Bordeaux, årgang 2021

Skrevet av Per Mæleng og Arnt Egil Nordlien, senior produktsjefer i Vinmonopolet

Mellomårgang

Oppmerksomheten i forkant av en primeur-kampanjen 2021 var beskjeden. Årgangen fulgte etter de store årgangene 2018, 2019 og 2020 og kom på mange måter som en overraskelse. Markedet hadde tilvennet seg varme fruktdrevne årganger, og i den globale oppvarmingens tidsalder, der forventningene var mer av det omtrent samme som de foregående, ble 2021 annerledes og kjølig.

I ettertid ser vi at 2021 er unntaket som bekrefter regelen, en kjølig årgang som vi må regne med dukker opp mer eller mindre hyppig i årene som kommer. Verken 2023 eller 2024 blir store og solmodne årganger i gaten som nevnte tre. Global oppvarming betyr ikke bare hyppighet av varme årganger, men også mye vær av det mer ekstreme slaget, og 2021 tilhører den gruppen årganger. I den grad det har vært skrevet noe som helst om året, har det begrenset seg til problemene under vekstsesongen, som stod i kø.

Ekstremvær

Det var ikke grenser for negativ oppmerksomhet, fra frosten i april og mai, råte, nedbør, hagl, meldugg og skadedyr. Ikke alle områder i regionen har vært like hardt rammet, men så godt som hele Bordeaux, (lokale unntak finnes, som alltid, i første rekke i Pomerol og St.-Emilion), opplevde en krevende vekstsesong som påkalte kontinuerlig aktsomhet og mobilisering fra produsentenes side. En rekke produsenter vi snakket med under en primeur-uken i slutten av april 2022, bekreftet at de aldri hadde jobbet hardere for det som i langt de fleste tilfellene ble en avling med begrenset kvantitet.

Forventningen gikk i retning av en rødfruktårgang av den klassiske sorten, den typen år som dukker opp med jevne mellomrom og som aldri påkaller den store interessen i markedet. Det er tilstrekkelig å nevne årganger som 2014 og 2017 fra det siste tiåret. Vi håpet på 2014 i kvalitet og stil, men var også forberedt på at kvaliteten kanskje lå i nærheten av 2017, som viser noe lavere kvalitet.

Etter en hektisk tur gjennom de sentrale områdene av Bordeaux, fikk vi et godt begrunnet inntrykk av kvaliteten. 2021 for de røde vinenes del er en typisk intrikat årgang; mer om det senere. Til gjengjeld er 2021 utvilsomt en stor årgang for tørre hvite viner og et fremragende år for de søte i Sauternes og Barsac.

Uensartet kvalitet

2021 er en årgang det er nødvendig å ha smakt bredt for å kunne forstå kvalitet og stil. Den skiller seg fra de senere årgangene ved at den ikke lar seg karakterisere i én stil, slik som årgangene 2018, 2019 og 2020. Bildet som har avtegnet seg er uensartet, og omfatter alt fra det skrinne, grunne og hule til konsentrerte viner med dyp flott frukt og aromatisk presisjon. 

Når vi snakker om store år i Bordeaux, brukes "stor" som samlet karakteristikk av høy grad av homogenitet. Brukt slik, er ikke 2021 et stort år, dertil er variasjonen i stil og kvalitet for betydelig.

I Bordeaux er det historisk sett vanlig å karakterisere årganger på tre måter: store, mellomårganger / klassiske årganger og svake årganger. Utviklingen de senere tiårene har resultert i flere store årganger, færre mellomårganger / klassiske årganger og færre svake år. Den utviklingen kan tilskrives et gradvis varmere klima og bedre modning av druene, og mer detaljert vitikultur og kjellerarbeid. Ekstremt svake år som 1963, 1965 og 1968 ser vi ikke, av nevnte årsaker.

Så hvor skal vi plassere 2021 i dette bildet? Den havner der årganger gjerne plasseres for tiden når de ikke kan karakteriseres som store, slike som 2019 og 2020. Mange produsenter karakteriserte den som medium pluss, noe som betyr en mellomårgang med ekstra god kvalitet. Etter å ha smakt gjennom et stort antall viner i løpet av en uke, var vi overbevist om at en mellomårgang er en dekkende og presis karakteristikk av året, men at de beste vinene, og det er mange av dem på klassifisert nivå i 2021, er adskillig bedre enn det.

Hardt arbeid

Kvaliteten kom ikke av seg selv i 2021, den kom som resultatet av hardt arbeid gjennom vekstsesongen. Og i noen grad handlet det om flaks. Frost rammer ikke rettferdig. Det er eiendommene med ressurser, kunnskap, bemanning og teknisk kompetanse som har lyktes. Det betyr at vi opplever det som utilstrekkelig å lage én enkelt karakteristikk av årgangen. Den produktive tilnærmingen er å vurdere hver eiendom for seg. Det er kombinasjonen av beliggenhet, flaks, begavelse og kompetanse i vinmark og kjeller, summen av riktige valg, som har skapt kvaliteten i 2021. Vi ser heller ikke at enkelte områder har gjort det bedre enn andre, noe som er vanlig.

