Vin fra Luxemburg

Skrevet av Arnt Egil Nordlien og Per Mæleng

Historisk bakgrunn

Da Trier ble hovedstad i Vestromerriket i år 292 la det grunnlaget for vinproduksjon langs Mosel. Trier ble befolket med romersk forvaltning og embetsmenn og de trengte vin. Det ble vurdert å frakte vin fra Italia for det formålet, men det ble vurdert som for dyrt og tungvint i de mengder som behøvdes for å tilfredsstille tørste embedsmenn. Derfor blir det plantet vinstokker langs Moselelven og den kommersielle produksjonen av vin startet opp. Dette er godt dokumentert fra ulike kilder.

Litt mindre kjent er det at det romerne regnet som Mosels vinområde, ikke sammenfaller med dagens Mosel. Riktignok foregikk det vinproduksjon langs Ruwer, Saar og Mittel-Mosel ned til Piesport, men mye av vinproduksjonen fant sted mellom det som nå er Nancy i Frankrike og Trier. Store deler av Mosels vinproduksjon foregikk i dagens Frankrike og Luxemburg. Vin fra vinmarkene langs Mosel i dagens Frankrike ble senere solgt som Champagne. Denne artikkelen skal handle om vinene fra Luxemburg.

Det store kooperativet

Da jeg først gang besøkte Luxemburgs vinområder for 20 år siden, ble 80% av produksjonen laget av kooperativet Domaines Vinsmoselle. Fortsatt står denne produsenten bak 62% av landets vinproduksjon.

Likevel er det skjedd endringer de siste 20 årene. I dag er kooperativet delt inn i seks ganske så frittstående produserende enheter. Kooperativet er mer å regne som en paraplyorganisasjon for seks forskjellige produsenter. Totalt er det 450 druedyrkere som leverer vin til disse kooperativene.

Andelen frittstående private vinprodusenter har økt. I dag står private for 23% av landets vinproduksjon. Den resterende andelen lages av forskjellige negocianter. Blant denne gruppen er det særlig stor produksjon av musserende vin. Den største har en årlig produksjon på nær fire millioner flasker. Totalt er det i dag 340 registrerte kommersielle produsenter av vin i Luxemburg.

Produksjon og geografi

Det er 1300 hektar vinmark i Luxemburg og det produseres ca 125 000 hl vin hvert år. I vinmarken er 90% av druematerialet dedikert til hvitvinsproduksjon, mens kun 10% går til produksjonen av rød- og rosévin.

Så godt som all vinmark i Luxemburg ligger langs vestre bredd av Mosel mellom Schengen og Wasserbillig, en avstand på 42 kilometer. I tillegg finnes det 1-2 hektar med vinmark langs sideelven Sure, noe lenger nord. Dette er også et gammelt vinområde som er blitt reetablert de siste 15 årene.

De siste ti årene har parseller med opptil 100 år gamle vinstokker i landsbyene Steinheim og Rosport blitt rehabilitert og produksjonen er igjen i gang. Det finnes kun tre registrerte produsenter her og den største lokale vinmarkseieren har 0,82 hektar. Men det er hovedsakelig Mosel eller Moselle det handler om når man omtaler vin fra Luxemburg.

Lovverk

På 80-tallet kom det på plass en appellasjon for området Moselle luxembourgeoise AOP. Denne appellasjonen er kraftig omarbeidet de senere årene.

Det finnes i dag fire subappellasjoner, hvor én er Cremant de Luxembourg, en appellasjon for all musserende vin fra landet. De tre andre appellasjonene er for stille vin og representerer et kvalitetshierarki. Innstegsnivået er vin merket med "Cotes de…". Strengere krav stilles til vin merket som "Coteaux de…". Det stilles krav om manuell innhøstning og lavere utbytte i tillegg til at druene må komme fra en av de to kantonene Grevenmacher eller Remich.

I praksis utgjør dette alle de 42 kilometrene med vinmark i Luxemburg langs Mosel. Remich utgjør den sørlige halvdelen, mens Grevenmacher utgjør den nordlige. Det er verdt å merke seg at de to kantonene også representerer hver sin type jordsmonn. All vinmark i Luxemburg ligger på kalkholdig jordsmonn, men jordsmonnet i Grevenmacher består hovedsakelig av kalkstein fra skjell (muschelkalk), mens det i Remich er gipskeuper som dominerer og som er blandet med noe mergel.

Coteaux-vinene skal være klassiske representanter for sitt område. På toppen av kvalitetspyramiden finnes vin merket "Lieu-dit". Dette er enkeltvinmarksviner fra de beste vinmarkene i Luxemburg. Det stilles krav til lavere utbytte, selektiv manuell innhøstning m.m.

Luxemburg har ingen stor tradisjon for å produsere søt vin, men noe Vin de Glace/Eiswein produseres dersom klimaet gir mulighet for det. I tillegg lages små mengder med Vin de Paille og Vendange Tardive som er begreper definert innen appellasjonen.

Det er verdt å bemerke at det nye appellasjonssystemet, i alle fall foreløpig, lever i parallell med det gamle appellasjonssystemet. I det gamle systemet gikk all vin i Luxemburg gjennom smaking i et testpanel. Basert på resultatene ble vinene klassifisert (utover ingen klassifikasjon) som Vin classé, Premier cru og Grand premier cru. Sistnevnte klassifikasjon ble gitt de beste vinene. Tross navnet er dette altså ikke en vinmarksklassifikasjon.

Systemet lever fortsatt og enkelte viner bruker betegnelsene både fra det gamle og det nye klassifikasjonssystemet. En begrensning er at Grand premier cru kun er tillatt å bruke for Coteaux og Lieu-dit-viner.