Hvor: Burgund, øst i Frankrike, mellom Côte Chalonnaise i nord og Beaujolais i sør (se kart nederst i artikkelen)
Vinmarksareal: 4116 hektar
Viktigste druer: Chardonnay, Gamay og Pinot Noir
Mest kjente appelasjoner:
En tre kvarters biltur sørover fra Côte Chalonnaise tar oss til Mâconnais - et område med navn etter byen Mâcon. Det er vinmarker overalt, og det er fristende å tenke at her foregår det storproduksjon av kommersiell, enkel vin uten lagringspotensial eller særpreg. Og slik har det kanskje vært – akkurat som i Beaujolais litt lenger sør – men på likt vis har disse to stedene tatt skrittet inn i en vinverden med økte krav til kvalitet, stedegenhet og håndverk. Kjente og respekterte produsenter har ledet an og vist hvor flotte viner Mâconnais kan by på, så lenge man bruker tid, kunnskap og omsorg på druene og vinen.
I Mâconnais ligger det kommuner og landsbyer der hvitvin av Chardonnay er enerådende og vinen tappes under stedsnavnet, som i Pouilly-Fuissé, Saint-Véran og Viré-Clessé.
I tillegg får en rekke kommuner og landsbyer bruke Mâcon + stedsnavnet på etiketten, for eksempel:
Slike viner er laget på Chardonnay hvis de er hvite, og Gamay dersom de er røde eller rosa.
Samlebegrepet «Mâcon-Villages» kan brukes på hvitvin av Chardonnay der druene kommer fra en eller flere av 26 navngitte kommuner i Mâcon.
Står det derimot bare «Mâcon» på etiketten, kan druene komme fra hvor som helst i hele Mâconnais. Slike hvitviner lages på Chardonnay, mens rosévin og rødvin kan lages av Pinot Noir og/eller Gamay i alle tenkelige blandingsforhold.
Landsbyen Chardonnay, som har gitt navn til verdens mest kjente grønne drue, ligger i Mâcon. Chardonnay er den viktigste hvitvinsdruen, og dekker over 90 % av det beplantede arealet i Mâconnais.
I Mâconnais er det ikke Pinot Noir som gjelder for de blå druene, her er det Gamay som står for rosé- og rødvinsandelen slik det er i Beaujolais lenger sør.
Det er 33 vinmarker i Côte d’Or (og 7 i Chablis) som regnes som de aller beste i Burgund. Vinmarkens navn står alene på etiketten, og alle druene i vinen må komme fra denne vinmarken. Eksempel: vinmarken Richebourg i landsbyen Vosne-Romanée.
Nest øverste kvalitetsnivå, med drøye 600 vinmarker totalt i Chablis, Côte d’Or, Côte Chalonnaise og Mâconnais. Druene må komme fra disse vinmarkene, enten fra én enkelt vinmark som da står nevnt på etiketten (f.eks vinmarken Les Pucelles i landsbyen Puligny-Montrachet), eller fra flere ulike premier cru-vinmarker i samme landsby.
Nå er vi på landsby- eller kommunenivå, hvor druene kommer fra et gitt område i og rundt landsbyen eller kommunen. Her vil navnet på landsbyen alltid stå på etiketten (f.eks Meursault eller Gevrey-Chambertin), men det kan i tillegg stå et vinmarksnavn eller et produktnavn.
I appellasjonene Bourgogne blanc og Bourgogne rouge kan druene i teorien komme fra hele Burgund, så lenge det er snakk om Chardonnay (hvitvin) og Pinot Noir (rødvin).
Andre appelasjoner kan være Bourgogne Côte Chalonnaise, Bourgogne Passe-tout-grains (Pinot Noir og Gamay) og Coteaux Bourguignons (Pinot Noir og/eller Gamay).
Druer: Chardonnay (484 hektar)
Vin: Hvitvin
Lugny er blant de rundt 30 landsbyene som anses å tilby vin av så høy kvalitet at de får sette stedsnavnet på etiketten. Landsbyen heter Lugny, vinen kalles Mâcon-Lugny. Blant andre landsbyer i nord-delen av Mâconnais verdt å nevne, finner vi Mancey, Uchizy – og lille Chardonnay, som bare har 200 innbyggere, men som har gitt navn til verdens mest kjente grønne drue.
Det er tillatt å lage rødvin og rosévin av Gamay-druen herfra, men i praksis lages det nesten bare hvitvin av Chardonnay i en overkommelig prisklasse.
Hvordan smaker de?
Chardonnay herfra smaker av sitrus og steinfrukt, og blomsterduft og mineraltoner er mer vanlig enn fatpreg.
Druer: Chardonnay (437 hektar)
Vin: Hvitvin
De to landsbyene Viré og Clessé ligger med få kilometers mellomrom og har de siste 25 årene dannet en felles appellasjon. Før dette ble vinene tappet som Mâcon-Viré og Mâcon-Clessé, men i 1999 foretok man en liten «kommunereform», slo dem sammen og ga dem høyere status.
Det er foreløpig ingen vinmarker som har fått premier cru-betegnelsen her, selv om det finnes gode kandidater. Det er bare hvitvin som tappes under navnet Viré-Clessé, og bare av Chardonnay.
