Hvor: Verdens sjette største land regnet etter areal beliggende i Oseania. Den østlige siden av landet ligger ved Stillehavet, den vestlige ved Indiahavet.
Vinmarksareal: 146 244 hektar,
Produksjon: 964 millioner liter, verdens 6. største produsent
Viktigste druer: Shiraz (35 %), chardonnay (26 %), cabernet sauvignon (22 %), merlot (9 %)
Kjent for: Kenguruer, tv-serien Home and away, «Sunshine in a bottle» med viner med mye smak av modne bær og høy alkohol. Adoptert den franske druen syrah og gjort den til sin egen; shiraz.
Fakta om vinlandet Australia
Enkle og ukompliserte viner
Australsk vin kom ut av intet og forandret vinverdenen på 1980 og -90-tallet. Vinene kom som et friskt og ungdommelig pust inn i den etablerte vinverdenen. Som ungt og fremadstormende vinland profilerte de australske vinprodusentene seg med enkle og ukompliserte viner. Befriende fritt for tradisjoner kom australierne med viner de fleste hadde råd til.
Etikettene var lette å kjenne igjen med ukompliserte navn og moderne design. Vinene ble laget til forbrukeren og krevde verken en trenet gane eller forkunnskap. De skulle være lette å like, lette å finne og smaken skulle være den samme hver gang.
Med denne strategien gikk den australske vinbransjen inn for å bli et av de mest lønnsomme vinlandene i verden.
Australsk vinstil
Salget eksploderte. Fra 1983 til 2003 økte eksporten fra nesten 9 millioner liter til 575 millioner liter. Den australske vinbransjen hadde nådd sine ambisiøse salgsmål hele 20 år før planen. Hva hadde skjedd?
Australia hadde funnet oppskriften på den moderne vinmakingen. Druetyper, ikke geografisk opprinnelse, er lettere å orientere seg etter for en vinkunde. Verden forelsket seg i den australske vinstilen med den sødmefulle frukten og de brukervennlige etikettene.
Det varme klimaet gir vinene mye smak av modne bær og høy alkohol, og denne vinstilen har gjort australsk vin til en merkevare.
Merkevaren "Australsk vin"
Om det er noe de kan der nede, så er det å bygge en merkevare. Mer enn vinprodusent og vinmark er det frukten som frontes. Kjente europeiske druetyper som chardonnay og cabernet sauvignon har fått kjendisstatus i Australia. Syrah, druen fra Nord-Rhône, ble adoptert av Australia og har blitt mer berømt under sitt australske alter ego shiraz.
Vinene selges under morsomme og fengende navn som er helt løsrevet fra tradisjonell europeisk vintradisjon der voksestedet og vinmakeren er det sentrale.
53 prosent av alle druene som dyrkes i Australia, eies av fem selskaper. Druene hentes vanligvis fra store områder og blandes for å gi et mest mulig stabilt produkt som er gjenkjennelig for kunden fra årgang til årgang. Det er en måte å vinne forbrukerens tillit på. Å vite hva du får, har stor verdi i et forvirrende vinmarked.
Imageproblem: Bare enkelt og billig?
Australia har likevel slitt med et imageproblem. Ironisk nok kan det virke som om merkevarebyggingen har vært for gjennomført. Å bli forbundet med enkle og billige viner har sin pris. Salget har vært synkende og vinprodusenter med ambisjoner om å lage toppkvalitetsviner har hatt problemer med å bli inkluderte i det gode selskapet.
En forventning om lave priser og enkel kvalitet har blitt begrensende for dem. Vindrikkere, og en del vinskribenter, har ikke tatt Australia alvorlig når det gjelder kvalitet. Helt til nå.
Nå ønsker de å heve standarden på australsk vin, premiumisation kaller de det. Druen er ikke nok lenger. Nå må den også komme fra et sted. Et sted der druene kan modnes optimalt.
Målet er ikke at Australia skal lage europeisk vin. Målet er å lage topp australsk vin, og at hele verden skal vite om det.
Australia kan lage god vin
Det australierne en gang vendte ryggen til, opprinnelse og voksested, er igjen blitt aktuelt. Mer presise geografiske betegnelser og druetyper som er tilpasset voksestedet er i fokus. Kjølige kyststrøk og høytliggende vinmarker trekkes frem som spesielt gode voksesteder, helt i tråd med europeisk kvalitetstenking.
Målet er ikke at Australia skal lage europeisk vin. Målet er å lage topp australsk vin, og at hele verden skal vite om det.
Den største delen av markedet består fremdeles av vin med enklere kvalitet og i den stilen vi allerede kjenner. Men bildet er litt mer nyansert, nå kan vi også nyte godt av et større mangfold på alle kvalitetsnivåer.
