Det er mye fjell i Østerrike, men det er ikke på fjellet vinmarkene ligger. I den østre delen av landet er det flatere og et bedre klima for kresne druer. Det er likevel en del forskjeller mellom regionene som gjør at de dyrker forskjellige druetyper og lager vin i ulike stiler.
Tørt, søtt og rødt
Tørre hvitviner
Riesling fra Wachau og Kamptal gir friske og delikate viner. Østerrike har òg en druetype som de kan kaller sin eigen: grüner veltliner. Denne gir fete og dype viner, gjerne med et kledelig preg av hvit pepper og karse. Noen vinmakere lagrer vinene på fat, men de fleste «grünere» har ikke fatpreg.
Søte hvitviner
Rundt Neusiedlersee er forholdene gunstige for utvikling av edelråte (botrytis), som gir konsentrerte og komplekse dessertviner. I andre områder kan de høste druene etter frosten og lage superintens eiswein. Eventuelt kan de høste druene så sent at de nesten har blitt rosiner.
Rødviner
Det kommer kanskje som en overraskelse på deg, men Østerrike har fått dreisen på rødvin. De beste er ofte dype og intense, samtidig som de er tydelig friske og med en livlig fruktighet. Blaufränkisch har noe pepperaktig, mens st. laurent blir sammenlignet med pinot noir. Zweigelt er en krysning mellom de to.
Rosévin
Den østerrikske spesialiteten schilcher fra Steiermark er noe av det friskeste som fins av rosévin. Smaker av røde bær, nesle, rabarbra, stikkelsbær og andre grønne, friske ting. Rosévinens svar på sauvignon blanc. Lages på druen blauer wildbacher.
Musserende vin
Musserende vin fra Østerrike kalles Sekt. Sekt PDO er laveste kvalitet og kan lages på enten tankmetode eller tradisjonell metode med krav til henholdsvis 6 og 9 mnd lagring på gjærrester. De høyere kvalitetsklassene Sekt reserve PDO og Sekt grosse reserve PDO kan kun lages på tradisjonell metode med henholdsvis minimum 18 og 36 mnd bermelagring.
Det er 36 druetyper som er tillatt, men de vanligste er grüner veltliner, welchriesling og klassiske champagnedruer som chardonnay og pinot noir.
Bærekraft
Østerrike er ledende på økologisk og biodynamisk druedyrking. 1329 vinprodusenter driver økologisk, faktisk er 24 % av all vinmark i landet kultivert på økologisk vis, 14 % av disse drives under biodynamiske prinsipper og totalt er 3 % sertifisert biodynamisk.
Vinregionene i Østerrike
Niederösterreich
Den største regionen i landet med over halvparten av den totale produksjonen i landet. Aller mest av alt kjent for hvite viner på druen grüner veltliner (49% av totalproduskjon). Noen av de mest kjente underområdene Kamptal, Kremstal og Wachau har alle egen status som DAC.
Det vil blant annet si at det er kun spesifikke druer som er tillatt i produksjonen. Her er det riesling og ikke overaskende grüner veltliner som gjelder. I Kamptal dyrkes riesling nær fjellet Heiligenstein og er kjent for vin med tydelig mineralitet, høy konsentrasjon og godt lagringspotensiale.
Sør i distriktet ligger Carnuntum DAC mot grensen til Slovakia der det lages rødvin på druene zweigelt og blaüfrankisch av høy kvalitet.
Burgenland
I Østerrike er blaufränkisch den nest mest plantede blå druen og mesteparten finner du i Burgenland, men det dyrkes også st. laurent og zweigelt (som for øvrig er en krysning av blaufränkisch og st. laurent) i området.
Spesielt Esienberg DAC og Leithaberg DAC er appellasjoner som er anerkjent for å lage de beste rødvinene på blaufränkisch, dette er lagringsdyktige viner med høy friskhet og har generelt moderat fatpreg.
Neusiedlersee er et område med en stor innsjø av samme navn som også strekker seg inn i Ungarn. Her har de lang tradisjon for dyrking av druer til produksjon av søte viner med høy kvalitet. Det fuktige klimaet gir gode forhold for botrytiserte druer (edelråte). Av disse druene produseres mesteparten av beerenauslese og trockenbeerenauslese fra Østerrike.
