Geografi
Campania ligger litt sør for Roma, i den sørlige delen av Italia og på vestsiden vendt mot Tyrrenhavet, i det som kan kalles "leggen" på den italienske støvelen. Regionen grenser til Lazio i nordvest, Molise i nord, Puglia i øst og Basilicata i sørøst. Hovedstaden og den største byen er Napoli. Turister besøker Campania for vulkanen Vesuv, ruinene av Pompeii, øya Capri og Amalfikysten.
Klima
Campania ligger langt sør, men har allikevel områder med kjøligere klima. Spesielt i de indre delene av regionen minner klimaet mer om klimaet lenger nord i Italia. Her er somrene ikke så varme som øvrig sør-italia og vintrene er kalde. Vinmarkene ligger i høytliggende åser ved fjellkjeden Appenninene.
Ved kysten, ut mot det tyrrenske hav, er det varmere og fuktigere. Her lages god vin av tilpasningsdyktige druer, men i en litt fruktigere og mindre strukturert stil.
Jordsmonn
Jordsmonnet er svært variert. Vulkanske bestanddeler i hele regionen med vekslende innhold av kalk, sand og leire. Flere områder i Campania har upodede vinstokker i vulkansk sand hvor vinlusen phylloxera ikke trives.
Historie
Campania har en flere tusen år gammel vinhistorie. Antikkens grekere og fønikere kom til regionen for ca 3500 år siden og hadde flere druesorter og dyrkingsmetoder med seg. De gamle romerne videreutviklet teknikkene.
Campanias storhetstid var under Romerriket og med Pompeii som en viktig utskipningshavn for vinhandelen. Favorittvinene i romerriket var Fallernum, Statanum, Calenum og Surrentinum, og de kom fra Campania. I romersk litteratur beskrives 100 år gammel Falernum og spesielt årgangen 121 f.kr.
De mest berømte vinene fra romertiden var sannsynligvis søte viner laget av grønne druer, oksidert og utsatt for varme, mer som Madeira blir det i dag. Dette gav holdbare viner som virkelig kunne lagres lenge når de ble tappet i lufttette amforaer.
Pompeii var også i sin tid et sentrum og en utskipningshavn for vinhandelen i Romerriket, og kan best sammenlignes med rollen byen Bordeaux hadde fra 1800-tallet og frem til våre dager. Vinene herfra var så populære at amforaene med vin fra Pompeii fikk eget emblem, og slike amphoraer er funnet i hele romerriket. Faktisk er det funnet amforaer med emblem fra Pompeii som beviselig ikke stammer fra Pompeii, trolig er dette et tidlig eksempel på forfalskning av vin.
Vulkanutbruddet
Vinhandelen i Pompeii tok raskt slutt 24. august i år 79 e.kr., da vulkanen Vesuv fikk et voldsomt utbrudd og begravde byen i tykk aske. Vulkanutbruddet førte til drastisk reduksjon i vinleveransen i romerriket.
Selv om vulkanen har forårsaket store katastrofer har den også spredt aske og lava som vinplantene i området stortrives i.
Senere presset vinlus, industrialisering og verdenskriger vinproduksjonen til et minimum, og ikke før på 1980-tallet fikk vin fra regionen ny giv og anerkjennelse.
Viktigste druetyper
Tre hoveddruer
Det dyrkes enormt mange druetyper i Campania. Det skal ha vært så mange som 400 forskjellige druesorter i produksjon, men dessverre er mange i ferd må å forsvinne. I etterkrigstiden anbefalte italienske myndigheter at bøndene i området burde plante mer produktive druesorter som sangiovese, montepulciano og trebbiano. Det var lenge kun staheten til noen få produsenter som holdt Campaniaregionens gamle romerske vintradisjoner i live.
De tre mest interessante druetypene i dag, er grønne greco og fiano og den blå aglianico. Andre viktige druetyper i Campania er den blå piedirosso, og de grønne falanghina, biancolella og coda di volpe.
Greco
«Greco» kommer som navnet tilsier fra oldtidens grekere, som man mener brakte med seg druen til Campania. Druen Greco er hjemmehørende i Campania og er middels aromatisk og modner sent.
Hvordan smaker vinene?