Vinlov og regelrverk
Den australske vinloven er grovmasket sammenliknet med EUs strenge regelverk. Geographical Indication (GI) ble innført i 1993 og betyr at minst 85 prosent av druene må komme fra det området som står på etiketten.
Området på etiketten kan være en hel stat (For eksempel South Australia), en mindre sone (f.eks. Mount Lofty Range), en enda mindre region (Adelaide Hills) eller til og med en underregion (Lenswood).
Geografi og klima
Av de enorme landmassene på det australske kontinentet er det bare 0,025 prosent som brukes til druedyrking. De vinbeplantede områdene er spredt over et område som tilsvarer avstanden mellom Portugal og Tyrkia. Det sier seg selv at det er store forskjeller i både klima og jordsmonn. De tre store havene, Stillehavet, det Indiske hav og Sørishavet, modererer temperaturen.
Australia er tørt, svært tørt, vanning av vinmarkene er derfor vanlig. Tørken og varmen gjør også at skogbranner er et utbredt problem. Mens fugler er et vanlig skadedyr for vinprodusenter i Europa så har Australia et helt eget skadedyr. De er søte, men kenguruene kan gjøre stor skade.
Podkast 215. Australia på 50 minutter
Australias vinområder
Mesteparten av all vin som lages i Australia kommer fra statene South Australia, New South Wales og Victoria.
South Australia
Kjente regioner:
- Adalaide Hills
- Barossa Vallay
- Clare Valley
- Coonawarra
South Australia produserer mest vin av alle statene og de største produsentene holder til her. Over hele staten finner vi stadig flere eksempler på mindre produsenter som lager vin i litt mer kjølig stil, ulikt det mange forbinder med Australia.
I nærheten av byen Adelaide finnes flere gode vinregioner. Adelaide Hills, Eden Valley og Clare Valley er eksempler på regioner som ligger ganske høyt (400 – 600 moh) og er relativt kjølige områder. Her finnes det gode viner laget på chardonnay, riesling og sauvignon blanc.
Spesielt rieslingene fra Clare Valley er australierne stolte av. De har høy syre, men ikke like aromatiske som de tyske. Sitronsorbet er en aromaknagg for riesling herfra, og de får lettere petroleumspreg enn i tyskland.
Gode musserende viner kan du også finne her i tillegg til rødvin på cabernet sauvignon og shiraz.
Ikke så langt unna, men noen høydemeter lavere, ligger Barossa Valley og McLaren Vale. Her er det varmere og gode forhold for shiraz og cabernet sauvignon. Mer modent fruktpreg og ganske høy alkohol er typisk for disse vinene. I Barossa har de noen av landets eldste vinmarker, vinlusen phylloxera etablerte seg ikke her.
Helt sørøst i staten ligger Coonawarra som har et kjøligere og maritimt klima med rød jord som kalles terra rossa. Cabernet sauvignon er helten her og gir faste viner med mørk frukt.
New South Wales
Kjente regioner:
- Hunter Valley
- Orange
I Hunter Valley finner du Australias stjerne på den internasjonale stjernehimmelen. Hunter Valley Semillon er en vinstil som ikke likner noen annen. Druene høstes svært tidlig og vinen får dermed lav alkohol, som regel under 12 prosent, og høy friskhet. De lagrer svært godt, og byr med alderen på et stort spenn av aromaer som kan minne om modne frukter, røyk, voks, nøtter og sopp.
Orange er Australias høyestliggende vinregion og ligger vest for Sydney, inn i landet, og vinmarkene strekker seg fra 600 til rundt 1100 meter over havet. Navnet kommer verken fra appelsiner eller oransjevin. Regionen ble oppkalt etter den hollanske prinsen Vilhelm av Oranien på 1800-tallet. Det har bare blitt dyrket druer og produsert vin her siden 1980-tallet, så dette er en ung region som er i gang med å finne sin egen identitet.
De viktigste druene er chardonnay, shiraz og pinot noir. Litt riesling er det også, mens noen prøver seg med italienske druer som arneis og aglianico. Flere produsenter lager også musserende vin. Vinene er fruktdrevne, friske og bærer preg av moden og raus, men kjølig fruktighet.
Victoria
Kjente regioner:
- Yarra Valley
- Mornington Peninsula
- Geelong
Hvis Melbourne by er kroppen til en krabbe, så er de to vinområdene Geelong og Mornington Peninsula de to store krabbeklørne. To halvøyer stikker ut i havet og danner en bukt, og her kommer det kaldt vann og kald vind inn fra sør som bidrar at vi kan kalle disse områdene for kjølige - i hvert fall i australsk sammenheng. Australia er jo jevnt over varmt og tørt.
Geelong innbefatter i tillegg til den ene halvøya (som heter Bellarine) et område lenger inn i landet, og er litt varmere og tørrere enn Mornington Peninsula. Likevel har de to områdene mye til felles.
