Lang vinhistorie
Sveits er kjent for mange ting. Slalomløyper, ostefondue, klokker og skjulte bankkontoer, men vin? Joda, de har produsert vin i 2000 år, men de lager ikke så mye: ca 1 million hl og kun 1-2 % eksporteres. Til sammenlikning produserer Frankrike og Italia nærmere 50 millioner hl hver og eksporterer rundt halvparten.
Nå er ikke vindyrking i Sveits av ny dato. Allerede i romertiden ble det dyrket vin her. Men det har ikke vært helt uten problemer. Dels var ikke klima det enkleste, dels var ikke transporten av vin den enkleste. Tatt i betraktning at Alpene ikke er særlig små og tilgjengelige, så har det fungert på et vis i flere hundre år. Som mange andre steder i Europa, var det munker som grunnla de første moderne vinmarkene.
Sveitserne har ønsket å beholde vinen sin selv, men nå begynner de å innse at det finnes en verden der ute og har blitt mer interessert i å eksportere sine produkter.
Vinområder
Sveits ligger som en sandwich mellom Tyskland, Italia, Østerrike og Frankrike. Sveits er et land med sterk innflytelse fra sine naboer, ikke minst i språket, men også i vinen.
Selv om det kan virke absurd at alpelandet Sveits lager vin så finner du kjente vindistrikter rett over grensa rundt landets vinområder. Sveits er også "fødestedet" til to av vinverdenens aller viktigste elver, Rhinen og Rhône.
Deutschschweitz
Nord for det tyskspråklige området, Deutschschweitz, finner du Baden i Tyskland. I Deutschschweitz dyrkes det hovedsakelig Blauburgunder (Pinot Noir) og Müller-Thurgau.
Graubünden
I øst ligger Graubünden som grenser til Lichtenstein, Østerrike og Italia (Syd-Tirol og Lombardia). Graubünden er også den eneste kantonen i Sveits som er trespråklig: Retoromansk, tysk og italiensk. I Graubünden AOC er Pinot Noir viktigst og på sitt beste er vinene herfra kjølige og saftige.
Ettersom Graubünden er et stort område, rundt 400 hektar, er jordsmonnet variert, men de beste stedene har forekomster av gneiss og schist. Med Burgund i tankene har man delt opp området i underområder, Malans vurderes som det kvalitetsmessig beste av alle distrikter i Graubünden.
Ticino
I sør ligger den italiensk-språklige regionen Ticino hvor 90 % av druene er Merlot. Merlot ble innført her i 1906 fra Bordeaux etter at phylloxera utslettet alle vinmarkene. På andre siden av grensen finner du Piemontes nordligste DOC, Valli Ossolane.
Valais og Vaud.
I vest finner vi den Franskspråklige delen, 25 % av all vin i Sveits produseres i Vaud. Vinområdet er grovt fordelt på to steder, rundt innsjøene Léman og Neuchatel, som gjør klimaet mildere og refleksjon fra sjøene er viktig for tilstrekkelig modning.
I Valais ligger vinmarkene i stupbratte terrasserte skråninger. Sterk høyfjellssol og sommertørke gjør at irrigasjon er vanlig. I Valais finner man også noen av Europas høyeste vinmarker, i skyggen av Matterhorn ligger det vinmarker på 1100 m høyde. Saillon-vinmarken her i Valais eies av Dalai Lama og omtales som verdens minste vinmark. Fortjenesten fra salget av vinen går til vanskeligstilte barn.
Druer
Det motsatte av sauvignon blanc
Sveits har faktisk flere stedegne druer, den viktigste er Chasselas (som ofte kalles Fendant i Valais). Denne druen vil mange andre steder omtales som en nøytral drue for kvantitetsvinmaking, og med sin lave syre og beskjedne aromabilde blir den beskrevet som det motsatte av Sauvignon Blanc. Men i Sveits har de satset på denne og det gir ganske så karakterfulle viner. En annen stedegen drue som gir spennende viner er Petite Arvine.
Det dyrkes også Johannisberg (Silvaner), Ermitage (Marsanne), Malvoisie (Pinot Gris) og Chardonnay. Riesling, Pinot Blanc og Gewürztraminer finner du også, som kan være et tegn på nærheten til Alsace i vest.
Motstrøms
Den viktigste blå druen i Sveits er Pinot Noir som kan dateres tilbake til 1472 i Vaud. Gamay er også viktig i Sveits, og når den blandes med Pinot Noir går vinene her under navnet Dôle. Syrah har reist motstrøms opp Rhône-elven og er stadig mer populær.
