Bordeaux, årgang 2020

Skrevet av Per Mæleng og Arnt Egil Nordlien, senior produktsjefer i Vinmonopolet.

En trippel

Årgangene 2018, 2019 og 2020 vil for historien bli husket som en trippel; tre gode og vellykkede årganger i en solmoden og ekspressiv vinstil, formet av varmt og tørt vær fra månedsskiftet juni/juli og frem til plukketidspunktet.

Når vi går ned på et høyere detaljeringsnivå, ser vi at likhetene stadig er der, men også at forskjellene mellom de tre årgangene blir mer åpenbare. Likevel er det riktig å si at de tre årgangene 2018, 2019 og 2020 har en vekstsyklus som kan karakteriseres som den «nye normalen» - årganger preget av solmodne druer og en ekspressiv fruktig vinstil. Så gjenstår det å se om senere årganger vil følge den «nye normalen». 2021 gjorde ikke det, mens 2022 må sies å følge det mønsteret. Så får vi se hva 2023 bringer. 

2018 er den varmeste og mest ekspressive av de tre årgangene med mørk frukt, høy alkohol og sødmefull overdådighet. 2019 er en kjøligere årgang med fruktighet på den røde siden. Den er langt fra «klassisk», men årgangen har en klarhet, presisjon og energi som vi må tilbake til 2016 for å finne maken til, men med mer sødmefullt midtparti og høyere alkohol.

2020, som er temaet for denne artikkelen, presser seg inn et sted mellom 2018 og 2019. Den legger seg nærmere 2019 enn 2018, og det er bestemt ikke noe dårlig sted å ligge. 

Les mer om fransk vin

Vekstsyklusen

2020 startet med en unormalt varm vinter, den varmeste på mer enn 100 år. Det var ingen frost å snakke om. Til gjengjeld var det mye nedbør. I november 2019 regnet det dobbelt så mye som normalt for måneden, og det samme gjentok seg i desember og mars. Også januar og februar sendte mer nedbør ned over vinmarkene i Bordeaux enn normalt. Etter de foregående varme årgangene 2018 og 2019, var det stor, snarere enn blandet, tilfredshet knyttet til nedbørsmengdene. Regionen regnet med nok en varm avslutning på vekstsesongen i 2020. Da var det betryggende med gode mengder vann magasinert i grunnvannsbassenget.

Knoppskytingen fant sted i den andre og tredje uken av mars med akseptabelt til godt resultat. Mot slutten av mars fikk regionen en kort periode med snø og minusgrader, men bortsett fra i frostutsatte områder, var skadeomfanget ikke foruroligende. April var varm og fuktig. Det resulterte i rask vekst. Mai var sommerlig og særlig var begynnelsen og slutten av måneden usedvanlig varm for årstiden, med 16 dager over 25 grader. Det hadde ikke skjedd på 75 år.

Grunnet varmt vær og høy fuktighet, eskalerte melduggangrepene i vinmarkene. Det krevde mye aktsomhet og arbeid fra eiendommenes side for å holde angrepene i sjakk. Blomstringen fant sted i perioden fra midten til slutten av mai. Juni startet forholdsvis kald og fuktig, og melduggangrepene grep om seg.

Så mot slutten av juni endret værbildet seg til det bedre og varmere, og regionen fikk en periode på to måneder med tilnærmet perfekt varmt og tørt vær. Takket være den våte vinteren og våren, var vinstokkene rustet for nærmere 60 dager med tørt og varmt vær. Noe varmestress ble registrert blant unge vinstokker i grus- og sandholdige jordsmonn. Jordsmonn med en høy andel leire, som i St.-Estephe og på deler av østsiden, klarte seg godt i det varme været.