Steiermark
Dette er den sørligste regionen for vinproduksjon i Østerrike og strekker seg bort til alpene i vest og i sør mot Slovenia. Klimaet her er varmere enn de øvrige vinregionene i landet og nærmer seg middelhavsklima selv om det også har innslag av innlandsklima.
Det er tre viktige underområder: Südsteirmark, Vulkanland Steiermark og Weststeiermark. I dette området i Østerrike er det de hvite vindruene som briljerer, henholdsvis: gamlitz (suvignon blanc), welschriesling, weissburgunder og morillon (chardonnay). Den aromatiske druen blauer wildbacher dyrkes omtrent bare i Weststeirmark og brukes til den klassiske svært syrlige rosevinen schilcher.
Wien
Vindyrking i en by? Ofte har urbane vinmarker ingen annen hensikt enn å tiltrekke turister – men ikke i Wien! I Østerrikes hovedstad finnes det en vinregion som ligger rundt byens forsteder der det satses på seriøs vin.
Med over 134 produsenter og 700 hektar vinmark gjør Wien seg til en av de eneste hovedstedene i verden med vinproduksjon av dette omfanget. Størsteparten av vinen som produseres her er under appelasjonen DAC Wiener Gemischter Satz som også er beskyttet av UNESCO. Regelverket tilsier at mer en 50 % av innholdet i vinen skal bestå av blandingsdruer, såkalt field blend. Druene blir gjerne høstet, presset og mosten fermentert sammen. Det lages også hvite og røde viner på enkeltdruer, som grüner veltliner eller zweigelt
Lover og regler
I grove trekk blir østerriksk vin delt i tre nivåer: wein, landwein og kvalitetsvin. Mesteparten av vinen som produseres i Østerrike, tilhører den siste og beste kategorien. Disse vinene tappes med flasketopp som er farget rød og hvit, som flagget. Dette er et tegn på at vinen oppfyller en del krav, som druetype, modning og avkastning.
Vinen har også gått gjennom en kjemisk og sensorisk og smaking før den er godkjent. Den generelle kvaliteten på østerriksk vin tyder på at disse systemene fungerer, men det er likevel kvalitetsforskjeller mellom viner merket med det samme kvalitetsnivået.
Wachau, den regionen som er mest anerkjent for toppviner, har et eget system basert på modning: Steinfeder, Federspiel og Smaragd.
Statusområde
I Østerrike har ni områder fått status som spesielt gode. For at produsentene skal kunne merke vinen som en DAC-vin (Districtus Austriae Controllatus), må de bruke druetyper som er tillatt i det området, i tillegg til å følge en del andre krav. I DAC Weinviertel er det for eksempel bare lov å bruke grüner veltliner. Viner med DAC kan være merket som klassik eller reserve, der den siste har mer alkohol på grunn av bedre modning på druene. Noen er også merket med enkeltvinmark.
Prädikatswein
Som Tyskland har Østerrike også navn, eller såkalte predikater, for ulike nivåer av druemodning, sukkerinnhold i druene og om det skal brukes ferske, tørkede eller druer med edelråte. Om det står et predikat på etiketten til en østerriksk vin, kan du regne med at vinen er søt. Har den ikke predikat, kan du regne med at den er tilnærmet tørr.
Eksempel på predikat: Beerenauslese er søt vin basert på skikkelig modne druer, der en del skal være angrepet av edelråte. Eiswein er intens og søt vin basert på skikkelig modne druer som ble presset mens de var frosne.
ÖTV
ÖTW står for Österreichische Traditionsweingüter, og er Østerrikes svar på Tysklands VDP. Organisasjonen som starte sitt arbeid med å klassifisere vinmarker i Østerrike i 1992 har også samarbeidet med VDP.
ÖTW har i dag 77 (2024) medlemmer fordelt på regionene Kremstal, Kamptal, Traisental, Wagram, Wien og Carnuntum.
- Østerrike har totalt rundt 5400 vinmarker.
- 96 vinmarker er i dag klassifisert som Erste Lage, 1ÖTW (Premier cru).
