Burgund, årgang 2019

Skrevet av Per Mæleng og Arnt Egil Nordlien, senior produktsjefer i Vinmonopolet.

Covid-restriksjoner

Årgang 2019 i Burgund er en Covid-årgang. Den praktiske konsekvensen av det var at Vinmonopolet ikke fikk gjennomført studieturen i desember 2020 for å smake årgangen fra fat. Vi måtte finne andre måter å få smakt årgangen på, og ikke minst måtte vi finne andre måter å skaffe informasjon om årgangen på.

Praktisk sett løste begge deler seg ved en kombinasjon av smakinger på teams og vareprøver sendt opp fra en rekke produsenter i Burgund. Samtidig sier det seg selv at denne måten å organisere smakinger på ikke er ideell, i den forstand at det, stort sett, kun er større produsenter som har ressurser til å preparere prøver og sende dem opp på en forsvarlig måte.

Konkludert betyr dette at vi har smakt noe mindre vin enn vi pleier og at vi derfor kjenner årgangen mindre inngående enn det vi vanligvis gjør. Det betyr da at vi er i samme båt som alle andre som heller ikke har kunnet reise til Burgund. Ingen i næringskjeden, heller ikke produsentene selv, har smakt like mye 2019 fra fat som de pleier fordi reise- og besøksrestriksjonene har gjort dette komplisert.

Les mer om fransk vin

Vekstsesongen

Vekstsesongen 2019 hadde sine utfordringer underveis. Den startet i januar med noe høyere temperaturer enn det som er vanlig for måneden. Dette forsterket seg i februar og delvis i mars. Spesielt februar var uvanlig varm for årstiden. I tillegg var det svært tørt, og spesielt februar var så godt som fri for nedbør. Nedbøren i årets tre første måneder fordelte seg også geografisk ujevnt. Det var langt tørrere i Côte de Nuits enn i Côte de Beaune og det skulle vise seg å holde seg slik helt til august. Det unormalt varme været i årets tre første måneder korrigerte seg i april og mai, slik vi har sett i de senere årene. Frosten satte inn i flere perioder, først tidlig i april og senere midt i måneden og deretter i den første uken av mai. I motsetning til i 2016 og 2017, da frosten til dels endte opp med å gjøre stor skade, slapp regionen som helhet bedre fra det på vårparten i 2019. I Côte d’Or var det bare den sørlige delen av Côte de Beaune som måtte ta tap i form av avlingsbegrensninger. Årets fem første måneder var problematiske først og fremst på grunn av lite nedbør. Dersom det varme og tørre været skulle holde seg gjennom sommeren og høsten, var det utsikter for varmestress, redusert fotosyntese og begrensede avlinger.   

Knoppskytingen fant sted i slutten av mars, tidligere enn normalt. Det kjølige været i april førte til at veksten i vinmarkene gikk langsomt. Kjølig vær holdt seg frem til siste uken av mai og blomstringen startet i begynnelsen av juni med variabelt resultat som følge av de lave nedbørsmengdene. Juni og juli var normalt varme for årstiden, men heller ikke mer, bortsett fra to perioder i slutten av juni og juli med temperaturer tett oppunder 40 grader. Periodene var imidlertid korte, og høye temperaturer i korte perioder utgjør normalt ikke et problem for veksten i vinmarkene.

I 2019 var det imidlertid uvanlig tørt, og 50-80 % mindre nedbør enn vanlig i juni og august begynte å forårsake problemer i vinmarkene. Eldre vinstokker med godt utviklede og dype rotsystemer klarte seg godt, mens yngre vinstokker begynte å slite i tørken. Noe nedbør i juli hadde avhjulpet situasjonen noe, men i begynnelsen av august begynte situasjonen å bli kritisk.  Så, omsider, i andre uken av august, kom den etterlengtede nedbøren. Da hadde også de høye temperaturene begynt å avta noe og nettene var blitt kjøligere, noe som medvirket til at syrenivåene ikke falt. Nedbøren kom ikke i form av kraftige lokale regnskyll, men som jevnt regn fra nord til sør i Côte d’Or, fordelt over to dager. Veksten i vinmarkene tok seg raskt opp igjen. Ny nedbør fordelt over tre dager falt i den andre uken av september. Da var enkelte produsenter alt i gang med å plukke mens andre ventet til den tredje uken av september før de startet å plukke. De fleste hadde plukket seg ferdig før det kraftige regnskyllet falt 21. september.

Innhøstingen

Frukten var så ren som man kan få den og var følgelig enkel å jobbe med. Takket være strålende vær så godt som hele perioden under innhøstingen, hvis vi ser bort fra regnskyllet 21. september (da hadde de aller fleste likevel avsluttet vinhøsten), var det lite stress med å få frukten i hus. Produsentene plukket når de ønsket det. 2019 er en liten avling hovedsakelig av to årsaker: dårlig blomstring og fruktsetting og lange perioder med tørke.

Vinifikasjon

Små godt solmodne druer med tykt skall krevde forsiktig ekstrahering og vinifikasjon. Langt de fleste produsentene i Côte d’Or har benyttet infusjonsteknikk (mer etter prinsippet å trekke en kopp te) snarere enn mer robuste og hardhendte metoder for uttrekk. Grunnet den gode modningen av druematerialet var stilker og druesteiner fullt modne. Produsenter med forkjærlighet for helklasevinifikasjon, og dem er det mange av i Burgund for tiden, fikk derved en perfekt avling å arbeide videre med i kjellerne. Alkoholnivåene ligger gjennomgående på 13,5-14, som er noe lavere enn foregående årgang 2018. Syrenivåene er også bedre enn i 2018 og frukten er friskere og rødere enn i den årgangen. I det store og hele er 2019 er meget god rødvinsårgang i Côte d’Or. Det finnes lite syltet og (for) mørk frukt, alkoholnivåer på 15 % og over og lave syrenivåer.

For de hvite vinenes del er bildet mer blandet. Hvitvinene kommer i alle uttrykk, fra det friske og livlige til det varme og lett tropiske. Puligny-Montrachet har gjort det best av de tre store hvitvinsappellasjonene takket være tilgangen til vann, som en følge av et høyere grunnvannsnivå enn i nabokommunene i sør og nord, Chassagne-Montrachet og Meursault. Kjøligere appellasjoner som St.-Aubin, Auxey-Duresses, Monthelie, St.-Romain og Pernand-Vergelesses har gjort det spesielt godt i årgang 2019.