I nettbutikken finner du ølstilene ved å bruke filtreringsmulighetene i venstremenyen. Velg først Varegruppe – Øl og deretter Varetype.
Vi skiller hovedsakelig mellom tre ulike gjæringsprosesser i ølbrygging.
Øl som gjærer i løpet av 3-6 døgn ved omkring 20 grader. Gjæren samler seg oppå væsken under gjæringen. Ølet ferdigmodnes oftest på flaske eller fat.
Smak: Overgjæret øl har som regel en sterkere aroma grunnet den varme gjæringen og er vanligvis fruktig, fyldig og kompleks, og av og til litt sødmefylt.
Ølstiler: Hveteøl, lys ale, saison farmhouse ale, klosterstil, pale ale, india pale ale, brown ale, red/amber, scotch ale, porter & stout og barley wine.
Øl som gjærer i løpet av 1-2 uker ved 5-10 grader. Blir oftest lagret i store tanker på bryggeriet. Gjæren faller til bunns i tankene.
Smak: Undergjæret øl smaker rent, er uten preg av gjæringen og er ofte lettere og tørrere enn overgjæret øl.
Ølstiler: Lys og mørk lager.
I disse ølene blir det ikke tilsatt gjær i bryggeprosessen, men bakterier og organismer i luften fungerer som gjær og setter i gang gjæringsprosessen. Denne familien med gjær heter Brettanomyces som ofte blir forkortet Brett. I gamle dager ble all øl spontangjæret.
Ølstiler: De fleste surøl er spontangjæret.
Slankt og elegant aroma- og smaksbilde. Et godt lagerøl har en god balanse mellom maltsødme og urte- og blomsterpreg fra de tradisjonelle europeiske humlesortene.
Et rikere og mer maltdrevet aroma- og smaksbilde som stammer fra bruk av mørkere malt. Stilen varierer fra tørre øl med lite maltpreg, til mørke øl med tydelig maltsødme.
Hveteøl i tysk stil kan være lyst eller mørkt, og kjennetegnes ved tydelige aromaer av nellik, banan og gjerne et hint av røyk som følges opp av en leskende syrlighet i smaken.
Hveteøl i belgisk stil er lyst og leskende, gjerne tilsatt krydder som appelsinskall og korianderfrø.
Fruktig og krydret øl i kontinental stil. Spenner fra lyst gyllent til lyst brunt etter bruken av lyst eller mellommørkt malt. De kan ha litt humlearoma, men er vanligvis ikke veldig bitre. Aromaene går mot aprikos, banan og honning.
Lyst øl, brygget på en blanding av maltet bygg og hvete, og med særegne gjærtyper som gir ølet en krydret og utpreget fruktig aroma og smak, gjerne med en forsiktig syrlighet.
Et lyst øl som ofte ufortjent kommer i skyggen av storebroren, IPA. En typisk pale ale er en aromatisk og balansert øl med bitter snert i avslutningen og et balansert forhold mellom humle og malt.
Humle og malt i skjønn forening, IPA er en ølstil med stor variasjon. En god IPA er den som på finurlig vis greier å balansere utpreget bitterhet og store fruktaromaer med struktur og sødme fra maltet bygg.
Tradisjonell britisk stil, typisk maltpreget med aroma og smak av karamell, havrekjeks og knekk. Variasjon innen stilen spenner fra de utpreget sødmefulle til de helt utgjærede og tørre.
Utpreget maltdrevne øl med lav bitterhet og lite humlearoma. Ofte relativt alkoholsterke. Moderne tolkninger har gjerne et hint av torvrøykt malt.
Red/amber henspiller på fargen, og forteller oss at ølet er rødlig eller kobberfarget. Øl i denne stilen kan være både maltpreget og humlepreget, men er ofte midt imellom. Amerikansk amber er ofte kraftig humlet, mens andre igjen kan være mer maltdrevne.
Øl som tradisjonelt ble brygget ved Trappist-klostrene. Trappist-munkenes credo er «Ora et labora» - bønn og arbeid - ettersom ordenen skal være selvforsynt. Øl fra de godkjente trappistbryggeriene har inspirert bryggere over hele verden med sin rike, fruktige, krydrede og i noen tilfeller, utpreget sødmerike stil.
Surøl kan være øl som er syrnet under bryggeprosessen, eller øl som er spontangjæret og fatlagret. Syrlige øl spiller på andre strenger enn de aller fleste andre ølstiler. De favner fra de sødmefulle, fruktige og eddiksyrlige til de knusktørre og syrefriske.
Tradisjonsrike ølstiler som har tålt tidens tann. Maltdrevne øl, mørkebrune til sorte på farge, med aroma og smak av kaffe, sjokolade, brød, tørket frukt. Stilvariasjon fra veldig søte til helt tørre.
Mørkt og maltpreget øl med høy alkoholstyrke og et karamellaktig sødmepreg. Som fersk vil barley wine ofte oppleves som «kantete», men vil utvikles og avrundes med riktig modning.
Øl som brygges med ingredienser eller metoder som gjør dem vanskelige å kategorisere, kalles gjerne spesial-øl. Dersom du er ute etter noe merkelig, annerledes eller ukjent, kan det hende du finner det i kategorien Spesial.
Mange vil helt sikkert ha meninger om både våre definisjoner og hvilken stil vi har plassert de forskjellige ølene under.
Det er nok ikke mulig å finne kategorier eller stiler som alle kan enes om, men det er heller ikke hensikten. Stilinndelingen er først og fremst ment som en enkel veiledning for deg som er nysgjerrig på å prøve nye øl.
