Må man lufte vinen?

Det korte svaret er nei. En vin er et ferdig produkt som er klar til å nytes når den står i hyllene. Allikevel er vindiskusjoner på nett preget av at konsumenten må behandle flaskene på et spesielt vis for å få tak i hele kvaliteten.

Det utløser mye usikkerhet. Vi respekterer ulike oppfatninger om dette, men som faghandel må vi også kunne si noe basert på erfaringer, sensorikk og troverdig fakta. Du kan lese om våre tester av lufting av vin lenger ned i artikkelen.

Unge viner

Du skader ikke vinen nevneverdig ved å lufte den i en karaffel, men det ser heller ikke ut til å gi noen betydelig positiv effekt. Å lufte reduktive viner (at den har fått altfor lite luft under produksjonen og lukter promp), samt unge viner som er ment å lagres lenge kan gjøre aromaene tydeligere og dermed lettere tilgjengelig. Men det er ingen fasit på om en vin bør luftes, og i så fall hvor lenge.

Gamle viner

Vi anbefaler ikke å lufte vellagrede, komplekse viner. De er mindre stabile, og risikoen er stor for at de vil miste de fine nyansene og framstå som mer overlagrede enn de i utgangspunktet var.

Men du kan gjerne dekantere gammel vin, altså helle vinen over i en karaffel eller mugge og la bunnfallet ligge igjen på flasken. Det er vanlig å dekantere gamle viner med utfellinger, og det kan forklare den generelle misforståelsen om at gamle viner skal luftes. 

Snurr på glasset

Å skjenke vinen i et godt glass og snurre på det gir god tilførsel av luft, og en fordel med dette kontra karaffel er at du kan følge vinens utvikling i glasset. Du får med deg de ferske aromaene og topptonene som vinen har rett fra flasken, samtidig som du kan la vinen utvikle seg etter hvert som den får tilført luft i glasset.

"Hvor lenge skal jeg lufte denne vinen?"

Det er et av de vanligste spørsmålene i vingrupper i sosiale medier. Det virker som om man er redd for å ødelegge vinen hvis den ikke luftes perfekt. Svarene varierer: «En halvtime fungerer bra», sier noen, «1,5 time på 8 grader er perfekt!», eller «følg vinen i glasset», sier andre. Noen mener at det er unge og enkle viner i pappkartong som har noe å tjene på å bli luftet før servering. Andre skriver at det er unge viner som er ment for lagring, som må ha luft for å «åpne seg» og «vise sitt sanne jeg». 

En vinlufters bekjennelser

Du har begrensede muligheter til å påvirke vinen du har kjøpt. Du kan lagre vinen, endre temperaturen på den eller servere den til den perfekte matretten. Eller du kan la vinen få puste.

Vi tror følelsen av å være med på vinens reise fra drue til foredlet produkt er det som driver oss til vinlufting. Litt sånn: Jeg er ikke bare en passiv vindrikker som heller vinen rett fra flasken, nei jeg er en vinlufter, jeg gjør vinen bedre! 

Uønskede aromaer endres

Noen viner endrer seg mer enn andre. Reduktive viner lages med lite tilgang på oksygen under produksjonen. Reduktivitet i vin er noe vi forbinder med aromaer av promp, gummi, rått kjøtt, brent fyrstikk, sjøbunn eller brent hår. For mye av dette kan dempe fruktigheten i vinen og skygge over de fine nyansene.

Les mer om reduktivitet i vin.

Volatile svovelforbindelser som hydrogensulfid lukter av myr eller råtne egg, svoveldioksid lukter brent fyrstikk og steinrøyk, merkaptaner kan gi aromaer av kål, løk og hvitløk. Slike aromaer er de færreste interesserte i å beholde, og da er den gode nyheten at det sannsynligvis går an å lufte bort en del av dem.

Musearoma er derimot en uønsket aroma som kan bli tydeligere med lufting. Vår erfaring er at et par timer med tilgang på luft kan tydeliggjøre at en tilsynelatende ren og fruktig naturvin, kanskje med noen små skjønnhetsfeil, egentlig har skjemmende smak av musebol og harske nøtter, spesielt hvis villgjæren brettanomyces er årsaken. 

Les mer om musearoma i vin.

Smaken av luft

Hvis du skal ta deg bryet med å være en vinlufter, må målet være at vinen blir bedre, men blir den det? Ikke nødvendigvis. Vår erfaring at viner har blitt mer jordlige og syltede i frukten etter lufting. De har mistet livligheten, topptonene og den ferske fruktigheten som mange liker, og som gir vinen mye av dens karakter. Ja, noen viner har kollapset helt.

Men vi har også erfart at noen viner har blitt mer åpne, mer fruktige og fått flere nyanser, også når vi har smakt vinen dagen etter. Mange faktorer kan spille inn på opplevelsen: dagsform, vinens temperatur og ikke minst forventningene våre. 

Det er nemlig et annet veldig viktig aspekt ved lufting av vin, og det er det psykologiske. I ritualet hvor man heller vinen over på karaffel, får man en slags følelse av å behandle vinen med respekt. Det skaper forventninger, og disse forventningene ønsker man at skal innfris.

