Vineventyret til New Zealand startet først i Hawkes’s Bay på østkysten på nord-øya, da franske misjonærer plantet vindruer her på 1850-tallet. I 1908 vant fire viner fra New Zealand gull på den fransk-britisk verdensutstillingen i London. Så kom det andre tider og 70 år med biff, ull, meieriprodukter og annen frukt. Først på 70-tallet begynte noen igjen å tro på druer og vin på øya nord for Antarktis.
Nå kan New Zealand se tilbake på 50 år med fruktige, smaksrike viner som omdefinerte vinverden sitt syn på druen sauvignon blanc.
New Zealand ligger sørøst for Australia og er et av verdens mest isolerte land, det er tre timers flytid til nærmeste nabo. Det er et land som ligner litt på Norge. Flott natur, få mennesker, fjorder og snødekte fjell. Landet består av to øyer, Nordøya og Sørøya. Nedenfor verdens sørligste vinregion, Central Otago, ligger Antarktis.
Nye Zealands klima er komplekst og varierer fra varmt subtropisk i nord til kjølig temperert klima i sør, med fjellrike områder.
Fjellkjeden som strekker seg langs hele landet utgjør en barriere for vestavindene, og deler landet inn i forskjellige klimasoner. Vestkysten av Sørøya er det våteste området i landet, mens området øst for fjellene er det tørreste.
Den sørlige delen av New Zealand, ligger på grensen til det ekstreme klimamessig sett. Både frost, tunge regnskyll og storm har mang en gang ødelagt store deler av avlingene.
Antall vekstdøgn er et mål på hvor mange døgn en drue trenger for å bli moden, fra knoppskyting i oktober til innhøstning i april (vi er sør for ekvator, så sesongen er motsatt av Europa)
Ikke alle timene i døgnet er med, temperaturen må være over 10 og under 30 grader celsius. Det er innenfor dette intervallet vinplanten vokser og utvikler seg. Tar man disse timene og ganger med 210 dager, får man antall vekstdøgn. Pinot noir trenger 1250 vekstdøgn for at druene skal bli godt modne. Flere av vinområdene på Sørøya på New Zealand har fra 900 til 1200 vekstdøgn. Det er klima-kapital i en stadig varmere vinverden, men egentlig for kjølig, selv for Pinot noir.
Vekstdøgn er kun basert på den gjennomsnittlige lufttemperaturen. Faktorer som soleksponering, helning på vinmarken, jordsmonnets evne til å holde på varme, vil kunne kompensere for dette. Og det har to sider.
I Burgund har de allerede begynt å snakke om at framtidens beste vinmarker ligger i de kjøligere vinmarkene, og nede på flata. På New Zealand har de subregionene og variasjonene i jordsmonn som gir mer varme og forlenger det ellers korte modningsvinduet. Beliggenheten langt ned på de sørlige breddegrader, gir ikke bare et kjøligere klima. Der gir også flere timer med dagslys og fotosyntese.
Vinindustrien har i en årrekke irritert seg kraftig over vin som blir ødelagt av dårlige korker. Mange påstår også at det bare er blitt verre med årene, at korken i dag er dårligere enn den var for noen tiår siden. Det førte til at man spesielt på New Zealand satte seg ned for å komme med et alternativ, i 2001 kom the Screwcap Wine Seal Initiative. En nærmest samlet vinindustri på New Zealand gikk til slutt inn for skrukork. I dag er hele 95 % av all vin på New Zealand med skrukork.
Det var sauvignon blanc fra Marlborough som virkelig sto for New Zealands gjennombrudd på det internasjonale vinmarkedet - og som satte landet på verdenskartet på 90-tallet. I dag eksporterer de mer enn 20 ganger så mye vin på sauvignon blanc som neste drue på lista.
Nummer to på lista er ikke hvilken som helst drue, men selveste pinot noir. Det er krevende drue som er beryktet for å være vanskelig få til, både i vinmarken og kjelleren. Men skal du lage rødvin i et område med kjølig klima er pinot noir også et naturlig valg.
New Zealand overbeviser også med andre franske, klassiske druer som chardonnay, cabernet og syrah.
Noen druer viser tydelig tegn på hvor de kommer fra. Sauvignon blanc er en av disse. En av verdens mest plantede grønne druer. Født i Bourdeaux, konge i Loire og eksplosiv fruktbombe på New Zealand
I Bourdeaux blandes den med semillon og gir karakterfulle tørre viner og verdens beste søtviner, sauternes. I Sancerre gir den forfriskende og mineraldrevne viner med aromaer av gress, nesle, flint og røyk, og et litt dempet fruktbilde.
På New Zealand er de gjerne mer fruktdrevne med tydelige tropiske aromaer som pasjonsfrukt, ananas, lime og stikkelsbær - vinen nærmest hopper ut av glasset!
De første sauvignon blanc-druene ble plantet på slutten av 60-tallet.