Viner på greco har aromaer av eple, kvede, salvie, blomster, mandel og sitrus, og ofte en ru munnfølelse.
Fiano
Fiano kalles "Italias beste grønne drue" og er en av Italias eldste grønne druesorter. Det har vært hevdet at druen allerede nevnes hos Pliny den eldre og hos Columella i antikken, og da under navnet viti apiane, men det er lite trolig at den antakelsen er korrekt.
Fiano-druen er vanskelig å dyrke og er plantet i mindre omfang. Den gir liten produksjon av små druer. Resultatet er imidlertid Italias beste hvitviner med godt lagringspotensiale.
Den lave avkastningen druen gir var også noe av grunnen til at mange byttet den ut med mer produktive sorter som Trebbiano på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Druen var nesten utryddet på 1950-tallet
Hvordan smaker vinene?
Typisk for fiano er at druen kan få ulike uttrykk avhengig av voksested og produksjonsteknikker. Man finner viner i hele spekteret fra syrlige, friske og utpreget mineralske viner til dype, fruktintense og fete viner. For tiden pågår det et lite stilskifte; tidligere ble fiano laget i en rik og fet vinstil, men nå ser vi fremveksten av slankere, syrligere og mineralske utgaver.
Aglianico
Campanias viktigste blå drue. Den setter knopper tidlig om våren og druene modner ikke før langt utpå høsten, høstes normalt i slutten av oktober / begynnelsen av november. Den trenger en lang, varm og tørr sommer for å utvikle full fenolisk modning. I kjøligere årganger høstes det kanskje så sent som den første uken av desember.
Aglianico trives best i vulkansk jordsmonn. Aglianico har en lang historie og man har lenge trodd at den ble brakt til området av grekerne (hellenerne), romerne kalte druen for Elenico. Men druen er trolig innfødt og navnet kommer fra det spanske ordet lian, som betyr slette.
Aglianico har tykt skall og mye syre og sammenliknes ofte med nebbiolo fra Piemonte selv om de også kan komme i lettere, friske og fruktige utgaver.
Druen dyrkes nesten utelukkende i Sør-Italia, og i tillegg til Taurasi og Taburno er Aglianico del Vulture fra nabodistriktet Basilicata vel ansett.
Hvordan smaker vinene?
Aglianico gir mørke, sjenerøse viner med dyp aroma og fyldig munnfølelse fra rikelig med tannin, ekstrakt og alkohol. Men stor betyr jo ikke nødvendigvis vakker. Det som gjør aglianico attraktiv er de fine toppnotene, både balsamiske og blomsteraktige, sammen med dype, mineralske aromaer som gir kontrast til smaksbildet. Aroma av kirsebær, plomme og mørke bær, sjokolade, tobakk, lær og krydder, men også topptoner av fiol og roser.
Druen gir oftest snerpende, friske og lagringsdyktige rødviner, selv om de også kan komme i lettere, friske og fruktige utgaver, samt rosevin.
De viktigste områdene
Fiano d’Avellino DOCG
Druer: Minst 85 % fiano, kan iblandes 15 % greco, coda di volpe og/eller trebbiano
Hvor: Avellino
Vintype: Hvitvin
Fiano d’Avellino fikk status som DOCG i 2003 og regnes av mange som den beste av Sør-Italias hvite DOCG-er. Vinmarkene i Avellino-provinsen ligger 250-800 moh og her dyrkes druen i ca. 30 landsbyer rundt Avellino. Summonte og Montefredane er høytliggende kommuner som gir de beste eksemplarene med god friskhet, et nyansert aromabilde med blomsteraktige topptoner og sitrus samt en steinaktig og vulkansk mineralitet.
Et annet sted hvor fiano trives godt er i Cilento DOC. Dette området ligger i innlandet sørøst for den gamle romerske storbyen Paestum i Campania. Cilentos vinlandskap er preget av åser opp mot 500 meters høyde med jordsmonn bestående av sandstein og flysch. Her har det vært dyrket vin lenge og det er et økende fokus på vin laget av fiano og aglianico de senere årene. De beste produsentene har vist at de kan utfordre toppvinene fra Avellino.
