Burgund, årgang 2018

Skrevet av Per Mæleng og Arnt Egil Nordlien, senior produktsjefer i Vinmonopolet.

2018 startet med en uvanlig varm og fuktig januar, den varmeste siden 1945, og 4,4 grader varmere enn normalt. Februar var til gjengjeld kaldere enn normalt, 2,5 grader kjøligere grunnet kald luft fra Øst-Europa, og med noe mindre nedbør enn vanlig for måneden. Temperaturen økte i mars, det samme gjorde nedbørsmengdene, som var hele 190 % høyere enn normalt for måneden. De store mengdene nedbør i mars skulle bli av kritisk betydning for å forebygge varmestress gjennom det som skulle vise seg å bli en varm, tørr sommer og høst.

Knoppskytingen som fant sted under varme og gode forhold i midten av april, med temperaturer over 30 grader enkelte dager, gikk raskt unna i det fine været. Sent i april sank temperaturen enkelte steder til minus 1,5, uten at det forårsaket frostskader, som i 2015 og 2016. Mai og juni ble noe varmere enn normalt, med normale nedbørsmengder og noe hagl i den andre uken av mai i Chassagne-Montrachet og Puligny-Montrachet, som heller ikke forårsaket nevneverdige skader.

Kombinasjonen varmt vær og mye nedbør resulterte i lokale melduggangrep, i første rekke sentralt i Côte de Nuits. Juli og august var varme og til dels ekstremt tørre, med unntak av noen intense regn- og haglebyger 15 og 20 juli, som særlig rammet Cote Challonaise, men også Prémeaux i den sørlige delen av Nuits St.-Georges.

September var tilsvarende varm og tørr, med mindre lokale regnbyger 7 september. Selv om juli, august og september generelt var en tørr periode i Côte d’Or, var det likevel lokale forskjeller, foranlediget av hvor nedbøren tilfeldigvis falt under de lokale regnskurene. Der det falt nedbør, revitaliserte det veksten og fikk positive konsekvenser for modningsmønstret.

Les mer om fransk vin

Tørr og varm vekstsesong

Kort oppsummert var vekstsesongen 2018 varm og tørr. Nedbørsmengden i perioden april til september var på 285 mm mot normalt 403. Varme og tørre årganger blir ofte begrensede i volum. Det er imidlertid ikke tilfellet i 2018. Grunnet gunstige værforhold i form av tørt og varmt vær i blomstringsperioden rundt 20 mai, gikk perioden unna uten komplikasjoner av noe slag.

Alt lå med andre ord til rette for en stor og jevnt moden avling. Antall soltimer i 2018 var 20 % høyere enn normalt, det tilsvarer 260 soltimer mer enn i et normalt år, som tilsvarer ca. 22 dager ekstra vekstsesong. Det varme og tørre været resulterte ikke overraskende i noe varmestress, og særlig var det yngre vinstokker som fikk unngjelde.

I utgangspunktet lå det altså an til en sjenerøs avling, hovedsakelig takket være fraværet av frost, den gode blomstringsperioden og fraværet av alvorlige plantesykdommer og hagl, men volumet presset most kom likevel som en stor overraskelse. Det viste seg å være mye mer saft i druene enn kalkulert og forventet, noe som mange steder la press på pressekapasiteten og ikke minst på tilgjengeligheten på fat.

Forklaringen ligger dels de to små avlingene i 2015 og 2016; plantene overkompenserte i 2018, og ikke minst skyldtes det de store mengdene nedbør som falt i mars, og som hadde fylt grunnvannsbassenget slik at det holdt gjennom hele den varme sensommeren.

Plukketidspunktet kritisk

Å avgjøre plukketidspunkt var en krevende beslutning i en varm og tørr årgang som 2018. Det å treffe korrekt når sukkernivåene var tilfredsstillende mens den fenoliske modningen ennå ikke var optimal, var ikke enkelt.

Etter 2003 har problematikken i økende grad blitt aktuell og relevant i Burgund. Velges det å plukke på sukker (og potensiell alkohol), kan produsentene ende med aromatisk uforløste viner med undermodne tanniner. Ventes det på den fenoliske modningen, kan resultatet bli i overkant alkoholrike viner (15-16 % alkohol) med manglende friskhet / syrlighet.