Ikke mer sauvignon blanc som vi kjenner den?
Åtte av de varmeste somrene på New Zealand noensinne har de kommet de siste årene. Ting har endret seg. Produsentene er bekymret for hvordan disse druene skal klare seg hvis temperaturen fortsetter å øke i årene framover. De kan ikke bare plante om eller satse på en ny stil av sauvignon blanc. På flata går det greit å høste inn med maskin. Og med så store volum av druer som blir modne samtidig, nærmest alt er jo sauvignon blanc, må alt høstes inn i løpet av 2-3 uker. Det vil ikke la seg gjøre hvis plantene vokser i skyggefulle skråninger fremfor på flata som i dag.
Druen pinot noir er uten tvil den mest karismatiske av alle rødvinsdruene. Den er vanskelig å dyrke, den kan verken ha det for kaldt eller for varmt. Denne druetypen krever mye arbeid i vinmarken for å modnes godt, men når man lykkes blir vinene svært gode.
Vi ser en pinot noir-bølge på New Zealand i dag. De new zealandske pinot noirene har ofte en fokusert og tydelig rødbærsfruktighet med god modning, med jordbær, bringerbær og blomster.
For å lage ekstra god vin med pinot noir-druen, må man finne riktig sted med passende klima og jordsmonn. Pinot noir er en kompleks drue med flere hundre kloner, hvorav 43 er offisielle. Disse klonene har utviklet seg over 2000 år i Burgund, tilpasset lokale forhold, og er nå tilgjengelige globalt.
Valget av klone er viktig både for kvaliteten på vinen og for druens evne til å håndtere utfordringer som frost og sykdommer. I vinmarken kan det derfor være en fordel å ha en blanding av mange kloner for å ha flere å spille på, og mange mener flere kloner gir vin med en mer sammensatt og helhetlig smak. Andre foretrekker renheten de får ved å bruke få eller kun én klone.
På New Zealand var det ikke mange vinplanter på 70-tallet og de måtte velge det som var å få tak i fra andre steder. I dag er det flere pinot-kloner som brukes på New Zealand. Både Dijon-klonene og de fra Davis i California. Sammensetningen varierer fra region til region, og produsent til produsent. Men Abel er noe nesten alle produsenter har.
Denne klonen kom til New Zealand på 1970-tallet. En newzealander hadde stappet et halvt dusin planter oppi gummistøvlene i et forsøk på å smugle dem. New Zealand hadde allerede da svært strenge regler for innførsel av biologisk materiale til øya.
Tollbetjenten som oppdaget og konfiskerte plantene het Malcolm Abel. Han tok selv plantene videre inn i landet på lovlig vis og plantet dem i sin egen vingård vest for Auckland. Mannen som forsøkte å smugle dem inn hadde sagt at de var fra en av de beste vinmarkene i Burgund. New Zealand var i etableringsfasen som vinland, og Pinot-planter fra selveste Burgund må ha vært fristende.
New Zealand er vel kjent som vinland, men bortsett fra kanskje Marlborough, har landets vinregioner en langt utydeligere identitet. Mye av grunnen ligger nok i at de vinproduksjonen i det store og hele har vært begrenset til noen få områder, og vin fra New Zealand mest av alt knyttet til vin fra ett sted, nemlig Marlborough.
I dag har New Zealand flere vinregioner hvor det har vokst frem en egenart og bevissthet takket være en rekke dedikerte, kvalitetsbevisste produsenter. Det dreier seg både om å bygge identitet rundt egen region og videre å inndele denne i subområder og vinmarker.
Marlborough er i dag det største vindistriktet på New Zealand og ligger nord-øst på sør-øya. Omtrent 2/3 av alle landets vinmarker ligger her og rundt 80 prosent av all vin fra New Zealand produseres i nettopp Marlborough. Den første vinmarken i nyere tid ble plantet her i 1973
Sauvignon Blanc er den dominerende druetypen og vinene herfra har ofte høy syre og er veldig aromatiske. Det meste av pinot noir’en i området ble de første årene brukt til musserende vin. På 90-tallet begynte rødvinene å bli så bra at flere satset på pinot som det. Nordvendte vinmarker med leirholdig jordsmonn ble beplantet med pinot noir, hvilket staket ut kursen for dagens beste områder for druen.
Marlborough et maritimt klima men regionen er også blant dem med flest solskinnsdager. Kjølige netter gir sakte modning og bevarer friskheten i druene.
Sauvignon blanc-stil: Svært aromatisk, med livlig ren tropisk frukt, urtepreg samt mineralitet.
Pinot-stil: Moden rød bærfrukt, frisk og mineralsk. Noen har en lysere fruktighet og innslag av urter.