Så hva med journalistene? Produsentene har selvsagt interesse av å promotere årgangen, så vi må lene oss mot journalistene for å få den endelige dommen over året, vel og merke basert på vinene slik de så ut og ble presentert den siste uken av april 2022. Hva mener journalistene om 2021-årgangen? Det er bred konsensus knyttet til vurderingen av de tørre hvite vinene og de søte fra Sauternes og Barsac. Her er de positive. Men når det kommer til de røde vinene, skaper årgangen splid og stor forvirring blant journalistene.

Vinter og vår 

Først noen ord om vekstsesongen. Vekstsesongen var krevende fra start til slutt. Senhøst 2020 og vinteren 2021 var preget av nedbør, men det var ikke spesielt kaldt. Siste uken av mars og første uken av april var varme, med tidlig knoppskyting som resultat.

Tidlig knoppskyting representerer alltid fare for frost, og 2021 var ikke noe unntak. 7. - 8. april kom frostnettene, med lokale skader, spesialt i innlandet av Médoc og lavt anlagte vinmarker uten tilstrekkelig ventilering. Nye frostnetter fulgte tidlig i mai, som bidro til å forsinke veksten i vinmarkene. Blomstring fant sted i fuktig og kaldt vær, og alt nå ble det klart at 2021 for mange eiendommer ville tilsi redusert avling. Og verre skulle det bli.

Sommer

Juni og juli var regnfulle med begrensede soltimer. Mangelen på direkte solbelysning førte til at mange eiendommer kompenserte med grønn høst og ved å klippe bort løvverk for å få maksimal utnyttelse av soltimene. Meldugg- og råteangrepene var massive og det krevdes konstant aktsomhet og aktivitet.

Tilgangen på arbeidskraft var begrenset som følge av pandemien og det var i perioder vanskelig å få tak i folk. Vanntrukne vinmarker gjorde det krevende for mange å komme ut med tyngre maskinelt utstyr for å forebygge melduggangrep og råte, som i særlig sterk grad rammet merlot, fordi den har tynt skall og derfor er mer utsatt for melduggangrep i denne delen av vekstsesongen.

Overordnet ble det klart at avlingen, uansett hva slags kvalitet den ville ende med å få, måtte klare seg med en lavere prosentandel merlot i miksen enn det mange eiendommer vanligvis benytter seg av. På det tidspunktet av vekstsesongen var modningen av cabernet sauvignon kommet kort, og skulle det regnfulle været fortsette frem til plukkingen, ville resultatet bli katastrofalt.

Høst

Men så skiftet omsider været ved overgangen til august. August var varm, men ikke veldig solfylt. Solen satte inn i september, minus et og annet lokalt regnskyll nå og da, og etter hvert kom det kjøligere netter. Først et stykke ut i august fikk vi tilløp til varmestress i vinmarkene, særlig hos yngre vinstokker med korte rotsystemer. Varmestress er avgjørende for at vinstokkene konsentrerer energien om å modne frukten. Uvanlig for 2021 var at den fenolske modningen fant sted før sukkeroppbyggingen i druene var avsluttet, i motsetning til de foregående varmere årgangene 2018, 2019 og 2020.

Innhøstingen av de grønne druene begynte andre uke av september, og merlot fulgte på. Cabernetdruene stod for tur, men på tross av mye meldt nedbør tidlig i oktober var det mange eiendommer som valgte å utsette plukkingen i påvente av bedre modning. Det skulle vise seg å være en tøff, modig og god vurdering. Regnet kom aldri, mange av de beste eiendommene på vestre bredd plukket ut andre uken av oktober med utmerket modning som resultat.

Tanninmengden var rekordhøy i 2021, men forsiktig tanninekstrahering sikret at den presise frukten ikke ble skjemmet at et overskudd av grove, tørre tanniner. 2021 har blitt en meget pen årgang som alle odds. Gitt vekstsesongen er det utrolig at resultatet ble som det ble. For 10 år siden var det utenkelig.

Årgangens stil 

Stilmessig er de beste vinene i 2021 usminkede i motsetning til i overkant farget av solmoden frukt og høy alkohol, som har vært trenden i flere årganger de senere årene. Det betyr at de bærende elementene i vinen - syre, frukt og tannin - har lite eller ingenting å skjule seg bak. Er syrenivået ubalansert, frukten uren / ikke presis nok, og tanninene stygge, harde og tørre, merkes det. Det har både fordeler og ulemper, for på denne måten blir vinene lette å forstå.

