Vin fra Portugal

Historie

Portugisisk vinhistorie kan spores tilbake til fønikerne omkring 1000 år f.Kr. Den moderne vinhistorien har imidlertid vært nært knyttet til produksjon av portvin og handel med England.

For det er portvinene som historisk sett har satt Portugal på vinkartet, men i dag får du også røde og hvite viner av høy kvalitet derfra. Stadig flere dyrkere velger nå å lage vinene sine selv framfor å levere dem til store kooperativer. Det betyr økt bredde og bedre kvalitet.

Geografi og Klima

Portugal ligger på den iberiske halvøy og grenser til Spania i nord og øst. Portugal er lite geografisk sett, men har en stor variasjon i vinstiler som i stor grad skyldes klimaforskjeller.

I det kjølige og våte nord finner du frisk vinho verde laget på loureiro eller alvarinho, viner som på sitt beste har egenskaper som minner om tysk riesling og fransk chablis. Det samme finner du på øyrguppen Azorene langt ute i Atlanterhavet, her er klimaet subtropisk, men plantene må skjermes fra kraftige vinder og sjøsprøyt.

Kontrasten er stor til den hete og tørre Dourodalen mot spanskegrensen, her lages søt og fyldig portvin og fullmodne kraftige rødviner.

Mer enn portvin

Selv om Portugal utvilsomt er mest kjent for sterkvin så får rosévin, rødvin og hvitvin stadig mer oppmerksomhet. Saltaktige hvitviner fra øygruppa Azorene er spennende alternativ til chablis, men rødvin av baga-druen fra Beiras har en fast struktur, kan lagres lenge og minner om vin fra Barbaresco i stil og kvalitet. Dão er en av Portugals beste rødvinsregioner. Her lages vinen på klassiske portvinsdruer som touriga nacional. Se også opp for hvitviner på som minner om hvitvin fra Burgund. Portugal har også god musserende vin, til og med røde, som er gode matviner.

Les ogsåVerdt å vite om portvin

Portugals vinregioner

Alentejo

Alentejo-regionen befinner seg i den sørlige halvdelen av Portugal. Regionen dekker omtrent en tredjedel av landet og er en typisk landbruksregion. Foruten vindruer dyrkes det oliven, hvete og korktrær.

Viktigste druer: Aragonez (tempranillo), trincadeira, castelão, alfrocheiro og alicante bouschet. Det dyrkes også en del syrah og cabernet sauvignon. De mest populære hvitvinsdruene er arinto, antão vaz, roupeiro og fernão pires.

Dão

Dão er av mange ansett som Portugals beste rødvinsområde. Klimaet er meget godt for vinproduksjon. Vintrene er kalde og våte og somrene er ofte varme, solrike og tørre. Vinmarkene ligger høyt, fra 400-500 moh. og opp til 800 meter. Jordsmonnet er hovedsakelig skifer.

Rødvinene fra Dão er saftige med tydelig fruktighet og god friskhet som gjør dem egnet til for eksempel vilt, okse eller lam.

Det lages også rødviner i svært lys og lett stil: Palhete. De kan lages på blå druer, eller blå druer med en viss andel grønne (maks. 15 %). Vinene har en alkoholstyrke på rundt 12 %. Palhete er portugisisk for claret. Det er et ord engelskmenn brukte om rødvin fra bordeaux, og noen gjør det fortsatt, selv om innholdet i begrepet har endret seg. Det betyr klar (av fransk clair), og stammer fra middelalderen da mye av rødvinen fra Bordeaux var lyse i fargen.

Viktigste druer: For det meste brukes lokale blå druer som touriga nacional, alfrocheiro, tinta roriz, og jaen (mencia). Encruzado er Dãos mest kjente hvitvinsdrue, som brukes til alt fra lette, friske hvitviner til fatgjærede, burgundliknende viner med mer solmoden fruktighet.

Porto e Douro

Douro-regionen har lenge vært kjent for produksjon av Portvin, men området er i dag et spennende sted for produksjon av rødvin og hvitvin som har en egen appellasjon: DOC Douro.

Douro er delt inn i følgende tre sub-regioner: Baixo Corgo, Cima Corgo og Douro Superior. D

Viktigste druer: Rødvinsdruene i Douro er tinta roriz, touriga franca, touriga nacional, tinta barroca og tinto cão. Druer som rabigato, gouveio, viosinho og bical gir flotte, friske og fyldige hvitviner.

Portvin er fortsatt en viktig del av vinproduksjon i Douro, selv om produksjon av svakviner øker.

Lisboa

Vest og nord for byen Lisboa, finnes Lisboas vinområdet som inntil nylig var kjent som Estremadura. Lisboaregionen er ikke den største vinregionen geografisk, men klart størst i produksjon.

Lisboaregionen har et typisk atlanterhavsklima, selv om indre deler av regionen ligger beskyttet for vind og vær og har et varmere og tørrere middelhavsklima. DOC Bucelas er en liten appellasjon rett utenfor Lisboa med knappe 160 ha.

