Hvor: Nordvest i Italia
Vinmarksareal: 43 536 ha
Produksjon: 2,5 millioner hl
Appelasjoner: DOCG (19), DOC (41), IGT (0)
Viktigste druer: Barbera (31%), Moscato (22%), Dolcetto (13%), og Nebbiolo (10%).
Mest kjent for: Barolo og Barbaresco, trøfler og Nutella
Direkte oversatt betyr Piemonte «ved foten av fjellet». Området ligger ved foten av Alpene og Appenninene. Her lages både rød, hvit og musserende vin, men det er rødvin som har satt Piemonte på kartet.
Piemonte grenser til Sveits i nord og Frankrike i vest, og er på breddegrad med Bordeaux. Det er Italias nest største region etter Sicilia og har Italias lengste elv, Po, rennende gjennom regionen.
Klimaet betegnes som kontinentalt, med kalde vintre og snødekte vinmarker. Vinteren er ofte lang, med med mildere vår. Vekstsesongen oppleves som mer ekstrem enn tidligere, og spesielt de siste 20 årene at Piemonte for alvor merket klimaendringene. Det har resultert i mer vårfrost, spesielt i de laveste partiene.
Vinområdene nord i Piemonte har en spennende fremtid foran seg. Dette er vinområder som kanskje har vært litt ukjente grunnet litt kjøligere klima og viner med mindre konsentrasjon og kompleksitet. Produsenter i Barolo og Barbaresco kjøper opp vinmarker her, da dette kanskje blir fremtiden til Piemonte.
Hagl er fortsatt den største trusselen som ødelegger avlingen i Piemonte. Det kan hagle både vår og sommer. Det har også blitt tørrere i Piemonte, med spesielt varme sommermåneder.
Innhøstingen foregår sent, spesielt for Nebbiolo som trenger en lang vekstsesong for å modnes. Oktoberregn og tåke kan være faretruende for mange vinbønder. Området er kjent for å dekkes av tåke, kalt «nebbia» på Italiensk, som har gitt navn til områdets aller mest anerkjente drue.
Frankrike er verdt å nevne når vi skal reise nordvest i Italia. Området har nære historiske og geografiske bånd til nabolandet, og maten i Piemonte minner mer om den franske (sopp, fløte, smør, ost, vilt, spekemat) enn italiensk mat slik vi kjenner den lenger sør i støvellandet (tomat, oliven, sitron, sjømat). Det Piemonte er mest kjent for er mat av høy kvalitet, svarte og hvite trøfler, myke og harde oster og milevis med vinranker.
Piemonte er kjent for kvalitet og produserer mer DOCG-klassifisert vin enn noen annen region i Italia.
De røde vinene er stjernene blant piemontesisk vin. Barolo og barbaresco er toppvinene herfra, og begge lages av druen Nebbiolo. Samme drue brukes ikke bare ved byene som har gitt vinene navn, men i flere deler av Langhe-området og i Ghemme og Gattinara lenger nord mot Alpene (her kalles druen tradisjonelt Spanna).
Barbera er hverdagsdruen i Piemonte og gir syrlige og friske rødviner med mindre snerp enn vin laget på Nebbiolo. Områdene rundt byene Asti og Alba er regnet som de beste, men det dyrkes Barbera mange steder i Piemonte.
Felles for de viktige rødvinsdruene er at de stammer fra Piemonte, og det har ikke lykkes å lage bedre utgaver av dem noe annet sted i verden.
Rundt 95 prosent av Piemontes vinproduksjon ligger i provinsene Cuneo, Asti og Alessandria. De viktigste større byene i vinsammenheng er Alba, Asti og Alessandria.
Rundt Alba ligger Langhe som inkluderer både Barolo og Barbaresco. Utenfor de tre provinsene er det Alto Piemonte mot nord som tiltrekker seg størst oppmerksomhet.
