemnda kom til at det ikke var grunnlag for å sette til side avgjørelsen om strykning av produktet. Fastsettelsen av produktgruppene og vareplasseringen i butikk hørte under Vinmonopolets forretningsmessige skjønn. Gruppeinndelingen og vareplasseringen var ikke klart urimelig, og kunne heller ikke settes til side på annet grunnlag.

Saken gjaldt klage over avgjørelse om strykning av produkt. Klager anførte at Vinmonopolets anbudspraksis med lansering av flere produkter i produktgruppen førte til at innmeldte priser ikke var i samsvar med reelle priser og til at champagner i det norske markedet ble solgt til under produksjonskostnad. Klagen førte ikke frem. Nemnda kom til at det ikke var påvist feil ved salgsmålingen som ga grunnlag for å sette til side beslutningen om strykning.

Saken gjaldt klage over avvisning av tilbud fordi det var avvik mellom alkoholprosent oppgitt i tilbudet og alkoholprosent oppgitt på tilbudsprøven. Klagen førte ikke frem. Etter innkjøpsreglementet punkt 2.3 og anbudsinnbydelsen hadde Vinmonopolet adgang til å avvise tilbud som ikke var i samsvar med kravene i anbudsinnbydelsen. Nemnda bemerket at Vinmonopolet i anbudsinnbydelsen ikke på grunnlag av et generelt og uspesifisert forbehold kunne sette til siden plikten til å foreta en skjønnsmessig vurdering av om tilbudet måtte avvises. Nemnda kom under tvil til at Vinmonopolet i dette tilfellet hadde adgang til å avvise tilbudet og hadde gjort en konkret vurdering.

Saken gjaldt klage over beslutning om å avlyse anbudskonkurranse i en situasjon hvor det bare forelå ett tilbud, og dette tilbudet hadde en pris som var høyere enn markedspris på produktet. Klagenemnda kom til at Vinmonopolet hadde saklig grunn til å forkaste tilbudet fra klager og avlyse konkurransen.