Gin før og nå
Fram til for noen få år siden forbandt vi gin med store, internasjonale merkevarer, som regel med flotte og velklingende engelske navn. Gin og vodka har alltid vært de store brennevinsprodusentenes melk og brød, i den forstand at dette er produkter de kan lage dag ut og dag inn.
Produktene trenger lite eller ingen lagring og gir raskt klingende mynt på kistebunnen. Det er de samme produktene som har etablert vår forventning til hva gin er. En vanlig oppfatning er gjerne at dette er sprit som smaker granbar.
Det finnes gin som smaker granbar, men det betyr ikke at de fleste gin smaker slik. Tilveksten av nye produsenter og gin¬merker de senere år har gitt oss et vell av smaker og dufter å oppdage. I Vinmonopolets sortiment finner vi en rekke mer eller mindre fantasifulle tolkninger av hva gin kan være.
Hva er gin?
Gin er kort fortalt nøytralt brennevin (landbruksetanol på for eksempel korn eller potet) smaksatt med einebær.
Det kan da umulig være så enkelt, tenker du kanskje? Helt riktig. Selv om forskriften sier at gin er sprit smaksatt med einebær, sier den ingenting om hva det kan inneholde. Det er her den enkelte produsents fantasi og kunnskap om ulike planter og vekster kommer til sin rett.
Gin har veldig mye tilfelles med vår egen akevitt, mer om det lenger ned i artikkelen.
Ordet gin er avledet fra det nederlandske ordet genever (nederlandsk kornsprit smaksatt med eienebær), som igjen stammer fra det latinske ordet "juniperus," som betyr einer.
Hva smaker gin?
Einebær. Men einebær kan ha både dype krydderaromaer og friske topptoner som minner om sitrus. En god gin (og annet krydderbrennevin) bør ha aromaer i flere lag og kan sammenliknes med musikk. Det bør være dype basstoner, mellomtone og diskant. Her er noen vanlige aromater i gin
- Angelicarot (kvann) – et vanlig aromat i gin og minner om selleri og er en slags basstone i ginen sammen med andre røtter og bark som løvetannrot, kanel, kardemomme,
- Sitrus (sitron, lime grapefrukt) – her brukes gjerne skall og fungerer som en diskant i ginen og som spiller på de friske aromaene fra einebærene.
- Andre frukt, bær og blomster kan fungere som mellomtone.
Hvordan lages gin?
Man kan lage gin på ulike måter, fra maserasjon av krydder i sprit til å destiller krydderne sammen med spriten, eller bare tilsette essens.
Laveste alkoholstyrke i volumprosent for gin skal være 37,5 %.
Gin-stiler
Vi skiller ikke på ulike stiler i hyllene våre eller nettbutikken, men på etiketten kan du se ulike betegnelser, både offisielle og uoffisielle.
Gin
Den enkleste formen for gin. Landbruksetanol aromatisert med einebær, her kan man også tilsette essens av einebær.
Destilled gin
Distilled gin blir produsert ved at aromater trekkes/masererer i nøytral sprit på 60-70 % alkohol, vannes deretter ned til 30 % og alt destilleres på nytt. Det er lovfestet at den mest fremtredende aromaen skal være einebær. Etter destillering vannes spriten ned til minimum 37,5%.
London dry
En type av distilled gin. Forskjellen er at du ikke får tilsette krydder eller aromaer i en London Dry Gin etter destillering. Det gjør at gintypen har en tørr stil og det ferdige produktet skal ikke ha mer enn 0,1 gram sukker pr liter. Det er ikke tillatt med fargestoffer og det er krav til svært lavt metanolinnhold.
På tross av navnet må den ikke være laget i London.
Navy strength gin
Navy Strength Gin er en sterk gin. Etter destillering tynnes den ut til et alkoholinnhold på 57 -58 prosent. Gintypen stammer fra 1700-tallet og har historie tilknyttet den britiske marinen.
Det sies at marinen ville være sikker på at man skulle kunne tenne på kruttet ombord selv om det hadde blitt vått av gin, derfor fikk gintypen den høye alkoholstyrken. Dette er trolig ikke sant, men litt artig likevel. Gin ble for øvrig ikke drukket av alle i den britiske marinen, kun offiserene, marinegastene drakk rom.
Moderne/botanisk gin
Ikke en offisiell betegnelse, men botanisk eller botanical er noe som ofte preges på etiketten. Dette er gin med sammensatt preg av einerbær, krydder, frukt og urter. Her klinker produsentene til med mer av alt og de bruker ofte lokale vekster i resepten.