Ingen fasit 

Det er ingen fasit på om en vin bør luftes, og i så fall hvor lenge. Kos deg med vinen. Følg vinen i glasset, prøv deg fram, vær nysgjerrig. Det er da du lærer. Og smak blindt hvis du kan. Da blir du ikke påvirket. Ikke av internett, og ikke av dine egne forventninger.

Illustrasjon_karafel_duft_aroma.png

Vi har testet

I Vinbladet 2-2017 og 2-2024 har vi testet lufting av vin. Vi har testet påstander i sosiale medier, samt ulikt utstyr, fra karaffel til blender, langpanne og sykkelpumpe! Her er en oppsummering av hva vi fant ut:

«Pusting»

Noen mener at man kan lufte vinen ved å trekke opp korken og la flaska stå. «Pusting», kalles det.

Vi smakte på tre glass rødvin. Panelet fikk beskjed om å vurdere eventuelle forskjeller mellom dem. Det de ikke visste, var at to av glassene hadde samme innhold: Rødvin fra ei nyåpnet flaske. Det tredje inneholdt samme vin – men denne flaska var åpnet dagen før, og hadde fått stå i nesten et døgn uten kork.

Vi trodde i utgangspunktet lite på denne formen for lufting. Overflaten mellom vin og luft i toppen av flaska er altfor liten til at dette vil ha noen effekt, tenkte vi. Og vi fikk rett, viste smakingen vår. Panelet klarte ikke å finne noen forskjell mellom de tre vinene.

Rett i glasset

Den aller enkleste måten å lufte vin på, er også den vanligste: Du bare åpner flaska og skjenker vin i glasset. I noen tilfeller har formen og størrelsen på glasset mer å si enn hvordan og hvor lenge man har luftet vinen. Og et glass kan fint brukes til lufting, viste vår test.

Ved å skjenke vinen i glasset, tilføres luft, og ved å snurre litt på glasset, får vinen enda mer luft. I mange tilfeller er dette mer enn nok «lufting» av vinen. Det ser ut til at vanlig helling og snurring jevner ut eventuelle forskjeller mellom 1, 2 og 5 timer i karaffel relativt raskt.

Vi prøvde vinene både i et lite, tulipanformet glass og i et stort, «gullfiskbolle»-formet glass. Begge gjorde jobben godt.

Karaffel

Lufting i karaffel over flere timer ser i noen tilfeller ut til å endre vinen, men det betyr ikke nødvendigvis at vinen blir bedre. Lufting i timesvis demper det ferske fruktpreget og de fine «topptonene» av blomster og balsam – til gjengjeld løftes det fram toner av moden og noen ganger tørket frukt, i tillegg til et mer tydelig fatpreg.

Det gikk overraskende greit å lufte champagne i karaffel i 4–5 timer! Vinen mistet litt av boblene og virket kanskje litt slappere i munnen, men fikk til gjengjeld litt mer kompleks smak, og en litt dypere, mer utviklet aroma.

Blender (hyperdekantering)

Blender høres jo ut som en stilig, morsom og annerledes måte å lufte vin på. Tanken er besnærende, men vår erfaring er at blenderen gjør vinen en bjørnetjeneste. Det ser ikke ut til at du kan «forbedre» eller «åpne opp» vinen ved å kjøre den i blenderen.

Det du derimot kan oppnå, er å forandre vinen. Den røffe ristingen gir en slappere munnfølelse og et diffust fruktpreg, erfarte vi. I tillegg varmes vinen opp av behandlingen i blenderen.

Aller mest negativt virket blenderen på moden og kompleks vin, som moden Bordeaux- vin og rødvin fra Piemonte. Ferskere, enklere viner tålte behandlingen litt bedre.

Sykkelpumpe

Vi testet også å pumpe luft inn i vinen med en god, gammeldags sykkelpumpe. Mest for gøy. Dette så ikke ut til å gi nevneverdig effekt på vinen, verken i positiv eller negativ retning.

Blindsmaking – hvilken vin er luftet?

Ønsker du å prøve selv?

Kjøp to like flasker, hell den ene i en karaffel (eller vannmugge) og luft den i 6 timer. Åpne den andre rett før sjenking. Få eventuelt noen andre til å sjenke glassene slik at dere kan smake blindt og ikke vet hvilken vin som har blitt luftet. 

Har vinen endret seg? Er det ulike aromaer? Hvordan er munnfølelsen - er det forskjell på friskhet og tannin?

Få inspirasjon til å starte vinklubb

Last ned brosjyren om vinsmaking, inkludert smakeskjema 

Podkast 115. Lufting og dekantering - slik gjør du det

Et av de vanskeligste og mest stilte spørsmålene for vininteresserte er dette: Hvor lenge bør vinen luftes før servering?

Podkast 219. Blindsmaking - inspirert av sosiale medier

Niclas har skjenket to glass til Anne og Anders. Oppgaven er å beskrive forskjeller og likheter mellom de to. Hva er det Niclas har funnet på?