For noen tiår siden var utfordringene i Burgund stikk motsatt. Dels manglende sukker og fenolisk modning, eller god fenolisk modning, men lavt sukkernivå og derved chaptalisering for å kompensere for lav alkohol. I det store perspektivet, og på grunnlag av omfattende smakinger av vinene i januar 2020, er vurderingen at frukten i de røde vinene på topp nivå jevnt over er meget god, moden og sunn.

Sorteringsbordene var lite i bruk. I den grad de ble avvendt, var det for å fjerne solbrent frukt. Når det likevel er slik at det er ganske ujevn fruktkvalitet i omløp i 2018 for rødvinenes del, skyldes det valg av plukketidspunkt og de lokale variasjonene ute i vinmarkene. 2018 er en årgang der det i større grad enn vanlig er kritisk å ha smakt vinene før kjøp.

2018 inneholder alt fra enestående presise, friske og dype viner til kjøttfulle fruktbomber med høy alkohol og lav friskhet til kjipe, undermodne, grønne og skrinne viner. Skillet går ikke mellom produsent og produsent, eller mellom kommune og kommune, den går på tvers og mellom produsenter og kommuner. I én portefølje kan det være en miks av flotte, anstendige og svake viner.

Årsaken er sammensatt, men plukketidspunkt (én dag kunne utgjøre en stor forskjell) i kombinasjon med tørke og varmestress, der vinstokkene blokkerte modningen og sluttet å produsere sukker, eller fikk sin del av den revitaliserende nedbøren som falt lokalt i juli og september, kan forklare hvorfor variasjonene innenfor de enkelte porteføljene kan være betydelig.

Plukketidspunktet var kritisk i 2018, og med et uvanlig kort tidsvindu å plukke i, ble det mye stress og press på produsentene for å plukke det som i utgangspunktet var en stor avling. Med et begrenset plukkevindu, og plukkere som brukte mer tid enn vanlig grunnet den store avlingen, var det lett å bli upresis på plukketidspunktet. Det gjorde heller ikke situasjonen bedre at vinmarkene ikke nødvendigvis modnet i den rekkefølgen man har vært vant til. Det var nødvendig å improvisere fra dag til dag. I praksis innebar det å flytte plukkere raskt rundt til parseller der det var mest kritisk å plukke. Det var ikke alltid at dette lot seg løse, og resultatene bærer preg av det.

Vellykkede hvitviner

Det var ikke forventet høy kvalitet på de hvite vinene i 2018. Tørre og varme årganger blir sjelden gode hvitvinsårganger. Inntrykket er imidlertid at hvitvinsekspertene i Burgund har lært seg å mestre varme årganger bedre, og mestringen er i høy grad knyttet til en ny generasjon vinmakere som er avlet opp på moden frukt og har lært seg å jobbe med den.

Perioden med oksidasjonsproblemer, som har rammet hvite burgundere (og også andre regioners viner), har bidratt til å utvikle en ny generasjon vinmakere med høy grad av bevissthet knyttet til de finere og kritiske detaljene i hvitvinsproduksjonen. Det hevdes ofte at det er mer intrikat å produsere hvite enn røde burgundere.

De hvite er mer nakne, unnlatelsessynder er lett å få øye på og det er fort gjort å viske bort de finere detaljene når presisjonen i vitikulturen og vinmakingen ikke er optimal. Det skal ikke bommes mye på kritiske avgjørelser i hvitvinproduksjonen før vinene blir rotete, upresise og likegyldige. I 2018 har et stort antall av hvitvinsspesialistene lykkes med å produsere fremragende viner med stor friskhet, presisjon og energi.

2018 gav en stor avling med hvitvinsdruer. Kvantiteten viste seg å være av betydning for kvaliteten. Nettopp på grunn av mengden druer ble sukkerinnholdet relativt moderat og dette har gitt hvitvinene større friskhet enn forventet. Og selvsagt finnes det dem som har bommet, men sånn vil det alltid være. Her er det mye ufrisk, rotete og tropisk frukt ute og går. Igjen er det avgjørende å smake vinene før kjøp.