Hva er madeira?
Madeira er en type sterkvin som blir produsert på den portugisiske øya Madeira i Atlanterhavet, nord for Kanariøyene. Disse sterkvinene er utsatt for høye temperaturer, og oksygen, samt tilsatt brennevin som fører til at de blir svært holdbare. Vin og varme er vanligvis ingen god kombinasjon, men madeira blir svært komplekse og smaker av karamell, marmelade, rosin, tobakk, høstblader, karri og toast.
Vinproduksjon på madeira
Geografi og klima
Lille Madeira har hele 7 mikroklimaer. Funchal er oftest solfylt, mens kjører du nordover mot São Jorge bare 20 minutter unna, faller temperaturen markant og årlig nedbør er vesentlig høyere. Badetøy, shorts, solbriller, ullgenser, vindjakke og paraply må pakkes ned for en rundtur på øya én og samme dag! Mildt atlanterhavsklima med milde temperaturer året rundt.
Vinstokkene vokser i terrasser i svært bratte skråninger. Det vulkanske jordsmonnet på Madeira er veldig fruktbart og flere produsenter dyrker grønnsaker mellom radene i vinterhalvåret. Bananer er en viktig eksportartikkel for øya. Dette truer druedyrking ettersom pris per kg for bananer gjerne er høyere enn for druene.
Historie og tradisjon
Likt portvin, ser det ut til at madeira begynte som en uforsterket vin. Madeiras strategiske posisjon midt i Atlanterhavet ga øya en fordel, og øyas hovedstad Funchal ble et naturlig stoppested for skip på vei til Afrika, Asia og Sør-Amerika.
Ved slutten av 1500-tallet var Madeiras vinindustri godt etablert. Imidlertid var vinene ustabile, og mange forverret seg lenge før de nådde sin destinasjon. Alkohol ble derfor tilsatt noen viner for å hjelpe dem å overleve en lang sjøreise.
Det ble etter hvert oppdaget at madeira på en eller annen måte smakte bedre etter lange tropiske sjøreiser, spesielt de fatene som hadde reist tur-retur. Med dette ble det en trend for vinho da roda, viner som hadde hatt nytte av en rundtur. Etter hvert ble det mer praktisk å varme opp vinen for å etterligne utviklingen og modningen som en lang sjøreise medførte.
Produksjonsmetode: Sånn varmes madeira opp
Det er to hovedmetoder som brukes for å varme opp vinen slik at den blir til madeira. Begge metodene simulerer den tidligere båtreisen til tropene, som til slutt ble for kostbar og for rask, da seilskutene ble erstattet med dampskip.
Canteiro – sol og varme
De beste madeiraene utsettes kun for den naturlige varmen på øya Madeira i løpet av sommeren. Vinen ligger på 600 liter store eikefat oppe under taket i lagerhusene. Temperaturen i lagerhuset er på 20-35 grader. Under prosessen fordampes det rundt 7 % vin fra fatene hvert år.
Dette konsentrerer smaken i vinene, men for at ikke for mye av vinen skal forsvinne opp i damp, må vinmakeren flytte fatene ned det kjøligere gulvnivået når sola blir for stekende. Fatene er ikke fulle. På denne måten gjennomgår vinene også en sakte og kontrollert oksidering som vil gjøre dem holdbare i mange år etter at de er tappet på flaske.
Slik ligger vinen i minst to år, men som regel i flere tiår og noen i over 100 år. Disse vinene selges ofte som rene årgangsviner, hvor all vinen kommer fra en bestemt årgang. Metoden brukes først og fremst for de aller beste madeiraene. De som er med årgang og laget på en av de fire såkalte edle druesortene (Malmsey/Malvasia, Bual/Boal, Verdelho og Sercial).
Estufagem – et magebelte av varmt stål
En raskere, moderne metode som også gir full kontroll over oppvarmingen, er estufagem. Vinen tappes da ikke på fat, men oppbevares på ståltank som varmes indirekte opp med varmt vann. Dette gjøres ved at tanken har et «magebelte» eller en spole som fylles med varmt vann.
Vinen varmes opp til 45 til 50 grader i 90 dager. Når vin lagres vil man kunne doble utviklingen av vinen med å øke lagringstemperaturen med 10 grader Celsius. Så den lagringen madeira går gjennom på 45 grader i tre måneder tilsvarer rundt 24 måneders «vanlig» lagring.
Druetyper
Tinta Negra er druen som representerer størsteparten av beplantet areal. Før Phylloxeraen kom til Madeira var derimot Verdelho mest plantet. Det er nå en økende tendens blant produsentene til å erstatte Tinta Negra med Verdelho.
Malvasia er druetypen som er best egnet til det fuktige klimaet rundt Sao Jorge, mens Tinta Negra er mest plantet i Câmera dos Lobos og São Vicente. Sercial og Verdelho trives best på nordkysten mellom Seixal og Porto Moniz, og gir salte, ville og særdeles friske utgaver.
Det finnes nå skarve 14 hektar Bual på Madeira. Dette skyldes først og fremst at vinmarker plantet med denne druen i Calheta-området på sørkysten av øya har måttet vike for turisme med utbygging av hoteller og ferieboliger.
Det er ca. 1200 druedyrkere på øya og de store madeirahusene baserer seg på druer fra disse. Vinmarkene er derfor svært fragmentert og ligger på opptil 650 meters høyde over havet. Totalt er det ca. 430 hektar vinmark på Madeira, dvs. svært lite areal per druedyrker.
Svakvin fra Madeira og Porto Santo
Første svakvin på øye ble laget i 1992. Det er nå ca. 15 produsenter av svakviner på øya. Volumene representerer fremdeles en brøkdel av total vin/sterkvinsproduksjon, men anerkjente ønologer fra fastlandet har nå fattet interesse for å lage svakviner fra både Madeira og Porto Santo. Sistnevnte er en liten øy nordøst for Madeira med 14 ha vinmark. Druene her er i hovedsak Caracol og Listrão (Palomino).