Hvordan smaker de?
Blomsterpreg og eleganse kjennetegner vinene herfra. Samtidig har de en kremet munnfølelse som ledsages av livlig friskhet.
Druer: Chardonnay (85 hektar), Gamay (5 hektar)
Vin: Hvitvin, rødvin og rosévin
Det er et vakkert landskap vi kommer inn i noen kilometer lenger sør, hvor landsbyen La Roche-Vineuse ligger omgitt av grønne vinmarker og åser av kalkstein.
Hvordan smaker de?
Her lages det først og fremst chardonnay med moden fruktighet og kalkaktige mineraltoner, men også noe rødvin og rosévin av Gamay. Det dyrkes dessuten Pinot Noir, men den må tappes som Bourgogne Rouge.
«Når druene høstes inn, bestemmer vi oss for om vi skal lage rødvinene med en andel hele klaser sammen med de avstilkede druene. Å ha med stilker under gjæringen kan gi et løft i aromaene, og struktur i form av tannin. Men stilkene må være modne for å unngå vegetale aromaer i vinen», mener vinmaker Olivier Merlin.
Druer: Chardonnay (46 hektar), Gamay (9,5 hektar)
Vin: Hvitvin, rødvin og rosévin
Landsbyene i Côte d’Or har gitt vinene navn etter sine store vinmarker – Puligny-Montrachet etter vinmarken Montrachet, og så videre – men i Mâconnais har man foreløpig ingen verdenskjente vinmarker.
«Her er det mye kalkstein i jorda, som bidrar med mineralitet i vinene», forteller vinmaker Céline Robergeot-Cienki mens hun viser oss rundt mellom rankene ved svige onnais som om de mer kjente lenger nord.
Hvordan smaker de?
Hvitvinene fra Milly byr på moden fruktighet som minner om gule epler, fersken og mango. Rødvinene av Gamay har dyp farge og toner av skogsbær og blomster.
Druer: Chardonnay (743 hektar)
Vin: Hvitvin
Denne litt merkelige appellasjonen består av to områder som ligger et stykke unna hverandre, med Pouilly-Fuissé imellom. Pussig er det også at landsbyen som har gitt appellasjonen navn, Saint-Vérand, er den minste og minst viktige i området. På 1970-tallet, da appellasjonen ble opprettet, ville man kopiere suksessen til andre vinområder som hadde fått blest og åtgaum gjennom sine «helgennavn», som Saint-Amour i Beaujolais, Saint Aubin lenger nord i Burgund eller Saint-Joseph i Rhône.
Hvordan smaker de?
Her i Saint-Véran lages det bare hvitvin, og bare av Chardonnay. De beste har nyansert og rik fruktighet, og en saftig, energisk munnfølelse. Det er ingen premier cru-vinmarker her, men en rekke vinmarker («lieux-dits») kan bruke vinmarksnavnet på etiketten.
Druer: Chardonnay (764 hektar)
Vin: Hvitvin
Kvalitet: 22 premier cru vinmarker
Siste stopp er det mest berømte vinområdet sør i Mâconnais, med god grunn. Her er det spektakulær utsikt over store vinområder fra kalksteinsklippene og klatremekkaene Roche de Solutré og Roche de Vergisson. Landsbyene er små og sjarmerende, og smale veier slanger seg rundt i dalførene.
Ifølge vinmaker Florent Rouve skiller Pouilly-Fuissé seg fra naboen gjennom mer stein i jorda og mer mineralitet i vinene: «I grenseområdene tilhører toppen av åsryggen Pouilly-Fuissé, mens den rikere jorda i åssidene og på flatlandet hører til Saint-Véran og gir rikere, mer fruktige viner», sier Rouve.
USA er et stort marked for rimeligere volum-vin fra Pouilly-Fuissé. Men de mer forseggjorte vinene herfra har begynt å øke i pris og anseelse, også de som ikke har premier cru-status. Kanskje vil dette være framtidens inngangsport til hvite burgunderviner, og kanskje vil framtidens lærebøker ha like fyldig informasjon om enkeltvinmarker i Mâconnais som om de mer kjente lenger nord.
Hvordan smaker de?
I 2020 fikk 22 av vinmarkene i Pouilly-Fuissé premier cru-status, og de beste chardonnay-vinene herfra forener kompleks og moden, nesten tropisk fruktighet med saltaktige mineraltoner og gjerne et snev av fat.
De siste 10–20 årene har interessen for Burgund eksplodert. Vinsamlere fra Kina, USA og Europa slåss om de beste flaskene, og de berømte burgundervinene blir stadig dyrere og vanskelige å få tak i. På toppen av det hele fører klimaendringer til at vinstilene forandrer seg.
Vanlige vininteresserte må etterhvert se mot andre områder for å finne viner og smaksopplevelser som kan måle seg med burgunderne - og det er her subområdene Côte Chalonnaise og Mâconnais kommer inn, for mye tyder på at vi må sørover i årene som kommer. Der er det en stadig økende og jevnere kvalitet, og du kan fremdeles finne flasker med premier cru på etiketten som ikke koster allverden.