Greco di Tufo DOCG
Druer: Minst 85 % greco, kan iblandes 15 % coda di volpe
Hvor: Avellino
Vintype: Hvitvin og musserende vin
Appellasjonen Greco di Tufo ligger i Avellinoprovinsen og har fått sitt navn både fra den dominerende druen i området og fra landsbyen Tufo, som er en av de 8 kommunene vinen kan komme fra. De aller beste vinene kommer fra høyereliggende vinmarker med lavere temperatur enn ellers i området. «Tufo» er også betegnelsen på områdets jordsmonn - tuffstein er en porøs bergart som består av rester fra vulkanske utbrudd og har i tusener av år vært brukt som bygningsmateriale i Italia.
Taurasi DOCG
Druer: Minst 85 % aglianico, 15 % andre lokale druer, vanligvis piedirosso
Hvor: Avellino
Vintype: Rødvin
Taurasi er Campanias stolthet og området ligger 50 km nordøst for napoli med vinmarker fra 400-700 meter over havet. Appellasjonen fikk DOCG-status i 1993.
Taurasi er fyldig vin, med mye snerp. Mørke bær og ofte tydelig fatpreg, men også fine topptoner av noe blomsteraktig. Kjenner du noe fiol eller rose? Taurasi deler mange smakskarakteristikker med barolo fra Piemonte selv om fargen er mye mørkere. Taurasi kalles «Sør-Italias barolo», men er langt mindre kjent enn sin berømte konkurrent i nord.
Tidlig på 1900-tallet ble faktisk taurasi fraktet opp til Piemonte for å forsterke de magrere nebbiolovinene i vanskelige årganger.
DOCG-reglene krever tre års modning, hvorav tolv måneder må være på fat. For riserva er kravet fire år, der minst 18 måneder må være på fat.
Aglianico del Taburno DOCG
Druer: Minst 85 % aglianico, 15 % andre lokale druer
Hvor: Benevento
Vintype: Rødvin og rosévin
Campanias nyeste DOCG (2011). Vinmarkene ligger i åssidene på Mont Taburno på 200-400 moh. Vinene ligner på taurasi, men er gjerne noe lettere i stilen og har ofte mindre fatpreg.
DOCG-reglene krever to års modning. For riserva er kravet tre år, der minst 12 måneder må være på fat.
Costa d’Amalfi DOC
Druer: Hvitvin - biancolella og/eller falanghina. Rødvin/rosévin – Piedirosso, aglianico og/eller sciascinoso.
Hvor: Salerno, sorrento-halvøya
Vintype: Rødvin, rosévin og hvitvin
Veien gjennom de pittoreske små landsbyene på Amalfikysten regnes som verdens vakreste, hvor murhusene klamrer seg fast i de stupbratte åssidene på sorrento-halvøya. Nede ved kysten er strandlivet behagelig og turistene mange, men det er oppe på toppen av halvøya, i landsbyene Tramonti, Ravello og Furore det lages vin av god kvalitet. Friske og saftige hvitviner og fruktige, men strukturerte rødviner.
Mat og vin fra Campania
Napoli regnes som pizzaens fødested, og den mest ikoniske varianten er pizza margherita. Pizzaen ble oppfunnet i Napoli da Dronning Margherita av Savoie besøkte byen i 1889, pizzaen hun fikk servert skulle symbolisere det italienske flagget med rød tomat, hvit mozzarella og grønn basilikum..
Spaghetti vongole, spaghetti alla puttanesca og insalata caprese (tomat- og mozzarellasalat) er andre kjente retter fra regionen.
Raske mat- og drikketips
Pizza margherita: Hvitvin på druen fallanghina eller en rosévin på druen aglianico.
Se drikketips til 9 typer pizza
Spaghetti vongole: Hvitvin på druen fiano, gjerne Fiano di Avellino.
Du finner oppskrift på pasta vongole i Vinbladet nr 2 2023
Tomat- og mozzarellasalat: Hvitvin på druen greco, gjerne Greco di Tufo
Brasato di agnello: Lammegryte med rødvin er klassisk rett til kraftig rødvin på aglianico, for eksempel taurasi. Taurasi er ypperlig lammevin til lammeskank eller lammelåret i påsken.