Denne regionen dekker store deler av den midtre Sørøya, og de fleste produsentene holder til i området utenfor den gamle hovedstaden Christchurch. Det ble laget pinot av høy kvalitet her allerede på 80-tallet, og i dag regnes regionen, og spesielt Waipara, som en av de mest dynamiske stedene for pinot noir. Det brukes flere typer kloner, hvorav de californiske 10/5 og 2/10 er av de eldste.
Pinot-stil: Intens frukt med preg av villbringebær og morell. Høy friskhet og moderat til god fasthet.
Verdens sørligste vinregion. Denne regionen er den med klart mest pinot noir. Central Otago er blitt selve symbolet på den nye pinot-bølgen i landet. Av subregionene er Gibbston den kjøligste. Vinene herfra er lyse, slanke og friske med transparent fruktighet. Stilen på vinene fra Bannockburn ligger i andre enden av skalaen.
Området er lengre fra havet enn de fleste andre vinområder på New Zealand, og klimaet er tørt og varmt. Vinene har mørk bærfrukt, god dybde og tydelig tannin. Bendigo er den mest beplantede av subregionene. Vinene har likheter med de fra Bannockburn, men er mer mineralske. I Wanaka er det kjølig, men mindre enn i Gibbston. Vinene har konsentrert og nyansert rødbærsfrukt med god friskhet.
Pinot-stil: Frukt med preg av moreller, kirsebær og urter. Høy friskhet, god fasthet.
Nelson ligger nord-vest på Sørøya, vest for Marlborough. Nelson er regionen med flest soltimer og har mildt kystklima med en god del nedbør. Druetyper: Regionen dyrker en rekke druer, inkludert sauvignon blanc, pinot noir, chardonnay og riesling. Sauvignon blanc fra Nelson er kjent for god friskhet og tropisk frukt.
Regionen ligger helt sør på Nordøya, ikke langt fra hovedstaden Wellington. Dette er den tørreste regionen på Nordøya. Subregionen og byen Martinborough, kjent som New Zealand sin pinot-hovedstad, har lenge vært sete for noen av de mest ettertraktede pinot-vinene fra New Zealand. De første klonene med Abel og 10/5 ble plantet her i 1978.
Pinot-stil: Ganske tett mørk bærfrukt. Moderat med tannin og god friskhet.
Hawke's Bay ligger på Nordøya og er en av New Zealands eldste og største vinregioner. Regionen har et moderat maritimt klima med varme somre og milde vintre.
Hawke's Bay er best kjent for hvitvin på chardonnay og rødviner på "bordeaux-blends" på druene cabernet sauvignon og merlot, samt syrah. Regionen produserer også mye sauvignon blanc.
Gisborne ligger på østkysten av Nordøya og er en av de mest solrike regionene i New Zealand.
Gisborne har et varmt og solrikt klima med mye nedbør om sommeren. Chardonnay er den dominerende druen i Gisborne, og regionen er kjent som landets "chardonnay-hovedstad". Fra lettdrikkelige friske viner til fyldige, rike og fatlagrede varianter. Regionen produserer også andre grønne druetyper som pinot gris, viognier og gewürztraminer, samt blå druer som merlot og malbec.
New Zealand er et foregangsland når det kommer til bærekraftige tilnærming til vinproduksjon, med fokus på miljøvern, sosialt ansvar og økonomisk bærekraft.
Sustainable Winegrowing New Zealand (SWNZ): Dette programmet ble etablert i 1995 og er et av de mest omfattende bærekraftige vinprogrammer i verden. SWNZ dekker alle aspekter av vinproduksjon, fra vingård til produksjonsprosess, og over 96 % av landets vinproduksjon er sertifisert under dette programmet.
Økologisk og biodynamisk vinproduksjon: Mange vinprodusenter i New Zealand har også omfavnet økologiske og biodynamiske prinsipper. Dette innebærer dyrking av druer uten kunstgjødsel, uten syntetiske kjemikalier og med stor vekt på biologisk mangfold og jordhelse.
Reduksjon av karbonavtrykk: New Zealand har satt seg som mål å kraftig redusere sitt karbonavtrykk. Dette innebærer energieffektive produksjonsmetoder, bruk av fornybare energikilder og tiltak for å redusere utslipp fra transport og logistikk. 55 % av vfinproduseneten har tatt i bruk lettvektsflasker
Vannforvaltning: Vann er en kritisk ressurs i vinproduksjon, og New Zealand har utviklet innovative metoder for å bruke vann på en effektiv og bærekraftig måte.
Bevaring av naturlig habitat: Mange vinprodusenter arbeider aktivt med å beskytte og bevare det naturlige habitatet rundt vingårdene. Dette kan inkludere planting av trær og busker for å fremme biologisk mangfold og beskytte lokale økosystemer.
Sosialt ansvar: Bærekraft i vinproduksjon handler også om sosialt ansvar. Dette inkluderer rettferdige arbeidsforhold, støtte til lokalsamfunn og initiativer for å fremme helse og sikkerhet blant arbeidere.
