Skrevet av Arnt Egil Nordlien og Per Mæleng
Tidlig vinkultur
Provence fikk sitt navn av romerne. Området var den første romerske provinsen utenfor Italia og ble kalt Provincia Nostra (vår provins).
Det var derimot ikke romerne som startet med vin i Provence. Vin er en mye eldre kultur i dette området. Mest sannsynlig kom de første vinplantene med fokiserne, som etablerte Marseilles i år 600 f.kr. Byen ble et av de viktigste handelssentre i verden og herfra ble det eksportert lokal vin og andre varer til store deler av Europa.
Innen romerne ankom Provence i år 125 f.kr. var vinen allerede anerkjent for sin høye kvalitet. Over tid har forskjellige folkegrupper hatt innflytelse på vinproduksjonen i regionen.
I senere tid har en annen skapning, vinlusen - eller phylloxeraen (ekstern lenke), vært med på å forme vinmarkene i Provence. Den tok knekken på de fleste vinstokkene. Da bøndene måtte replante vinmarkene, valgte man bort druesorter som var krevende å dyrke eller ga lavt utbytte. Mange lokale sorter forsvant og spesielt Carignan ble massivt plantet. Kvalitetsdruen Mourvedre forsvant nesten, men er i dag på fremmarsj og står bak mange av beste røde viner fra Provence.
Verdens vindruer: les om druetypene i drueleksikonet
Ni appellasjoner
Provence kan skilte med ni forskjellige appellasjoner. Cotes de Provence er den største, etterfulgt av Coteaux-d’Aix-en-Provence. Dette er uensartede appellasjoner som dekker store områder.
Provence har et klassisk middelhavsklima. Milde vintre og varme somre med lite regn. Varmen kan bli i overkant mye, men Mistralvinden som blåser fra fjellene kjøler ned druene og tørker også ut druene etter regn. Allikevel er det klimatiske forskjeller avhengig av vinmarkenes nærhet til kysten og eksposisjon (ekstern lenke) i forhold til alpene og andre fjellformasjoner. De store appellasjonene i Provence tar lite høyde for slike lokale forskjeller.
Nå fokuserer vi på fire mindre appellasjoner; Bandol, Cassis, Bellet og Palette.
Bellet
Bellet er en appellasjon innenfor kommunen Nice. Vinmarkene ligger nord for byen og må hele tiden kjempe mot byutvidelse.
Bellet fikk offisiell status som AOC i 1941 og dekker i dag et område på 650 hektar. Dog er kun 50 hektar plantet med vinstokker og årlig produksjon er på 130 000 liter.
Det produseres noe mer rødvin enn hvitvin og en mindre andel rosevin. Bellet benytter seg av særegne druer. Hvitvinene består hovedsakelig av Rolle, som er Provence’ versjon av Vermentinodruen. De røde kan lages av Folle Noire, Grenache og Braquet.
Sistnevnte var lenge antatt å være identisk med italienske Brachetto, men nyere forskning har avkreftet et slektskap. I de fleste røde versjonene er Folle Noire hoveddruen.
Jordsmonnet i Bellet er av plioce-opprinnelse og består av konglomerater av sandstein og små runde steiner lokalt kjent som Poudingue. En stor del av vinmarkene er terrasserte. Det er et mildt middelhavsklima her, men varmen om sommeren blir kjølt ned av vind fra havet og fra alpene. Det gir muligheten til å produsere rike rødviner, men også hvit- og rosévin med god friskhet.
Bandol
Appellasjonen Bandol produserer den mest kjente rødvinen i Provence. Platåene nord for havne- og turistbyen Bandol er blitt kjent for sine kraftige røde viner av Mourvedre og Grenache.
Det er åtte kommuner som kan produsere vin under navnet Bandol og totalt 1500 hektar med vinmark produserer årlig 5,5 millioner liter vin. Selv om det er den røde som er mest kjent, er ca 2/3 av produksjonen rosévin. Få områder lager en like kraftig og matvennlig rosé som Bandol. I tillegg produseres det en liten mengde hvitvin.
Jordsmonnet i Bandol består av kalkstein fra Krittiden. I likhet med Bellet og Cassis er det et mildt middelhavsklima i Bandol. Vindene kjøler om sommeren og gir spesielt milde vintre.
Cassis
Turistbyen Cassis ligger langs kysten ca tre mil nordvest for Bandol. Vinmarkene er sentrert rundt den lille fiskelandsbyen Cassis og under det kjente landemerket Cap Canaille. Det finnes ca 200 hektar med vinmark her innenfor bygrensen og totalproduksjonen utgjør gjennomsnittelig 800 000 liter i året.
Cassis er en appellasjon som skiller seg ut i Provence ved den store andelen hvitvin. Nesten 75 % av produksjonen er hvitvin. I tillegg produseres 25 % rosévin og en forsvinnende liten andel rødvin.
Hoveddruene for hvitvin er Marsanne, Clairette og Ugni blanc, mens det er Grenache, Mourvedre og Cinsault til produksjon av rosé- og rødvin.
Jordsmonnet i Cassis består av kalkstein fra Krittiden, men det er et noe lysere jordsmonn enn i Bandol. Middelhavsklimaet er mildt, men vintrene er noe kaldere enn i Bandol. De hvite vinene fra Cassis er på sitt beste seriøse og dype med en interessant og lett urtepreget karakter.
Selv om syren kan være lav, klarer likevel vinene å gi en friskhet som gir en tørr og salt finish. Rosévinene kan minne om tilsvarende utgaver fra Bandol. De er kraftige og seriøse matviner.
Palette
I motsetning til de tre foregående appellasjonene, ligger Palette ikke ved kysten, men øst for byen Aix-en-Provence ca fem mil rett nord for Cassis. Palette er den minste av Provence’ appellasjoner og det finnes kun 45 hektar med vinmark. Totalproduksjonen er i underkant av 200 000 liter med vin.
Palette fikk AOC-status i 1948 og lenge var det kun én produsent som tappet vin under Palette AOC. I dag er det fire.
Jordsmonnet i Palette består også av kalkstein, som kan variere fra det lyse til et helt rødt jordsmonn. Klimaet gir varme og tørre somre, men kaldere vintre.
Palette er kjent for både hvit-, rød- og rosévin, som kan være ganske friske for regionen. Clairette er hoveddruen for de hvite vinene og Grenache, Mourvedre og Cinsault for rød- og rosévin.
