Japansk whisky

Tekst: Trond Erling Pettersen
Først publisert i Vinbladet 2018-6

Den store reisen

Det er desember 1918. Den unge japaneren Masataka Taketsuru har reist halve jorda rundt, og nå ser han endelig Skottland. Han kommer fra en familie som brygger sake, og nå skal kjemistudenten bli den første japaneren som lærer seg å lage ekte whisky.

Japan har i hundrevis av år vært et isolert øyrike. Men nå åpner landet seg mot verden, med internasjonal handel og egen industri. Skotske maskinprodusenter vinner mange av kontraktene. Japan og Skottland knyttes sammen, og japanerne får øynene opp for utenlandsk brennevin. Whisky får en annen status enn deres egen sake og shochu. Og nå er altså Masataka Taketsuru ved kilden.

Japan + Skottland

24-åringen banker på destilleridører, han vil bli lærling. Samtidig møter han Rita. Den unge skotske kvinnen blir kjæresten hans, selv om familien hennes er sterkt imot forholdet. De gifter seg likevel, bare et år etter at han ser skotsk jord for første gang. Men livet som whiskylærling er ikke lett. Masataka møter stengte dører, og læretiden koster penger.

Til slutt får han innpass. I løpet av noen effektive uker lærer han seg å lage whisky i skotsk tradisjon, før han tar med seg Rita hjem til soloppgangens rike.

Hjemme i Japan har vinhandleren Shinjiro Torii forstått at japansk håndverk og skotsk tradisjon er en lovende kombinasjon. Han starter det som senere skal bli Japans største whiskykonsern, og ansetter Taketsuru. Rita finner seg til rette i Japan, selv om Masatakas familie også er svært skeptiske til ekteskapet. Hun underviser i engelsk, omfavner hverdagslivet i Japan, og da det viser seg at de ikke kan få egne barn, adopterer paret en sønn.

Nullpunktet

Imens utvikler Torii og Taketsuru prosessene som i dag definerer japansk whisky. Dette er et nullpunkt i japansk whiskyhistorie. Etter noen år sier Taketsuru opp og reiser nordover. På øya Hokkaido, ved byen Sapporo, finner han Japans svar på Skottland. Her er vannet klart og rent, vintrene snørike og somrene varme.

Han etablerer sitt eget destilleri her, det som skal bli den nest største whiskyprodusenten i Japan. I 1940 kommer hans første whisky på markedet. Etter førti år i Japan dør Rita, og i 1979 følger Masataka Taketsuru etter. I dag ligger de begravet sammen, ved destilleriet på Hokkaido.

Såpeopera

Hundre år etter Taketsurus reise til Skottland er whiskymarkedet i Japan gigantisk. Gamle flasker når astronomiske priser på auksjon og etterspørselen ute i verden er så stor at de japanske destilleriene ikke klarer å produsere nok.

Hva har skjedd? Jo, Rita og Masataka har fremdeles en finger med i spillet.

Først og fremst har japansk whiskyproduksjon etablert seg og utviklet seg over flere tiår. Det startet med Toriis entreprenørskap og Taketsurus lærerike reise til Skottland. I 2014 ble historien om Masataka og Ritas forbudte kjærlighet til en såpeopera.

Serien Massan ble sendt hver morgen i et halvt år og var historisk: For første gang hadde en vestlig skuespiller en hovedrolle på riksdekkende japansk TV. Det ble en enorm suksess. Millioner fulgte med, og salget av lokal whisky skjøt i taket.

I dag har de to største produsentene, det vil si firmaene som Torii og Taketsuru startet, omkring 75 og 20 prosent av markedet. Likevel er whiskymarkedet i Japan så stort at selv «røkla» på 5-10 prosent er større enn hele det europeiske brennevinsmarkedet. Volumene er store. Kvaliteten er høy. Og verden har fått øynene opp for brennevinet som lages i skotsk tradisjon, men med japansk finesse, håndverk og detaljfokus.

Klar, ren og fruktig

Japansk whisky er tydelig inspirert av skotsk, men skiller seg likevel ut, mener produktsjef i Vinmonopolet Martin Tønder Smith:

– For å bli litt teknisk: I Skottland og resten av verden flyttes vørteren over i gjæringstanken ved hjelp av en pumpe, noe som ikke er så skånsomt.

Japanerne mener at skånsomhet også i meskingen gir en bedre whisky til slutt. De lar skallene fra det maltede kornet legge seg i bunnen av tanken, slik at de fungerer som et filter. Vørteren renner skånsomt gjennom og blir helt klar. Når denne klare vørteren gjæres og destilleres, får japansk whisky et råvarepreg med fruktige, klare og rene aromaer av steinfrukt, fersken, mandel og aprikos. Skotsk whisky lukter og smaker mer av korn og gryn.

Tradisjonell shochu

Verdens interesse for sushi, sake og ramen har gitt japanske drikkevarer et oppsving på hjemmebane. Såpeoperaen om Masataka og Rita førte til en gryende interesse også for tradisjonell drikke som shochu.

– Honkaku shochu er kort fortalt brennevin laget av bygg, søtpotet, brunt sukker, ris eller bokhvete. Satsen gjæres og destilleres én gang. Da får du et brennevin på opptil 30 prosent alkohol som smaker ganske mye av råvaren, sier Martin Tønder Smith.

– Det er ikke tradisjon for å lagre shochu på eik, som med whisky eller cognac. Tradisjonelt lagres det på tank eller krukker. Kortere lagring i eik, kirsebærtre eller sedertre blir mer vanlig, kanskje fordi man vil henge seg på whiskytrenden? sier Smith.

Shochu er viktig for å forstå den japanske drikketradisjonen, mener han:

– Du får et ganske bløtt og behagelig brennevin med god munnfølelse. Det er kanskje lettere å sammenlikne det med sake enn med brennevin slik vi kjenner det fra Europa og Amerika. Noen tradisjonelle produsenter av både sake og shochu tenker at drikken skal oppleves nærmest som vann i munnen, med få smaksnyanser og kort ettersmak. Andre tenker mer som en håndverksbrygger: produktet skal smake av råvarene og av en skånsom behandling som har videreforedlet dette råvarepreget.