Aroma er noe man lukter og brukes særlig om lukt fra planter og plantestoffer. Aroma betyr vellukt eller karakteristisk duft.
Barley wine er en overgjæret ølstil som skal stamme fra oldtidens Hellas. I nyere tid blir England regnet som opprinnelsesland, og vi skiller mellom engelsk og amerikansk stil. De fleste er likevel alkoholsterke, fyldige, komplekse og sødmefulle.
Bitterhet antyder hvor bittert man opplever ølet.
Blond er en overgjæret, lys ølstil med opprinnelse i Belgia.
Bokkøl (Bock) er en undergjæret ølstil med tysk opprinnelse. Ofte mørkt, sterkt og maltrikt.
Brown ale er en overgjæret øl og et begrep som dekker et bredt spekter av stiler som er forent etter farge, men blir likevel først og fremst brukt om øl som har røtter i Storbritannia.
Craft beer er en betegnelse som brukes om amerikansk øl laget etter tradisjonelle håndverksmetoder.
Dubbel er en overgjæret øltype som opprinnelig ble brygget av trappistmunker i Belgia og Nederland. Blir kategorisert som en mørk belgisk ølstil med moderat alkoholstyrke.
Dunkel er tysk og betyr mørk.
Ettersmak antyder hvor lenge du kjenner smaken av ølet etter at du har spyttet eller svelget. Vi skiller gjerne mellom kort, middels og lang ettersmak.
Friskhet antyder hvor friskt eller surt man opplever ølet.
Fylde sier noe om hvor kraftig og velutviklet smaken er. Dette henger gjerne sammen med mengden alkohol i ølet.
Gjær (gjærsopp) er en encellet organisme som må til for å brygge øl. Den omdanner sukker til alkohol, karbondioksid og ulike aromastoffer. Eksempler på aroma fra gjær: ananas, banan, eple, fjøs, pære, røyk, skinke og smør.
Grunnsmakene er surt, søtt, salt, bittert og umami.
Gueuze er et klassisk spontangjæret surøl og en tradisjonell belgisk øltype. Gueuze er en blanding av flere årganger lambic.
Hell er tysk og betyr lys.
Humle lages av blomsten fra humleplanten og gir aroma og bitterhet til øl. De fleste øl er brygget med humle. Eksempler på aroma fra humle: basilikum, blomster, furunål, gress, grønn te, mango, pasjonsfrukt, sitron og timian.
Hveteøl (Weissbier) er overgjæret øl med tysk opprinnelse. I Tyskland kreves et hveteinnhold på minst 50 %. Friskt og lettdrikkelig med tydelig sødme og fylde.
IBU er en forkortelse for International Beer Bitterness Unit. Det er en tallverdi som beskriver bitterheten til et øl. Bitterhetsskalaen starter vanligvis på 5 og slutter på 120 IBUer.
IPA (India Pale Ale) er en overgjæret ølstil som fikk navnet sitt på grunn av stor popularitet i India og andre land som tilhørte det britiske imperiet på 1800-tallet. Stilen har utviklet seg over tid og fortsetter å utvikle seg i dag med mange underkategorier. Fruktig og humlepreget.
Klosterstil er en overgjæret øl som tradisjonelt ble brygget ved trappistklostrene. Øl fra de godkjente trappistbryggeriene har inspirert bryggere over hele verdene med sin fyldige, fruktige, krydret og i noen tilfeller utpreget sødmerike stil.
Kompleksitet betegner et øl med mange smaker som du kan skille fra hverandre.
Lambic er et klassisk spontangjæret surøl og en tradisjonsrik belgisk øltype. Lambic har en utpreget syrlig smak. Syren gjør at ølet er svært lagringsdyktig.
Lys ale er en overgjæret, fruktig og krydret ølstil. Spenner fra lyst gyllent til lyst brunt etter bruken av lyst eller mellommørkt malt. De kan ha litt humlearoma, men er vanligvis ikke veldig bitre.
Lys lager er en undergjæret ølstil som er frisk, lettdrikkelig og leskende. Lys lager ble nok først brygget i Tyskland, men det er tsjekkerne som påtar seg æren for den kommersielle suksessen. Den absolutt mest konsumerte ølstilen i verden.
Malt er et kornprodukt som brukes i ølbrygging. Bygg er den mest brukte kornsorten. Malt er korn som har blitt fuktet, spiret og så tørket igjen. Øl trenger malt fordi det er kilden til enzymer og sukker. Malt finnes i mange forskjellige varianter og tilfører ølet farge, smak og fylde. Eksempler på aroma fra malt: Havrekjeks, honning, karamell, kokt korn, lyst brød, lakris, sjokolade, kaffe og røyk.