Viktigste druer: Den tradisjonelle og stedegne druen for området er arinto.

Colares

Rett vest for Lisboa finner du Colares. Colares er atlanterhavsvin i ordets rette forstand. For vinmarkene ligger bare noen meter fra det kjølende havet som også sender inn havdis som skjermer mot sola. Det gjør at druene kan modne over lang tid uten å få mye sukker eller miste syren. Vinene fra Colares blir sjelden sterkere enn 12 prosent og har høy friskhet og konsentrasjon.

Viktigste druer: De røde vinene baseres på druetypen ramisco og de hvite på malvasia.

Les mer omVin fra Colares

Peninsula de Setúbal

Setubal er en by og en kommune 40 km øst for for hovedstaden Lisboa. Denne regionen het Terras do Sado frem til 2009. Her produseres det hovedsakelig røde Garrafeiraviner av druen periquita, men er nok mest kjent for de berømte søte sterkvinene på moscatel-druen; Moscatel de setubal.

Les ogsåVerdt å vite om dessertvin

Vinho Verde

Vinho Verde er den største vinregionen i Portugal, her lages både hvit og rød vin. Området ligger i den kjølige og grønne nordvestlige delen av landet, altså på nordsiden av byen Porto og opp mot grensen til Spania.

Vinene er kjent som slanke og syrlige, med litt bobler og lav alkohol. Stilen stammer fra den gang vinene ble tappet før de var helt ferdiggjærede. Fremdeles lages det mengder av slik vin i det store området som dekkes av appellasjonen. Men gullet finner du i et par dalfører helt nord.

Vinho Verde har ni underregioner (Monção og Melgaço, Lima, Basto, Cávado, Ave, Amarante, Baião, Sousa og Paiva) som har sine navn etter elevene eller byene de ligger i nærheten av.

Melgaço e Monção

Et stykke inn fra kysten, langs elva Minho, ligger underområdet Melgaço e Monção. Der har de spesialisert seg på druetypen alvarinho, som heter albarino i Spania. Melgaço e Monção er varmere og tørrere enn de mer utsatte områdene lenger vest. Det gir fyldigere og friske hvitviner med fruktighet som minner om hvit fersken og modne epler.

Lima

Rett sør ligger underområdet Lima som er litt kjøligere enn Melgaço e Monção. Her er loureiro den viktigste druetypen. Den tåler det litt kjølige klimaet godt og gir friske viner med en livlig, sitronaktig fruktighet med innslag av rosmarin og laurbærblader.

Viktigste druer: Her er det alvarinho og loureiro som gir friske og fruktige hvitviner

Madeira

Utenfor kysten av Afrika og 1000 km fra fastlandet Portugal, finner man en semi-tropisk øy kjent for sine lagringsdyktige sterkviner, DOP Madeira.

Viktigste druer: På Madeira dyrkes hovedsakelig druene sercial, verdelho, boal og malvasia . Vinene kategoriseres etter produksjonsmetode og lagring i tillegg til druesorter. Vinene kan være tørre eller søte.

Første svakvin på øye ble laget i 1992. Det er nå ca. 15 produsenter av svakviner på øya. Volumene representerer fremdeles en brøkdel av total vin/sterkvinsproduksjon, men anerkjente ønologer fra fastlandet har nå fattet interesse for å lage svakviner fra både Madeira og Porto Santo. Sistnevnte er en liten øy nordøst for Madeira med 14 hektar vinmark.

Viktigste druer: Druene her er i hovedsak caracol og listrão (Palomino).

Les ogsåVerdt å vite om sterkvinen madeira

Azorene

Øygruppen Azorene ligger midt i Atlanterhavet, det er like langt til USA i vest som til Portugal i øst. Azorene består av 9 vulkanske øyer med vinproduksjon på 4 av de. Det er 3 DOC'er på Azorene - Pico, Graciosa, Biscoitos.

Den lange avstanden til fastlandet gjør at vintradisjonene på øygruppen er basert på forsterket vin, slik man gjør med madeira og portvin. I dag er produksjonen utelukkende rødvin og hvitvin.

Jordsmonnet er svart basalt, og det er stort sett bare druer som trives her. Plantene vokser i sprekker fylt med sand fra øya Faial, og beskyttes mot vind og sjøsprøyt med lave murer av vulkansk stein.

Det vulkanske jordsmonnet og atlanterhavsklimaet gir mineralske og saltaktige hvitviner med innslag av tropisk frukt. De beste vinene har jordsmonnspreg, høy konsentrasjon og tydelig saltpreg. Stilmessig varierer vinene noe fra å være syrlige og slanke til rike og fyldige.

Viktigste druer: De grønne druteypene arinto dos acores og verdelho er mest plantet, men det finnes også chardonnay, riesling, malvasia, moscatel graúdo (muscat of alexandria) og gouveio. Røde viner lages på bl.a. aragonez (tempranillo), merlot, touriga nacional, castelao, syrah.

Sist oppdatert: 6. mars 2025