Du kjenner en sær aroma i en vin, og er i tvil om den gjør vinen litt spennende eller bare ufyselig. Kanskje det bare handler om en uvant eller rar vinstil? Hva som skal regnes som en feil, er forbausende ofte vanskelig å avgjøre, så du har ingen grunn til å føle deg dum når du lurer!
Her kan du bli tryggere på hvordan du kjenner igjen de mest vanlige og noen uvanlige feil som kan oppstå i vin, og hva du bør gjøre når du oppdager dem.
Korkfeil: Det lukter fuktig jordkjeller og mugg av vinen – bør byttes
Verdens mest kjente vinfeil skyldes tca (trikloranisol), en forbindelse mellom klor og fenoler i treverk eller kork. Denne lukta er det ingen som liker, og det er lite annet å gjøre enn å sette i korken og ta den med tilbake.
Hvis du er i tvil om det er tca eller bare et hint av noe jordaktig du kjenner, vil det ofte bli tydeligere når du prøver vinen sammen med mat. På en restaurant vil en god vinkelner forstå om du sier fra til tross for at du kanskje har smakt og godkjent vinen på forhånd.
I et krisetilfelle kan du fjerne korkfeil fra vin ved å la den komme i kontakt med vanlig plastfolie. Da vil tca-molekylene binde seg til plasten. Men også andre aromastoffer vil forsvinne, så det er langt fra noen god reparasjonsmetode.
Bare så det er sagt: Korkbiter i glasset gir ikke korkaroma til vinen. Fisk dem opp, og nyt vinen.
Etylacetat: Det lukter neglelakkfjerner og løsemiddel av vinen - kan byttes
Har vinen et streif av løsemiddel eller litt stikkende munnfølelse? Da er sannsynligvis vinen det som kalles volatil. Etylacetat er et ester som dannes av etanol (vanlig alkohol) og eddiksyre. Vi reagerer ulikt på slike viner og noen vintyper har mer av det enn andre.
Hvor mye som skal til for at du reagerer, avhenger av hvor sensitiv du er og hvordan vinen ellers er skrudd sammen. Det er altså en glidende overgang fra å være feilfri til dårlig. Og vi opplever det ulikt. Men om det første du tenker på er lim eller lakk når du snuser i glasset, er det for mye, kom tilbake med vinen.
Reduktiv: Det lukter svovel eller promp av vinen – kan ofte fikses
For mye luft ødelegger vin. Men for lite lufttilgang under produksjonen kan føre til at det dannes (svovel-)forbindelser i vinen som lukter som promp, kokt kål, brent fyrstikk eller brent hår. Hvor negativt vi reagerer varierer. Noen kan ikke fordra det, mens andre både tolererer og kan sette pris på små mengder reduktiv aroma.
I mange tilfeller er løsningen enkel: la vinen plaske ned i en karaffel slik at den får luftet seg. Da vil noen av disse forbindelsene rett og slett dampe bort og forsvinne. En halvtimes tid bør hjelpe. Hvis lufting ikke funker og du mener vinen er skjemmet, kan du tømme den tilbake på flaska og ta den med tilbake til oss.
Les mer om reduktivitet i vin
Musearoma (mousiness): Det kommer en ekkel aroma i ettersmaken – bør byttes
Denne feilen kan ikke luktes fordi stoffene som står bak blir bundet i så syrlige væsker som vin, sider og surøl. Musearoma har fått navnet fordi det ligner lukta av musebol eller hamsterbur, og dukker opp etter du har spyttet eller svelget vinen - noen ganger et halvt minutt etterpå. Forsinkelsen skyldes at spyttet i munnen nøytraliserer syrligheten slik at pH-en øker. Små mengder av musearoma kan også gi en assosiasjon til noen spesielle varmebehandlede kornprodukter (kjeks, popkorn, basmatiris) fordi disse kan ha et innslag av noe som minner om musearoma.
For de aller fleste av oss er denne feilen så ille at vi ikke orker å drikke vinen, men merk at en del av oss ikke kjenner musearoma i det hele tatt.
Mot musearoma hjelper det ikke å lufte vinen, heller tvert imot. Av og til opplever vi at en vin som smaker helt fint rett etter at den er åpnet, har fått museraoma når vi skjenker et nytt glass senere på dagen.
Det virker som om problemet med musearoma har økt de siste 10 årene. Teoriene om hvorfor noen viner blir ødelagt av musearoma er flere og usikre. Kombinasjonen av melkesyrebakterier og mangel på nitrogen i druemosten er nevnt som en kilde. Det samme har lite eller ingen bruk av sulfitter (SO2) i vinmakingen. Gjærsoppen Brettanomyces kan også produsere stoffene som gir musearoma.
Musearoma kan også dukke opp i andre fermenterte produkter som sider, surøl og kombucha.
Lær mer om musearoma
Slimvin (ropiness): vinen er blitt tyktflytende – rist eller returner
Denne feilen kan se ekkel ut, men er egentlig ganske uskyldig. Årsaken er melkesyrebakterier som produserer β-glukaner. Dette er store sukkermolekyler som gjør at vinen renner som olje eller sirup ut av flaska. β-glukan brukes blant annet for å gjøre sjampo tyktflytende, og det er β-glukan som gjør at kefir og tettemjølk får den tykke konsistensen.
