Skrevet av Arnt Egil Nordlien og Per Mæleng, senior produktsjefer i Vinmonopolet.
Vekstsesongen
Vinteren 2018/2019 var uvanlig mild med en del nedbør som fylte opp grunnvannreservene. Knoppskytingen kom tidlig og avlingen ble noe redusert som følge av lokal frost.
April og mai var noe kjøligere enn vanlig og ble avløst av varmt vær i juni og juli. Varmen kom tidsnok til at det ble en god fruktsetting og ingen problemer med meldugg. Sommeren forløp med lite nedbør og noe solbrente frukt i utsatte områder. I enkelte områder stoppet varmen også druenes fysiologiske modning og utvikling. Druene forble små med lite juice kontra skall og steiner.
August og september gav vinmarkene etterlengtet regn og revitaliserte veksten i vinmarkene. Varmen fortsatte i oktober, men med kjøligere netter enn i den foregående varme årgangen 2018. Det har vært avgjørende for bedre friskhet, rødere frukt og noe lavere alkoholverdier i 2019 kontra 2018.
Hagl i Crozes-Hermitage
I det store og hele var vekstsesongen relativt udramatisk for de fleste vinbøndene i Rhône. Tørke var et problem, spesielt i Cornas, Chateauneuf-du-Pape og Lirac, og mindre problematisk i Hermitage, St.-Joseph, Condrieu og Cote-Rotie. Disse områdene mottok også noen avkjølende regnbyger på sommeren som sørligere områder ikke fikk del i.
Årgangen er så godt som sykdomsfri. Med ett unntak gikk man også klar av hagl. Unntaket var Crozes-Hermitage der vinmarkene ble truffet hardt i juni. Enkelte steder mistet 80-90% av avlingen. Særlig den sørlige delen av platået i Crozes-Hermitage ble hardt rammet.
Kvantiteten er generelt god i 2019, selv om altså Crozes-Hermitage har lavere kvantitet som følge av hagl. Kvalitetsmessig er også Crozes-Hermitage preget av det jevnt varme været og kvaliteten på avlingen er god om enn noe mer varierende enn i Rhônes øvrige appellasjoner.
Condrieu og Cote-Rotie er årgangens vinnere
Hvitvinene i Nord-Rhône er rike, aromatiske og fete i 2019, men de oppleves likevel som aromatisk friske. Alkoholnivået er gjennomsnittlig lavere enn i 2018. Condrieu regnes som spesielt vellykket.
For rødvinenes del i Nord-Rhône er det særlig Cote-Rotie som utmerker seg. I en vekstsesong med lite nedbør fikk Cote-Rotie mest regn. Druene slapp derved unna varmestress grunnet vedvarende tørke og kvantiteten blir vurdert som fremragende. 2019 regnes som en stor årgang Cote-Rotie.
Nesten tilsvarende høy kvalitet finner vi i Hermitage og de beste delene av St.-Joseph. Også her var det tilstrekkelig med nedbør, om enn noe mindre enn i Cote-Rotie. Vinene er mer kompakte og har mye kraft og struktur.
Cornas i sør fikk ikke del i nedbøren og varmestresset var krevende her. Druene var små, konsentrerte og med lite juice da de ble høstet. Det resulterte i høy ekstrakt og alkohol og lavere syreverdier enn i de nordligere appellasjonene. Gamle vinstokker har klart seg bedre og fra slike parseller var resultatene også blitt gode i Cornas. Totalt sett er imidlertid Cornas mer variabel i kvalitet.
Sør-Rhône
Generelt var årgang 2019 tørr og varm for hele Sør-Rhône. Årgangen ble en oppmuntring etter de store problemene med meldugg i 2018-årgangen. 2019 var en mindre krevende årgang med god kvantitet og jevnere kvalitet på vinene.
En varm og tørr årgang gjorde at grenache leverte gode resultater. Druen akkumulerte mye sukker i 2019. Tykt skall og lite juice gjorde det derfor nødvendig med forsiktig ekstraksjon. Bruk av andre druesorter med lavere sukkernivåer var også et viktig verktøy for å dempe alkoholnivåene.
En stor fordel for kvaliteten i Sør-Rhône var at det kom mye regn vinteren 2018/2019. Grunnvannreservene var fulle når varmen kom for fullt i juni. Dermed unngikk man for det meste varmestress og blokkert utvikling i vinmarkene. Her er det også noen geografiske forskjeller. Det var mest varme og stress i sørvest, mens det var mindre problemer i nordøst opp mot alpene, der kjøligere vinder trekker ned fra fjellene og demper varmen i vinmarkene. Det er disse områdene som har gjort det best i 2019. Gigondas, Cairanne og Rasteau anerkjennes som vinnere i årgangen. Det samme kan sies om de mindre kjente og kjøligere appellasjoner som Visan, Saint-Maurice, Valreas og Vinsobres.
Chateauneuf-du-Pape
I sør er 2019 blitt en meget god årgang i Chateauneuf-du-Pape og den beste årgangen siden 2016, selv om de mangler noe av intensiteten og friskheten til denne. 2019 har resultert i en rik stil. Appellasjonen hadde noe varmestress, og som alltid var det yngre vinstokker som slet i perioden juni/juli. Spesielt for grenache var alderen på vinstokkene avgjørende. Gamle vinstokker har klart seg best. Også cinsault, counoise og mourvedre har gitt gode resultater. Syrah var mindre heldig. De hvite vinene er rike og fete, men de har likevel mer nerve og større friskhet enn de foregående årgangene. I den varme og tørre 2019-årgangen gjorde clairette det spesielt godt. Den gamle druen bourboulenc oppleves også om nyttigere enn tidligere. Druen kan med fordel brukes for å gi lavere alkohol og større friskhet i vinene. Tidligere ble den ofte ansett som for rustikk og syrlig.
Kort oppsummert er 2019 er årgang som vil skape oppmerksomhet og høste høye poeng blant kritikerne. Kvaliteten er jevnt over høy i de fleste områder av Rhône. Vinene virker umiddelbart imponerende. Det er en årgang på den rike siden med god syrlighet og aromatisk friskhet.