Vinden fra havet er vinmakernes venn, den kjøler ned vinmarkene og blåser bort sykdommer og råte. Det kjølige klimaet betyr at det tradisjonelt er pinot noir og chardonnay som dyrkes her. Begge lages i en klassisk europeisk stil, inspirert av Burgund. Nyanserte rødviner med moderat fatbruk og livlige, syrefriske hvitviner med topptoner og kjølig frukt.
Shiraz/syrah gir også god vin her. Fokuserte, faste og ferske, nærmere Nord-Rhône i stil enn de mer typiske australske shiraz-vinene fra varmere klima, som gjerne er bløte og alkoholrike og oser av dryppmodne bjørnebær, vanilje og sjokolade.
Klimaendringene merkes i Geelong også, og noen vinmakere er i gang med å tilpasse seg et tørrere, varmere og mer middelhavsaktig klima ved å plante druer som albariño, sangiovese, fiano, greco, sagrantino, aglianico m.fl.
Yarra Valley ligger nord-øst for Melbourne og med 500 meter over havet er det kjøligere enn Bordeaux, men varmere enn Burgund. Burgunddruene pinot noir og chardonnay er regionenes sterkeste kort. Økende interesse for kjøligklima-vin har gjort at dalen også er blitt en hot spot for annerledestenkende shirazprodusenter.
Tasmania
Tasmania er en øy og ligger på 42 sørlige breddegrad, 240 kilometer fra fastlandet med det kalde og forblåste Bass-stredet mellom seg og Melbourne. Neste stopp mot sør er Antarktis og Sydpolen.
Australias første musserende vin ble laget her i 1826. Musserende viner har vært det store på Tasmania. Pinot noir og chardonnay dominerer, to druer som presterer aller best i et kjølig klima, og vinene er fruktdrevne selv om de lages med tradisjonell metode og kan ha lang bermelagring. Kvaliteten kan måle seg med champagne i visse tilfeller.
Stille vin av de to burgunddruene blir også veldig bra her. Stilen er klassisk europeisk, med friskhet og topptoner, og fatbruken er inspirert av Frankrike. Den klare, rause frukten gir likevel en påminnelse om at vi er i Australia.
Western Australia
Kjente områder:
- Margaret River
- Great Southern
Margaret River har en billedskjønn og dramatisk kystlinje, et paradis for surfere – og noen av Australias beste viner. Området ligger helt sørvest i landet, ikke langt fra millionbyen Perth, og er mest kjent for Bordeaux-blandinger. Cabernet sauvignon, merlot og chardonnay trives godt her.
Klimaet er varmere og noe tørrere enn europeiske områder som Bordeaux. Likevel tempereres vinmarkene av kjølige vinder fra det Indiske Hav og kalde havstrømmer fra Antarktis. Jordsmonnet kan for så vidt også minne litt om Bordeaux i Frankrike: Sand og grus over leirejord. Men jorda er mer fruktbar her.
Great Southern-regionen lenger sør er litt kjøligere og her blir chardonnay best.
Australias vinhistorie
1788 – Den første vinplanten ble plantet i guvernør Phillips hage i Sydney.
1820 – Salg av den første australskproduserte vinen.
1822 – Gregory Blaxland var den første som eksporterte australsk vin.
1877 – Phylloxera, vinlusa, kom til Australia. South Australia overtar Victorias dominans. Pendelen svinger fra svakvinsproduksjon til sterkvinsproduksjon.
1950 – Rustfrie ståltanker og kaldfermentering av hvitvin markerer begynnelsen på den moderne vinhistorien. Nedgang i sterkvinsproduksjon og sterk økning i salget og produksjonen av rødvin.
1956 – 85 prosent av druene i vinproduksjonen er ikke egne vindruer, men kan også brukes til spisedruer og rosiner.
1965 – Verdens første Bag-In-Box plir produsert og patentert i Australia.
1970 – Små eikefat, chardonnay og cabernet sauvignon blir populært. Salget av hvitvin stiger.
1986 – Andelen av kvalitetsdruer, godt egnet til vinproduksjon, er steget til 40 prosent.
1994 – 70 prosent av druene er nå kvalitetsdruer, og chardonnay, shiraz og cabernet sauvignon står for 27 prosent av produksjonen.
1996 – Strategy 2025 lanseres. En samlet vinbransje setter seg ambisiøse salgsmål for de neste 30 årene. Målene innfris allerede i 2005.
2000 – For første gang i historien blir det solgt mer australsk vin enn fransk i Storbritannia.
2004 – 90 prosent av druene er kvalitetsdruer, og chardonnay, shiraz og cabernet sauvignon står for 60 prosent av produksjonen.