DOCG
DOC
DOCG
DOC
DOCG
DOC
DOCG
DOC
Barbera var den tredje mest plantede druen i Italia rundt 2000, men har nå rykket ned til en tiende plass. Dog er det den mest plantede druesorten i Piemonte.
De fleste av kjenner nok mest til barbera fra Alba eller Asti, men en teori er at druen stammer fra Monferrato, øst i Piemonte. Papirer funnet i katedralen i Casale Monferrato datert 7. november 1249 viser at det skulle plantes bonis vitibus berbexinis, som historikere har antydet er druen Barbera. Men berbexinis refererer trolig til Berbesino som er et synonym for druen Grignolino.
Det finnes derfor få troverdige kilder på druen i Piemonte før 1798, og med tanke på den relativt nylige ekspansjonen av druen i området, så har den trolig opphav et annet sted. Det antydes at den kan stamme fra Oltrepò Pavese i Lombardia. Druen har for øvrig ingen relasjon til Barbera Bianca og Barbera del Sannio (Campania).
Barbera er en produktiv druesort som modner sent (senere enn Dolcetto, men tidligere enn Nebbiolo). Selv med full modning klarer den å holde på sine høye syrenivåer. Gir syrlige og friske viner, med lite til moderat med snerp (fasthet) og dyp rød farge. Noen produsenter legger barberavinen sin på eikefat, mens andre ønsker uforstyrret fruktighet.
Det har vært en viss diskusjon om hvem som er best - Barbera d'Asti eller Barbera d'Alba. Med dagens gjennomgående høye kvalitetsnivå er dette en lite fruktbar diskusjon. Det vi derimot kan konstatere er at i Albaområdet brukes de beste vinmarkene til nebbiolo, mens i Astidistriktet er den hoveddruen som får boltre seg i de sydvendte åssidene.
Produksjonsområdet for Barbera d’Alba er et stort område rundt Alba og inkluderer både Barolo og Barbaresco by, mens produksjonsområdet for Barbera d’Asti er nesten 3 ganger så stort.
Barbera var tidligere en skikkelig bondevin. I 1970-80 årene begynte noen produsenter å lagre på barriques (små franske fat) og med en konsentrasjon man ikke hadde sett i barbera tidligere. I dag har de fleste produsentene en enkel fruktdreven barbera samt en versjon med lavere utbytte, eldre vinstokker og ofte lagring på små fat.
Druen dyrkes også i Lombardia, Emilia-Romagna, og i USA, Argentina og Australia.
En drue som modner tidlig (fire uker tidligere enn Nebbiolo), noe som gjør den egnet i de kjøligere høyereliggende områdene i Piemonte hvor Barbera og Nebbiolo sliter med tilstrekkelig moding.
Dolcetto betyr «den lille søte», men vinene er alltid tørre og kan potensielt ha mye snerp. Navnet referer til det lave syrenivået i druen.
Dolcetto gir mørke, tette viner med middels friskhet og varierende grad av snerp. De har ofte noe ”grønt” over seg, aromaene kan minne om urter, furunål, lakris og mandler i tillegg til røde (tyttebær) og mørke bær (krekling).
Dolcetto nevnes først i 1593 i Dogliano. Dolcetto er tillatt som blandingsdrue med Barbera i mange av Piemontes DOCer, men som endruevin kommer de beste vinene fra Alba og Dogliani, hvor den hos sistnevnte har oppnådd DOCG-status i de sydvendte skråningene.
Piemontes, om ikke italias, ubestridte kronjuvel som står bak verdenskjente viner som Barolo, Barbaresco, Gattinara og Ghemme.
Nebbiolo er svært vanskelig å dyrke og trives i kjølig klima. Den knopper tidlig om våren, noe som gir fare for vårfrost. Navnet nebbiolo kommer trolig fra det italienske ordet for tåke, nebbia. Kanskje fordi druen blir moden sent i oktober - akkurat når den berømte piemontetåken kommer sigende ned fra Alpene. Sen modning gir fare for undermodne druer.