Akkurat som med surmelk, er løsningen å riste vinen for at den skal få normal konsistens igjen. Det er en ganske sjelden feil som noen av oss til og med syns er litt gøy å oppdage. Men du er selvsagt velkommen til å returnere slimvinen din!
Vinstein: Sukkerlignende krystaller i vinen – kan drikkes
Vinstein er egentlig et saltkrystall dannet av kalium og vinsyre - begge deler finnes i all vin. Vinstein felles gjerne ut når vinen blir kjølt ned. Noen produsenter kjøler ned vinene sine før de fylles på flaske, for å unngå at kunder tror det er noe galt.
Vinstein er helt naturlig og ufarlig, men krystallene er ganske harde å tygge. Vinstein synker fort til bunns og er lette å unngå når du skjenker forsiktig i glasset.
Bunnfall: Det er grums på bunnen av flasken – kan drikkes
I rødviner som har blitt lagret noen år, vil det ofte oppstå bunnfall. Vintage portvin får ekstremt mye bunnfall bare etter noen få år. Har du en gammel vin, er det lurt å sjekke ved å holde flaska mot et sterkt lys (funker ikke med portvin som har helt opake flasker). La vinen stå oppreist noen timer, og bunnfallet vil samle seg pent på bunnen. Når du åpner flaska, kan du tømme (dekantere) vinen forsiktig over i en ren karaffel rett før den skal serveres.
Bunnfall fra lagring skyldes at fargestoff og tannin (garvestoff) kombineres til store molekyler som felles ut av vinen. Derfor har rødvin med mye bunnfall også blitt lysere på farge.
Noen unge viner er også skyet eller uklare, og er ment å være slik. Hvis vinen smaker og lukter godt, er slik uklarhet bare å regne som en del av mangfoldet i vinens verden.
Særlig blant naturvin-entusiaster blir litt uklar vin gjerne sett på som en indikasjon på kvalitet og ekte, umanipulert vin. Andre regner det heller som et tegn på dårlig vinmaking. Slike uenigheter regner vi som en naturlig og tradisjonell del av mangfoldet blant kundene våre!
Les mer om naturvin
Ettergjæring: Stille vin har fått bobler – bør byttes
Hvis det bobler i vinen du har skjenket i glasset, har det skjedd noe som ikke skulle skje. Vi snakker ikke om en forsiktig prikking på tunga, som noen viner har og skal ha. Det skyldes bare at vinen er mettet med CO2 som frigjøres når den varmes opp i munnen.
Men om det er trykk i flaska og vinen bobler i glasset, har det trolig skjedd en ettergjæring. Det er ikke greit, og gir ofte en diffus, reduktiv aroma som ikke er tiltalende. Årsakene kan være melkesyrebakterier som omdanner eplesyre til melkesyre, eller gjærsopp som forsyner seg av sukkerrester i vinen. Vi sier gjerne at vinen har vært ustabil.
Stabilisering av vin skjer gjerne ved at vinen blir filtrert og tilsatt svoveldioksid (SO2) før den fylles på flaske eller kartong. Hvis vi oppdager ustabile produkter i hyllene våre, gjør vi rutinemessige undersøkelser for å finne ut om det gjelder et helt parti. En sjelden gang eksploderer flasker og bokser i butikkene våre – både med og uten alkohol – som følge av utilstrekkelig stabilisering.
Oksidert vin: Det smaker brunt eple – bør byttes
En vin som får mer tilgang til luft enn den burde, kan bli oksidert. Hvitviner blir brungule, og rødviner blir brune. Du kjenner noe av den samme aromaen som fra et brunt, slått eple. I oksidert rødvin kan det også være merkbare mengder av stoffet actetaldehyd som har en litt jordaktig aroma som minner om eplekjerner eller nyslått, våt gressplen.
Om du vil kjenne oksidert vin i praksis, kan du bare la en skvett vin stå igjen i en flaske i en uke, og smake på den. Oksidert vin er ikke farlig å drikke, men vin skal jo smake godt. Utett kork kan være en årsak til oksidasjonen.
MEN: Når vi sier at en vin er oksidert, mener vi at den er for oksidert. Det er diffuse og diskutable grenser mellom vin som er utviklet ved tilgang på luft, og en vin som er ødelagt av samme årsak.
Sherry og andre såkalte florviner/slørviner vil alltid ha et høyt innhold av stoffer (sotolon og acetaldehyd) som skyldes oksidasjon. Det er en del av deres attraktive og typiske karakter.
Lær mer om slørvin og florvin
Også viner som er lagret lenge på flaske (15-20 år) får fargeforandring og noen av de samme aromainnslagene. Når du smaker en gammel, utviklet vin eller en slørvin uforberedt første gang, er det lett å tro det er noe galt. Det blir som første gang en smaker rakfisk og ikke har annen informasjon enn at det er ørret.
