Verdt å vite om cava
Cava er musserende vin fra Spania laget på samme metode som champagne.
Foto: Getty Images
Hvordan lager man cava?
Det er flere metoder for å lage bobler i vin, men for cava må man benytte tradisjonell metode (også kalt champagnemetode), dette er samme metode som man benytter på blant annet champagne og crémant.
I tradisjonell metode gjør man en annengangsgjæring av vinen i flasken og lagrer vinen på gjærrestene (berme), kravet til minste lagringstid på berme er 9 mnd for cava og crémant (for champagne er det 12 mnd for non-vintage og 36 mnd for vintage).
Av musserende vin laget på tradisjonell metode er cava den nest mest produserte i verden, kun slått av champagne. Selv om produksjonsmetoden for de to er like, har ikke cava det samme omdømmet som champagne.
Les mer om produksjon av musserende vin
Hvordan smaker cava?
Cava lages som champagne, men er mindre frisk enn champagne og har lite fruktighet. En aroma som minner om gummistrikk, er ganske vanlig. Med lengre lagring på berme øker kompleksiteten, og du kan kjenne noe som minner om kjeks og nøtter. De rimeligste vinene holder seg ofte til minstekravet til lagring, men mange produsenter lager egne prestisjecuvéer med lang lagring på berme.
Områder og klima
Det er de lokale druene og det varme klimaet som gir cava sin egenart. Selv om det er tillatt å produsere cava i sju forskjellige spanske regioner spredt over hele Spania, lages 95 prosent av all cava i og rundt byen Sant Sadurní d’Anoia i Catalonia. De andre seks er
- Aragon
- Navarra
- Rioja
- Pais Vasco
- Valencia
- Extremadura
Hvilke druetyper brukes i cava?
De mest brukte grønne druene er macabeo, parellada og xarel-lo, men også chardonnay kan brukes.
De blå druetypene garnacha, monastrell og pinot noir kan brukes i hvite og rosa utgaver, mens den sjeldne og blå trepat bare kan brukes i rosa cava.
Den ganske nøytrale macabeo utgjør ofte halvparten av druemiksen i cava. Populariteten kan skyldes at macabeo trives i varmt klima. Xarel-lo gir også nøytrale viner, mens parellada kan gi litt mer tydelig fruktighet. Nøytrale baseviner gir mer rom for preget fra lagring på bunnfall.
Stiler og kvalitetsbetegnelse
Cava
Hvit og rosé, tørr til søt, med eller uten årgang, minst 9 måneder på berme.
Cava reserva
Hvit og rose, tørr til søt, med eller uten årgang, minst 15 måneder på berme.
Cava gran reserva
Hvit og rose, tørr til søt, med eller uten årgang, minst 30 måneder på berme.
Cava del paraje palificado
Hvit og rosé, alltid med årgang, minst 36 måneder på berme, brut eller tørrere.
Cava del paraje calificado er forbeholdt viner basert på druer fra utvalgte vinmarker med vinplanter som er minst ti år gamle. Maks avkastning er halvparten av ordinær cava. Vinen skal produseres på eiendommen.
Corpinnat
Dette er egentlig ikke cava, men musserende vin fra Penedés. I 2014 gikk en gruppe med mindre produsenter ut av appellasjonen for cava, fordi de mente at cava ble assosiert med masseproduksjon. Produsentene forplikter seg til en høyere standard med mer fokus på terroir og kvalitet enn det dagens regelverk for Cava krever.
- Druen skal dyrkes økologisk og høstes for hånd
- Minst 75 % av druene må komme fra produsentens egen eiendom.
- Kun 10 % bruk av utenlandske druer som chardonnay, trepat og pinot noir.
- Druene som brukes skal kun komme fra kjerneområdet i Penedés
- De betaler nesten dobbel minstepris for druene enn det som er gjennomsnittet i regionen.
- Minst 18 måneder på berme
Historie
Navnet Cava kommer hverken fra sted, druetype eller produskjonsmetode, men fra steinkjellerne vinene ble lagret i. Den første cavaene ble laget i 1872 i Catalonia av Josep Raventos etter en reise til Frankrike. I de første 100 årene gikk vinene under navnet Champaña, men måtte endres på 1970-tallet etter press fra franske myndigheter.
Sukkerinnhold i cava
Når man fjerner gjærrestene fra flasken etter annengangsgjæring, så er det vanlig å tilsette litt vin og justere den friske vinen med litt sukker (dosage). De aller fleste cavaer er tørre (brut), men det lages også halvtørre og søte varianter.