Kun 10 % av druearealet i Piemonte er dyrket med Nebbiolo
Drue med tykt skall, men har ikke så mye farge i skallet. Fargen er også ustabil. Vin på Nebbiolo mister mye farge ved lagring, selv etter noen få år. De kan altså se gamle ut, selv om de er unge.
Konsentrerte viner med mange nyanser, for eksempel aromaer som minner om fiol, kirsebær og jordlig preg. Tørr og stram vin som ung. Aromaer utvikler seg til krydder, tobakk, sopp / hvit trøffel, tjære, høstløv, skogsbunn, anis og tørkede roser som moden
Gir viner med høy syre og tannin (snerp), gode lagringsviner. Trenger ofte lang lagring for at tanninene skal modnes. Perfekte matviner.
Det dyrkes noen internasjonale druer i Piemonte også, som riesling og chardonnay. Men igjen er det de lokale druene som gir den mest minneverdige vinen.
Den lille byen Gavi har gitt navn til en blomst- og ferskenduftende hvitvin av druen cortese. De beste utgavene er mineralske med en nesten saltaktig smak.
I Roero-området lages det hvitvin av druen arneis. Fyldige hvitviner som dufter av pære og melon. Ble tidligere brukt for å "mykne" rødviner på nebbiolo, og blir av den grunn av og til kalt Barolo Bianco (hvit barolo). Både Gavi og Roero Arneis har DOCG-status.
De mest komplekse hvitvinene får man derimot på druene timorasso og nascetta.
En gammel druesort fra området rundt Tortona øst i Piemonte som begynner å få en liten renessanse. Gir fyldige hvitviner med smak av gul frukt, gule epler, honning, krydder og nøtt.
En lokal drue i Langhe som er ganske vanskelig å dyrke. Gir komplekse, fyldige og relativt aromatiske viner med moden tropisk frukt, eple, sitrus og honning. Druen har egen DOC, Nascetta/Nas-cëtta del Comune di Novello.
Det var trolig grekerne som brakte vindyrkingen til Piemonte og de hadde med seg en rekke druesorter, blant annet Moscato.
Musserende vin fra Piemonte er stort sett søt, fruktig og ukomplisert. Det er nemlig to velkjente bobleviner som kommer fra Piemonte: Asti Spumante og Moscato d’Asti.
Alta Langa er et lite område i Piemonte ikke langt unna Alba. Her produseres det musserende vin av høy kvalitet på tradisjonell metode, også kjent som champagne-metoden. Det brukes kun pinot noir og chardonnay fra vinmarker på 700-800 meters høyde for å bevare friskhet og syre i vinene. Det kan komme godt med i klimaendringene som skjer i Piemonte. Det kreves minimum 30 måneders lagring på flaske og vinene lages alltid med årgangsbenevnelse.
Felles for de to er at dette er lette, søte, friske og fruktige viner laget på den aromatiske druen moscato/muskatel De er aromatiske og lukter og smaker av druer, pære, blomster og sitrus. Forskjellen er at Asti Spumante er musserende (over 3 bar trykk) og Moscato d'Asti er perlende. De har også noe ulik alkoholprosent hvor den perlende bare har 4,5-5,5 %. Begge er flotte dessertviner. Klassiker til jordbær.
Den røde varianten av Moscato d’Asti, altså en søt perlende rødvin. Har DOCG satus. Til desserter med røde bær, forfriskende alternativ til sjokoladekake med bærsaus, og til riskrem med rød saus.
Langhe er ingen lett region for økologisk dyrkning, og frem til nylig var det kun et fåtall produsenter som gjorde dette. Dette er nå i stor endring, og flere og flere starter prosessen med konvertering til økologisk, uten at de nødvendigvis skilter med det eller lar seg sertiisere. Biodynamikk og naturvin ses i mindre omfang.