Årgangen spiller på høy aromatisk friskhet og presisjon, lav ph og tilsvarende alkoholnivå. 
Det kan feilaktig få en til å tro at 2021 er en retur til rødfruktårgangene fra 80- og 90-tallet. Høy kvalitet i 2021 handlet om å være rustet for utfordringene som årgangen leverte på løpende bånd fra knoppskyting til ferdig gjæret vin. Det er neppe en overdrivelse å hevde at for 20 år siden ville 2021 blitt en katastrofe, for 10 år siden en ujevn mellomårgang. Så hva har skjedd i perioden mellom 1990 og 2021?

Bordeaux er ikke til å kjenne igjen fra den perioden. Arbeidet i vinmarkene er endret og kraftig forbedret. Helsemessig er vinmarkene i Bordeaux i bedre forfatning enn noen gang før. Plantematerialet som brukes er bedre og grundigere selektert enn før. Kunnskapen om hver enkelt parsell i vinmarkene er på et langt høyere detaljeringsnivå. Plukketidspunktet vurderes fra parsell til parsell og kan pågå i flere uker, om nødvendig. Sorteringsbord, optisk og densitometrisk analyse av druene er flittig i bruk for å sikre at kvaliteten på druematerialet som går i pressene er så homogent som mulig. Druene fra de enkelte parsellene gjæres i tilpassede tanker etter størrelse og den enkelte parsells karakter og kvalitet. Blandingen av førstevinen baseres på de beste tankene, resten brukes til andre formål.

Spesielt i en årgang som 2021 der druematerialet langt fra var kvalitativt homogent, utgjorde den teknologiske utviklingen som har funnet sted de siste 30 årene, en avgjørende forskjell. Men alle har ikke vært rustet for å møte 2021 med den kompetansen som er beskrevet her. Det er også merkbart hvem som har vært best rustet, og også selvsagt det motsatte. Vi har aldri sett en slik årgang tidligere. Så hvordan karakteriseres årgangen av journalistene? Svært ujevnt.

Journalistenes vurderinger

Ser vi bort fra Purple Pages, som verken forstår årgangen eller de enkelte vinene, og som ender med å karakterisere 2021 som en svak årgang, forsøker de øvrige som best de kan å balansere det motstridende og heterogene bildet man får når man har smakt årgangen bredt. Hvordan sammenfatte 2021 der kvaliteten er «all over the place», som en journalist skriver?

Man kan gjøre det lett for seg, som Purple Pages, eller som Neal Martin, som har funnet sin løsning på problemet. For Martin overskrider mange viner årgangens begrensninger takket være talent, hardt arbeid og også endel flaks. Å dømme etter mengden høyt scorede viner fra Martin og ikke minst de enkelte vinbeskrivelsene, virker det som en dårlig løsning at et stort antall viner beskrives som bedre enn årgangen. For hva er nå kvaliteten på en årgang annet enn summen av kvaliteten på vinene? Det ville vært bedre å skrive at årgangen på topp nivå har gitt en rekke fremragende viner, og at kvalitet handler om talent, ressurser, ferdighet og flaks. Bare eiendommene som mestret disse utfordringene i 2021, har levert topp kvalitet.    

Vi vil hevde at Kelly hos Robert Parker har løst problemet langt bedre enn Martin. Han er positiv til årgangen, uten å legge skjul på at årgangen ikke kan vurderes som stor. Han velger isteden å fremheve det store antallet fremragende viner som er produsert. Her treffer Kelley riktigere i vurderingen. Når han viser til 1990-tallet her, handler det ikke først og fremst om at 2021 har mye til felles med enkelte årganger på 1990-tallet; det er langt mellom de gode årgangene, men at tiåret er preget av mye friskhet og rød frukt i aromaprofilen, som de har til felles med 2021. Det året har, som 1990-tallsårgangene mangler, er bedre presisjon i fruktbildet, høyere detaljeringsnivå og stedegen karakter, langt bedre konsentrasjon og ikke minst langt bedre tanninkvalitet. 2021 har det beste av to verdener. Friskhet og rød frukt kombinert med gevinsten fra 20-30 år med dramatisk bedre kunnskap og teknologi i både vinmark og kjeller.

All den stund 2021 møtte kraftig motbør allerede fra staten av, og lenge før årgangen var vurdert, er det vanskelig å se for seg en endring i årgangsforståelsen. Den har allerede satt seg. De beste vinene, og det er mange av dem, vil neppe klare å tvinge frem en revurdering av året. Derfor vil 2021 i årene fremover komme til å overraske og by på positive opplevelser for folk som har gjort seg opp en oppfatning av 2021 som en typisk anstendig mellomårgang, mens de av oss, som har et annet og positivt syn på årgangen, vil nikke mer bekreftende til kvaliteten.