Mesking er en del av bryggeprosessen. Under meskingen blir malten knust og trukket i varmt vann.
Mørk lager blir brukt som et samlebegrep for undergjæret øl hvor man har brukt en viss andel mørkebrent malt. Ølet skal ha en fin sødme og alkoholprosenten er sjelden høy.
Overgjæret øl gjærer i løpet av 3-6 døgn ved omkring 20 grader. Gjæren samler seg oppå væsken under gjæringen. Ølet ferdigmodnes oftest på flaske eller fat. Overgjæret øl har som regel en sterkere aroma grunnet den varme gjæringen og er vanligvis fruktig, fyldig og kompleks, og av og til litt sødmefylt. Eksempler på overgjæret øl: hveteøl, IPA, pale ale, porter og stout.
Pale ale er en overgjæret ølstil med britisk opprinnelse. Humlen spiller ofte en større rolle i smaksbildet enn maltet. Fargen er ikke så lys som navnet tilsier.
Pils er en lys lager som opprinnelig ble laget i Plzeň (Pilsen) i Tsjekkia. Nå brukes ordet som en generell betegnelse på en lys lager med avbalansert humlesmak.
Porter er en overgjæret ølstil med britisk opprinnelse. Mørkt og fyldig.
Quadrupel er en overgjæret øltype med nederlandsk opprinnelse. Ble brygget for første gang av La Trappe, et nederlandsk trappistbryggeri, i 1991. Alkoholsterkt, fyldig og komplekst.
Red eller amber er en overgjæret ølstil som ble definert på 1980-tallet av amerikanske mikrobryggerier. Det skulle være en mellomting mellom amerikansk pale ale og amerikansk brown ale. Stilen har faktisk fått navn etter fargen, det vil si at ølet er rødlig eller kobberfarget. Amber har ofte en merkbar aroma av karamell.
Råøl er samlebetegnelsen for øl som oftest er spontangjæret og hvor vørteren ikke har vært kokt. Historisk sett så var det ofte sånn øl ble brygget på gårdene i gamle dager, fordi de ikke hadde mulighet til å koke store mengder vørter.
Saison farmhouse ale er en overgjæret ølstil med belgisk opprinnelse. Lettdrikkelig og forfriskende.
Scotch ale er en overgjæret ølstil med skotsk opprinnelse. Er noen ganger referert til som "Wee Heavy". Mørkebrun, fyldig, karamellsmak og generelt høyt alkoholinnhold.
Spontangjæret øl vil si at gjær ikke blir tilsatt i bryggeprosessen, men bakterier og organismer i luften fungerer som gjær og setter i gang gjæringsprosessen. Denne familien med gjær heter Brettanomyces som ofte blir forkortet Brett. I gamle dager var all øl spontangjæret.
Stout er en overgjæret ølstil med britisk opprinnelse. Svært mørkt, fyldig, aromatisk og alkoholsterkt.
Surøl er en frisk og syrlig ølstil med belgisk opprinnelse. Syrnet under bryggeprosessen eller spontangjæret og fatlagret. Stor variasjon fra de knusktørre og syrefriske til de eddiksyrlige, fruktige og sødmefulle.
Sødme antyder hvor søtt man opplever ølet.
Trappistøl er overgjæret øl med historisk sus, og er en av de få øltypene som har et lovbeskyttet navn. Den internasjonale trappistforeningen ble grunnlagt først i 1997, og har oppgaven med å godkjenne og promotere ekte trappistøl fra nåværende klosterbryggerier.
Tripel er en overgjæret øltype som opprinnelig ble brygget av trappistmunker i Belgia og Nederland. Ølet er ofte lyst, maltrikt og kompleks, og gjæren skaper særpreget.
Undergjæret øl gjærer i løpet av 1-2 uker ved mellom 5-10 grader celsius, og blir oftest lagret i store tanker på bryggeriet. Gjæren faller til bunns i tankene. Undergjæret øl smaker rent, er uten preg av gjæringen og er ofte lettere og tørrere enn overgjæret øl. Lys og mørk lager er brygget på denne måten.
Vørter er sukkervann som er resultatet av meskingen i bryggeprosessen.
Wild Ale er spontangjæret øl med amerikansk opprinnelse.
Wit er en belgisk hveteølstil. Tradisjonelt brygget med 50 % hvete og 50 % bygg, ofte med markant karakter av appelsinskall og korianderfrø.