Tilbake
Om ossBærekraft

Klimaendringer: vin i en varmere verden

Global oppvarming vil gradvis endre verdens vinproduksjon. Ifølge Vinmonopolets studie står klassiske vinområder og druer i fare for å miste sin betydning.
Grønn vegetasjon med tørt og flatt landskap bak.
Foto: Jonx Pillemer

Skrevet av Kristine Sanne, senior kommunikasjonsrådgiver
Først publisert i Vinbladet 2022-3

Stigende temperaturer, flere og lengre tørkeperioder, branner og økt hyppighet av styrtregn og flom påvirker både kvaliteten og produksjonsvolumene i utsatte områder som blant annet California, Spania, Italia og sørlige deler av Frankrike. En fersk analyse av klimarisiko, utarbeidet av PwC for Vinmonopolet, anslår at opp mot 85 prosent av dagens vinområder kan være uegnet for druedyrking i 2050 dersom produksjonsmetodene forblir uendret og utslippene høye. 

Temperaturen øker

Siden 1950 har jordens gjennomsnittstemperatur steget med 1,1 grad, og temperaturøkningen er forventet å være 2 grader innen 2032, ifølge FNs klimapanel. Temperaturen øker imidlertid mindre i land som Australia, Sør-Afrika og Chile og mer i Europa. Tidligere kunne det i Europa være en utfordring å få nok sukkerinnhold i druene fordi det ikke ble tilstrekkelig varmt. I dag er det motsatt, samtidig som markedet i større grad etterspør lette, mer delikate og alkoholsvake rødviner.

Vinproduksjon er som et barometer på klimaendringene, og temperaturøkningene tvinger vinprodusenter til å tenke nytt. Høyere temperaturer gir ofte mer alkohol, mindre syre og mindre nyanser i vinene. Dette er ingen ønskedrøm for en vinprodusent.

Nye dyrkningsområder

En konsekvens av klimaendringene kan være nye vinområder i kjøligere områder i høyden, samt lenger nord og sør. Vi ser allerede at engelsk vinproduksjon er i vekst. Anerkjente produsenter i Champagne har investert i engelske vinmarker, og i Spania kjøper renommerte vinprodusenter nye områder på over 1000 meters høyde. I Italia ser man i økende grad kvalitets-Nebbiolo fra de kaldere områdene ved foten av Alpene nord i Piemonte.

Nye og gamle druetyper

Mange små vinprodusenter er familiebedrifter som har holdt på i generasjoner, og å flytte vinmarken til et høyereliggende område er ikke et alternativ. Da gjelder det å tenke nytt. Kanskje må de lete etter andre druetyper som er mer tilpasset klimaendringene?

De tradisjonelle, stedegne druetypene ser ut til å takle klimaendringene bedre enn importerte, velkjente druetyper. I Toscana eksperimenteres det for eksempel med druetypen Fiano, en stedegen druetype fra Campania, sør i landet, som er bedre tilpasset høye temperaturer.

Hellas er et vinland som ser ut til å klare seg bra, til tross for global oppvarming. Årsaken kan være at mange vinprodusenter benytter gamle, stedegne druetyper som Assytiko og Xinomavro.

Les mer om druene i vårt drueleksikon

Klassiske Bordeaux tenker nytt

Kan du forestille deg Bordeaux uten Cabernet Sauvignon og Merlot? Det kan bli en realitet i framtiden. Klimaendringene får selv produsenter av de mest ettertraktede bordeaux-vinene til å tenke nytt og annerledes. Mange benytter en lavere andel Merlot enn det som tradisjonelt har vært vanlig. Merlot er en drue som lett oppnår høy alkohol, og som man benytter istedenfor en høyere andel Cabernet Sauvignon i varme årganger. Bordeaux er også proaktive med å tillate flere andre druetyper enn det som historisk har vært lov. Blant annet ser man på muligheter i røde druer som portugisiske Touriga Nacional eller den eldre, glemte druen Castets. Det gjenstår å se om dette blir en suksess. En løsning kan være å tillate nye druetyper eller gå tilbake til de mer stedegne druene.

Hvilke druetyper som er tillatt brukt for de forskjellige områdene, reguleres i de europeiske vinlovene. Hvis druetypene skal kunne tilpasses de nye klimatiske forholdene, vil det ofte kreves at regelverket blir endret.

Uforutsigbart vær

De lokale temperaturene øker ikke gradvis, men går i bølger med uforutsigbare endringer i været. Mens det ett år er hetebølge, kan det året etter komme en intens og svært ødeleggende vårfrost etter knoppskyting. Dette så vi blant annet i Frankrike våren 2021, der store deler av avlingene ble ødelagt på grunn av vårfrost.

I California er tørke og branner et stadig økende problem. Forskere ser nå på hvordan brannrøyk setter preg på vinene, og prøver å finne tekniske løsninger som kan redde røykskadde viner. I økende grad står man også overfor dilemmaer knyttet til vanning av vinområder: Bør man prioritere områder som dyrker korn og mat framfor vin?

Økte priser?

Global oppvarming krever mye av vinprodusenten, ikke bare i bekymringer, arbeid og ulike tilpasninger, men også i kroner og øre. For eksempel kan man se for seg at en vinbonde som tidligere hadde utfordringer med flom eller tørke, i dag opplever begge deler. Da blir det nødvendig både med et system for vanning og et for drenering, noe som krever kostbare investeringer. Andre tiltak kan være installasjon av nett over vinrankene til vern mot hagl, vindturbiner for å unngå frost under knoppskyting, og vinmarksarbeid for å utsette modningen.

Klimaendringene kan også føre til redusert tilgang på produkter fra utsatte områder. Kombinert med økte produksjonskostnader kan dette gi høyere priser.

Det gjenstår å se hva global oppvarming virkelig vil føre til i vinverdenen. Vitikultur har alltid vært komplisert og utsatt for vær- og temperatursvingninger. Det man i alle fall kan slå fast, er at dette ikke vil bli lettere i årene som kommer.

Analyse av klimarisiko

For bedre å forstå hvordan vinindustrien og Vinmonopolet selv er eksponert for klimarisiko, engasjerte Vinmonopolet PwC for å bistå med en omfattende analyse.

Global oppvarming truer vinproduksjonen i enkelte deler av verden og åpner opp i andre: Vinmonopolets klimarisk-analyse bygger på to scenarier: 2 graders og 4 graders oppvarming.

Konklusjonen er tydelig: Ved to graders oppvarming vil konsekvensene være store for verdens vinproduksjon. Selv om det er mulig å kompensere og øke vinproduksjonen i enkelte områder, vil man ikke klare å kompensere for tapene i områdene som blir mindre egnet/uegnet.

Analysen konkluderer med at Spania, Italia, Frankrike, Australia og California er mest utsatt, selv ved en temperaturøkning på 2 grader. Vinland som Tyskland, New Zealand og USA (nord-vest) kan dra fordel av klimaendringene ved et lavutslippsscenario på 2 grader.

Klimarisk-analysen konkluderer med at klassiske druetyper som Pinot Noir og Chardonnay er spesielt utsatt ved global oppvarming.

Analysen er basert på det anerkjente rammeverket TCFD (Task-Force of Climate-related Financial Disclosure).

Podkast 270. Klimaendringer i vinverden

Vil produsentene i Chablis bli tvunget til å dyrke andre druetyper fremtiden? Vi skal snakke om klimaendringer og til slutt i episoden får du høre hvordan norske rieslingdruer smaker nå som det nærmer seg tid for innhøsting .