- Det er i dag ingen vinmarker klassifisert som Grosse Lage, GÖTV (Grand cru). Dette arbeidet starter først når kartleggingen av 1ÖTV er ferdig.
- Det må stå «Ried» foran vinmarksnavnet for å vise at det er en godkjent ÖTW-vinmark.
Vinmarken er viktigst
ÖTW sin klassifisering vektlegger vinmarkens betydning. Det vil si historisk betydning (at vinmarken over tid har vist seg å kunne gi viner av høy kvalitet); at vinene har oppnådd høy pris; at vinmarken ofte har blitt brukt på etiketten for å fremheve vinen; hvor anerkjent den er blant vineksperter.
Så det har ikke vært mangel på forarbeid disse tretti årene som har vært brukt til å finne frem til vinmarkene som fortjener status som Erste Lage.
Det er ingen krav til innhøstningsdato, avkastning eller kvalitetstesting av vinen. ÖTW baserer seg på en grunntanke om at medlemmene vil ta vare den forpliktelsen som ligger i å ha en unik vinmark og således forvalte denne ved å lage en vin som på best mulig vis gjenspeiler nettopp dette. Dette vil innebærer mindre byråkrati fremover. Og det gir vinprodusenten større frihet til å lage sin «tolkning» av denne vinmarken.
Men at man har en toppklassifisert vinmark, betyr som vi vet ikke nødvendigvis at vinen er topp. Vinene fra Kremstal og Kamptal har innfridd hos kritikerne, mens noen av vinene fra Carnantum, en av de nyere medlemsregionene, har blitt kritisert for å ha mer preg av vinmaking og fat enn vinmark. Vinmakerens frihet er en frihet under ansvar som innebærer en forpliktelse til å lage jordsmonnsvin.
Mat og drikke
Wienerschniztel
Wienerschniztel er en av de mest kjente rettene fra Østerrike. Her er det en kombinasjon av mørt kalvekjøtt panert i brødkrumme og stekt i svinefett eller smør/olje som gir en sprø overflate. Tilbehør består ofte av kapers, kokte poteter, sitron og smeltet smør.
Hvitvin: Prøv gjerne med en hvitvin med preg av lagring på gjærrester (berme) på druen chardonnay fra Burgenland.
Rødvin: Kapers kan være litt vanskelig å kombinere med rødvin så velg gjerne en litt lettere, saftig rødvin laget på druen st. laurent fra Niederösttereich. Disse har gjerne høy friskhet, ofte lite garvestoff og med topptoner av blomster, pepper og lyse bær.
Øl: Er du glad i øl kan det fungere med en kellerbier fra Tyskland eller wienna lager fra Østerrike. En lys øl kan friske opp det fete i retten, og samtidig harmonere med aromaer av ristet brød/malt i stekeskorpen til schnitzelen.
Musserende vin: En musserende vin som sekt laget på den tradisjonelle metoden eller en pet nat, vil også tilføre god friskhet og samtidig spille på lag med aromaer av ristet brød og autolysepreg.
Gulasj
Er en gryterett med oksekjøtt, brunet løk, potet, paprika og karve som har lang tradisjon i Østerrike og flere av deres naboland som Ungarn. Dette er en innkokt gryte med smak av sødme fra paprika og løk. Retten lages også med sopp som alternativ til kjøtt. Det er vanlig å servere med spätzle, som er en type østerriksk pasta med egg, merian og rømme.
I retten er det både brune og røde aromaer samtidig som det er litt syre fra rømme.
Rødvin: En rødvin på druen blaufränkisch er en klassisk kombinasjon som harmonerer med urtepreget og krydder i maten. Den høye friskheten i disse vinene er fing kontrast til den litt tunge gryten.
Hvitvin: Prøv gjerne en hvitvin med god fruktighet og friskhet som for eksempel en litt fet grüner veltliner fra Wachau eller en frisk og mineralsk riesling fra Kamptal. Er du nysgjerrig kan du også forsøke med en oransjevin på druen graüburgunder (pinot gris). Oransjeviner kjennetegnes med både frisk og moden frukt i tillegg til garvestoff og aromaer som kan minne om te, krydder og furunål. Disse vinene er ofte gode sammen med innkokte gryter med mye intensitet og umami.
