Siden 50-tallet har slippdagen for Beaujolais Nouveau vært en merkedag i regionen. Siden 80-tallet har dagen blitt feiret også internasjonalt. Beaujolais Nouveau slippes den tredje torsdagen i november.
Datoen for slippet i 2024 er torsdag 21. november.
Beaujolais Nouveau er ikke lenger så nytt, og ikke i nærheten av den festen det en gang var, men vinene er bedre i dag enn den var på 80-tallet.
Det å drikke den nygjærede vinen for å feire en vellykket innhøstning er hverken nytt eller spesielt for Beaujoulais. Det Beaujoulais derimot gjorde til sitt varemerke, var å sette en ufattelig kort tidsfrist på distribusjonen av den nye vinen.
I 1951 ble vinloven for Beaujolais endret slik at vinen kunne lanseres allerede 15. november samme år som druene var høstet, og med det kom idéen om å arrangere et kappløp til Paris med årets første flasker. Og slik begynte festen. I 1985 ble datoen for lanseringen endret til tredje torsdagen i november, og nå spredde fenomenet seg over landegrensene.
Denne vinen ble kalt le Beaujolais Nouveau, «den nye», i motsetning til fjorårets vin. I dag har «Bojo Novo» blitt et verdensomspennende fenomen, og restauranter og vinhandlere annonserer gjerne jippoet med ordene «Le Beaujolais Nouveau est arrivé!».
Vinmonopolet har solgt Beaujolais Nouveau siden 1983. Navnet på vinen uttales omtrent sånn: «båh-sjolé no-våh».
Beaujolais Nouveau er en lys rubinrød, fruktig og saftig rødvin som snerper lite. Fansen hyller den ferske og lette stilen, med smak av modne kirsebær. Kritikerne mener vinen er for ung og knapt nok ferdig gjæret, med ustilige aromaer av banan, kirsebærlikør og jordbærgodteri.
Den amerikanske vinskribenten Karen MacNeil hører nok til sistnevnte kategori: Hun skrev en gang at «å drikke denne vinen gir deg den samme teite gleden som når du spiser kakedeig».
Beaujolais Nouveau lages ved hjelp av en metode som kalles delvis karbonisk maserasjon, eller kullsyregjæring. Kort fortalt betyr det at druene legges i hele klaser i en tank, under et teppe av CO2.
Gjæringen starter inne i de fremdeles hele druene, og etter en til tre uker blir druene presset og vinen får gjære videre. Denne metoden gir lite farge og tannin, men en tydelig fruktig og fersk smak.
Kundegruppen som kjøper Beaujolais Nouveau har sakte endret seg. Beaujolais Nouveau har blitt en vin som er mer ettertraktet av spesialisterte vinbutikker og vinbarer internasjonalt og kundegruppen er mer den urbane dedikerte kunden som drikker naturvin og følger trenden med lysere og lettere viner..
Historisk sett ble vinen beskrevet som en vin med intens farge, tydelig fruktighet, lite tanniner og med distinkt bananpreg. Vi ser nå flere gode produsenter som lager en mer seriøs stil av Beaujolais Nouveau, hvor druene kommer fra eldre vinstokker, med høyere konsentrasjon og struktur og ikke minst fravær av dette banan- og godteripreget. Beaujolais Nouveau kommer i mindre kvantitet hvert år, men med bedre kvalitet.
Ja, innenfor vinregionen Beaujolais er det noen landsbyer som regnes som ekstra gode, og disse har lov til å sette «Beaujolais-Villages» på etiketten. Her lages det også vin som slippes etter bare noen ukers gjæring, og denne får navnet «Beaujolais-Villages Nouveau».
Enkelte produsenter leker seg også litt med konseptet, blant annet med å lage rosa utgaver: Beaujolais Nouveau Rosé.
Nei da, det er over 50 appellasjoner (definerte vinområder) i Frankrike som har lov til å selge vin de primeur. Dette er vin som er klar for salg samme år som druene høstes.
Å kjøpe vin en primeur, slik det gjøres i Bordeaux, er noe annet. Det vil si å smake og kjøpe vinen mens den fortsatt er ung og ligger på fat, i god tid før vinen er klar for flasketapping og salg.
Ja, og dette er en vinregion som vinner stadig større anerkjennelse for sine «vanlige» viner. Det lages god hvitvin av Chardonnay-druen (som i resten av Burgund rett nord for Beaujolais), men det er først og fremst rødvinene som har gitt Beaujolais et godt rykte. Druen som brukes er alltid Gamay, og vinmakerne er gjerne inspirert av Burgund lengre nord.
Særlig 10 underområder - eller crus - leverer vin i toppklasse. De har forvirrende nok ikke alltid ordet «Beaujolais» tydelig skrevet på etiketten, men i stedet navnet på underområdet de kommer fra: Brouilly, Chénas, Chiroubles, Côte de Brouilly, Fleurie, Juliénas, Moulin-à-Vent, Morgon, Regnié og Saint-Amour.
Beaujolais Nouveau er ikke fra disse cru'ene, men av typen "vanlig" beaujolais eller landsby/village-beaujolais.
Siden Beaujolais administrativt regnes som en del av Burgund, finner du vin fra Beaujolais i Burgund-hylla på Vinmonopolet - eller stående i kasser på gulvet.
Les mer om vinen og området Beaujolais
Du kan også høre på vår podcast der vi har fått med oss Cathinca Dege i studio. Hun har peiling på både vin og fenomenet Beaujolais Nouveau.