De norske har gjerne til felles at de er svale med et sammensatt krydder og urtepreg som minner om norsk skog og hei. De japanske er for eksempel mer fruktige, sitrusdrevne og blomsteraktige med krydder i bunn. Dette er også gin som passer i tradisjonelle cocktails, men de setter mer preg.
Old tom gin
Old Tom gin en gintype som var populær på 1800-tallet, men som har gjort et lite comeback de senere årene. Old Tom gin er litt søtere enn London Dry gin og har tydeligere einebærpreg og ikke så mye sitrus. Den klassiske cocktailen Tom Collins lages med old tom gin.
Pink gin
Pink gin var opprinnelig en blanding av aromatiske bittere og gin som ble gitt til britiske marinegaster som middel mot sjøsyke. Det var den aromatiske bitteren som var medisinen, gin ble tilsatt for å gjøre den mer lettdrikkelig.
I dag forbinder vi pink gin først og fremst med gin smaksatt med røde bær. De kommer i helt tørre utgaver og søtere utgaver med opptil 70 gram sukker pr liter.
Smaksatt gin
Smaksatt gin er et samlebegrep for gin som er tilsatt ulike smaksrike ingredienser, gjerne frukt, bær og blomster.
Fatlagret gin
Noen lagrer ginen på eikefat. Fatlagring tilfører som regel aroma og smak av vanilje, krydder og kanskje litt fruktighet, alt avhengig av hva slags fat som er benyttet. Det er vanligst å bruke brukte bourbonfat. Kalles også Oak Gin, eller Cask Gin.
Sloe gin
Dette er ikke en gin, men en likør med gin og slåpebær. Den har et alkoholinnhold på mellom 25 og 30 prosent. Slåpebær er en frukt i plommefamilien, men da en liten og ganske sur slektning. Slåpebær vokser vilt i hekker over hele England.
Sloe gin kan benyttes i for eksempel cocktailen Sloe Motion hvor sloe gin blandes med champagne eller annen musserende vin.
Gin vs akevitt
Her i Norden har vi en lang tradisjon for krydderbrennevin. Akevitt, bitter og snaps er en naturlig del av festmåltider, hytteturer og merkedager i vår del av verden. På tross av dette har det tatt lang tid før gin har fått en plass som noe annet enn bestanddel i en gin og tonic.
Underlig, egentlig, når man tenker over at akevitt og gin er så nært beslektet. De fleste vekstene som benyttes i akevitt, er også vanlig å bruke i gin. I utvalget vårt finner du gin smaksatt med karve og akevitt smaksatt med einebær.
Den viktigste forskjellen mellom blank akevitt og gin er at der karve eller dill er hovedkrydder i akevitt, er det einebær som er hovedkrydder i gin. Slektskapet er altså påfallende nært og nok også en av grunnene til at både akevitt og gin i dag nytes i flere anledninger enn før.
Norske aromater i gin
Einer, karve, kvann, pors, lyng, mjødurt, kjørvel, ryllik, sisselrot, rognebær, blåbær, svarthyll, løvetann og malurt er alle vekster som vokser i vår egen hage, i nærmeste park eller skogholt.
Hva skjer så når man lager et krydderbrennevin smaksatt med disse kjente vekstene? Jo, produsenten etablerer en forbindelse mellom to ting folk flest har et forhold til. Kjente dufter stiger opp fra glasset du har foran deg, og minner om skog og mark, blomstereng og sommerferie!
Tilnærmingen mange av produsentene har valgt til det å lage gin nettopp i Norden, knytter produktene tett til stedet de lages. Denne typen gin forteller om opphavsstedet sitt på en tydeligere måte enn «organoleptisk egnet landbruksetanol». I dette ser vi også potensialet for eksport av våre hjemlige tolkninger av hva gin kan være.
Klassiske drinker med gin
Gin er et veldig anvendelig brennevin i cocktailer, i noen står gin en i førersetet (som dry martini) eller blandes med andre smaksrike ingredienser som vermut og bitter (negroni). Det finnes også alkofri variant av gin som egner seg godt til spennende mocktailer,
- Gin og Tonic
- Gin Fizz
- Dry Martini
- Negroni
- Tom Collins
- French 75
- Gimlet
- Bramble
- Singapore Sling
Alkoholfri gin
Det finnes også alkofri variant av gin i vårt sortiment som egner seg godt til spennende mocktailer, som polets afternoon tea, gran & tonic, gin fuzz eller virgin french 75