Vinbønder frykter vårfrosten

Når vinplantene våkner etter vinterdvalen, er de sårbare for kulde. Jo tidligere knoppene spretter, desto mer sannsynlig er det at de blir utsatt for farlig lave temperaturer.

Paradoksalt nok gir klimaendringene og de økte temperaturene større risiko for skadelig vårfrost, for med mildere vintre starter vekstsesongen tidligere.

Hva skjer med knoppene når frosten kommer tilbake?

Vårfrosten er farlig for vinplanten fordi vannet i de væskefylte knoppene fryser når temperaturen faller under 0 grader. Vannet utvider seg når det fryser og celleveggene sprekker. Da tørker knoppen ut og ser vissen eller tørr ut.

Ødelagte knopper er et problem fordi hele årets druer og vekst springer ut fra disse første knoppene. Knoppene ble dannet året før, og plantene rekker ikke å danne nye skudd som er like fruktbare i år.

Jo lenger planten er kommet i knoppskytingen, jo færre minusgrader skal til for å lage enorme ødeleggelser.

Effektive metoder

Det finnes en rekke metoder for å motvirke problemer med frosten.

Fakler mot frost

Når nettene er klare og vindstille, stiger varmen opp, og kald luft synker ned rundt plantene. Varmen fra faklene skaper bevegelse i lufta. Røyken fra faklene lager også et skylag som hindrer varmetap fra bakken.

I Chablis i Frankrike har vårfrosten alltid vært et problem. Effekten av vårfrost er en av de viktigste faktorene for hvor mye vin det blir hvert år. Tidlig på 1960-tallet ble det utviklet effektive beskyttelsessystemer mot frosten. Frostvern som virket, gjorde at områder som tidligere hadde vært for utsatt for vårfrost, nå kunne brukes til druedyrking, og var faktisk en av forutsetningene for at vinmarksområdene i Chablis ble utvidet.

Løsningen ble å tenne tusenvis av små flammer i vinmarkene – enten i form av propangasbrennere eller parafinvoksfakler. Metoden brukes fremdeles i stor grad i både Chablis og andre frostutsatte områder.

Paradoksalt nok gir klimaendringene og de økte temperaturene større risiko for skadelig vårfrost. 

Faklene tennes ikke for å varme opp vinplanten, men for å utnytte varmen som finnes i høyereliggende luftlag. Når nettene er klare og vindstille, stiger varmen opp, og kald luft synker ned rundt plantene. Ved å sette ut fakler eller brennere i vinmarken vil varmen fra flammene skape bevegelse i lufta. Det får varmere luft fra høyrere luftlag til å blande seg med den kalde lufta nede ved bakken. Røyken som flammen skaper, lager også et skylag som hindrer noe varmetap fra bakken.

For å beskytte vinmarken mot -2 °C må det settes ut minst 200 fakler per hektar. Økes antallet til 500, kan de mest effektive faklene ha effekt helt ned til -7 °C.

Vindmaskiner

I store vinmarker gjør vindmaskiner en god jobb. I Napa, Sonoma (USA) og Marlborough (New Zealand) er vindmaskinene blitt en del av vinmarkslandskapet. Det er store vifter som skaper sirkulasjon i lufta for å dra varmere luft ned mot bakken etter samme prinsipp som faklene i Chablis. I vinmarker som ikke har installert vindmøller, har helikoptre blitt satt inn for å motvirke kortsiktig frostfare.

Is mot kulde

Is mot kulde høres kanskje rart ut, men sprinklersystem som dusjer vinmarken med vann, er faktisk et tiltak som kan forhindre frostskader på plantene. Det dannes en slags iskapsel rundt knoppene, men isen isolerer ikke mot kulde.

Når vann fryser til så avgis energi i form av varme. Når vannet fryser rundt knoppen, overføres varme fra vannet til planten. For å ha effekt over lengre tid med lave temperaturer må det vannes kontinuerlig. Dette er en ressurskrevende metode, for 1 hektar vinmark trengs det 250 kubikkmeter med vann.

Å pumpe oppvarmet luft gjennom vanningssystemene er også en metode, men det er ikke tatt i bruk i særlig grad.

Nye metoder

I England eksperimenteres det med elektriske varmetråder langs oppbindingen. Varmen fra trådene skal varme opp sevjen i planten og beskytte mot kulda.

Andre har prøvd lamper med infrarødt lys som gir beskyttende varme i en radius på 30 cm. Også vinprodusenter i Burgund og Champagne har testet denne engelske nyvinningen med lovende resultater.

Klimakrise og dårlig luftkvalitet

Brennende fakler i vinmarkene er dessverre ikke en god nok løsning på det stadig økende problemet med frost etter knoppskyting. Metoden er arbeidskrevende fordi det trengs veldig mange lys for å få en god nok effekt, og selv da er den ofte ikke god nok til å unngå skade. Dessuten slipper både parafinfakler og propanbrennere ut klimagasser og tjukk røyk som bidrar til klimakrisen og gir dårlig luftkvalitet for lokalmiljøet.

En ny type fakler, som er mer varmeeffektive og av vegetabilsk voks i stedet for fossilt brensel, testes ut. Med disse er det ikke nødvendig med like mange fakler, og klimapåvirkningen minskes.

Vårfrosten i Frankrike i 2021

Det var som om vinteren kom på våren i april 2021. Flere steder i Frankrike og Italia sank temperaturen ned til -10 grader. Fra Bordeaux, via Bourgogne og Rhônedalen, til Champagne var det frykt for at vårfrosten kunne ødelegge årets vinhøst. 

Vårfrost er ikke unormalt i det marginale klimaet i Champagne, Chablis og Burgund, men det som var spesielt denne gangen, var hvor hardt og bredt det rammet. Nesten alle vinregioner i Frankrike tapte avlinger på grunn av frosten, mens Alsace og Cognac klarte seg ganske greit.

Aller verst gikk det utover Chablis og Jura øst for Burgund. Her gikk 80-95 % av avlingen tapt. Til og med på Sardinia, øya midt i Middelhavet, fikk de problemer med frosten.

2021-årgangen i Burgund er et godt eksempel på konsekvensene av vårfrost