Noe ujevn modning ble registrert i begynnelsen av august som et resultat av varmestresset. Nattetemperaturene holdt seg over 20 grader. Mellom 10-15 august kom det sporadisk nedbør i deler av Bordeaux. Bygene fordelte seg ujevnt, mest falt i den nordlige delen av Médoc, og minst på østre bredd. Etter noen dager med nedbør, meldte sol og varme seg på igjen, og slik holdt det seg frem til vinhøsten. Temperaturen gikk også ned til 12-14 grader om nettene, noe som medvirket til friskhet i frukten og gode syrenivåer.

De to første ukene av september var varme, mens nettene holdt seg tempererte.

Vinhøsten for de grønne druenes del startet i midten av august og ble avsluttet før månedsskiftet. Plukkingen av merlot startet rundt 10 september i varmt og solfylt vær. Vanligvis går det noe tid etter innhøstingen av merlot før plukkingen av cabernet sauvignon starter, men det skjedde ikke i 2020. Rundt midten av september fikk Bordeaux lettere regnbyger, som ikke påvirket avlingen negativt. Vinmarkene ble revitalisert og mange eiendommer dro nytte av de lette regnbygene. Været forverret seg imidlertid rett før den avsluttende delen av vinhøsten, og enkelte eiendommer plukket noen dager før de strengt tatt burde. Det kan ha påvirket kvaliteten negativt ved de eiendommene som valgte å plukke.

Likevel, 2020 er hevet over tvil en meget god årgang i Bordeaux. I 2018 hadde produsentene begrenset erfaring med å håndtere utfordringene med den varme årgangen. To år senere hadde de lært seg å møte utfordringene så vel i vinmarkene som i kjellerne, og selv om 2020 på flaske absolutt ikke oppfører seg som en klassisk årgang, er den adskillig friskere og mer nedtonet i stil enn den flamboyante 2018. 

Markedet for 2020

2020 ble solgt i et marked som stadig var preget av Covid-økonomien. Årgangen ble ikke solgt like rimelig som den foregående årgangen 2019. Det var for stor usikkerhet i verdensøkonomien til at slottene klarte å presse prisene enda høyere opp. Årgangen ble heller ikke mottatt med unison begeistring, noe som er nødvendig for at de som sitter på gjerdet, skal kaste seg inn i kampen om flaskene. Journalistene var overveiende positive, men ikke unisont entusiastiske, og Covid-økonomien gjorde det heller ikke lettere å dra nytte av gjennomgående gode omtaler.

Så hva er det som mangler i vinene og omtalene? Ett forhold er verdt å kommentere. Nedbøren midt i august kom bare deler av Bordeaux til gode, og som ofte ellers, var det den nordlige delen av Médoc som dro nytte av revitaliseringen av vinmarkene. De beste vinene ser vi da også i appellasjonene St.-Estephe, Pauillac og St.-Julien. På østsiden er det mye mørk frukt og til dels høye alkoholnivåer.

Flaks og uflaks hører med, og de heldige denne gangen var de nevnte delene av Médoc. I de senere årene har vi sett at nedbøren ofte ikke kommer i form av regnbyger, der lavtrykkene ute i Biscayabukten slipper nedbøren i form av striregn over noen dager, som forårsaker rotbløyte over hele regionen. I de senere årene har nedbøren i økende grad kommet i form av kraftige stormer, ofte i kombinasjon med torden. Slik nedbør er oftest lokal, og kan ramme en landsby hardt med ekstreme mengder regn og i verste fall hagl, mens bare én km unna kommer det bare mindre mengder nedbør, eller ikke i det hele tatt. Slike lokale forhold kan gi store kvalitative utslag, slik som i årgang 2015, der den sørlige delen av Médoc unngikk regnet som fosset ned lenger nord. I 2020 regnet det to til tre ganger så mye i Médoc som på østre bredd, og i Médoc var det betydelige lokale forskjeller fra kommune til kommune. Det er årsaken til at journalistene ikke stilte unisont opp for årgangen, og når dette markedsføringsverktøyet manglet, lot ikke markedet seg manipulere til å betale enda høye priser.