1996-2022: Monopolets mangfold

Gjennom en serie i fire deler tar Tom Tyrihjell og Anders Stueland et tilbakeblikk på utviklingen av Vinmonopolets vareutvalg fra etableringen i 1922 til i dag. Dette er siste del. 

Vinmonopolet er nettopp delt, og produksjon, import og engros er skilt ut fra butikkjeden. Kundene kan velge fra bestillingsutvalget i tillegg til det de finner i butikkhyllene. Fra 1999 blir butikkene lagt om fra disk til selvbetjening. Det totale sortimentet eser ut til å bli verdens beste i det lille EØS-landet i nord. Flere av landets aviser får faste spalter med vinanbefalinger og norskene blir både mer kunnskapsrike og mer utforskende. Samtidig driver Vinmonopolet systematisk opplæring av sine ansatte, og det smakes og slurpes i butikkene.

Vinkulturen brer om seg, vinklubber popper opp, bloggere skriver og tar bilder. Noen overnatter i kø utenfor butikker for å kjøpe vin til lagring, noen selger på auksjoner, mens andre ramper med naturvin. Øl blir mer enn pils, og brennevin må ikke ha alkohol. Verden åpner seg opp, men det er Italia som fenger mest. Trendene starter i byene enten det er sushi eller hvitvin, og etter hvert selges det mer hvitt enn rødt. Blant barolo, burgund, barbera og beaujolais er det likevel en dråpe med bekymring. Klimaet endres, og vår verden, der vi lever og smaker, er truet. Lettere emballasje er en av løsningen.

1998: Rekordmange rødviner fra Bulgaria

I åttiårene var Bulgaria den fjerde største vineksportøren i verden, og Sovjetunionen var det viktigste markedet. Bulgarerne hadde satset på internasjonale druetyper som Cabernet Sauvignon og Merlot. Med det kommunistiske styret var vinproduksjonen statlig og kvaliteten nokså rufsete.

Litt overraskende drev USA byttehandel av cola-konsentrat mot bulgarsk rødvin. Derfor fikk Bulgaria besøk av konsulenter fra California som skulle gjøre vinen bedre. Da det bulgarske kommunistpartiet mistet makten i 1990, begynte privatiseringen av landets vinindustri. Noen få store produsenter med røtter i statlig drift dominerte lenge i tiden etter.

I Norge ble det lansert rimelige og vellagede viner basert på Cabernet Sauvignon og Merlot. Det dukket også opp vin med eksotiske druenavn som Mavrud og Gamza. Salget tok av rundt 1995, og allerede tre år senere var utvalget av bulgarsk rødvin mer enn tredoblet, med 31 viner. Alle kostet under hundre kroner. Lufta gikk dessverre raskt ut av ballongen, og i 2002 var antallet bulgarske rødviner sunket til elleve og i dag er det ingen. Hva skjedde?

I Bulgaria hadde vinmarkene som en gang ble annektert av staten, blitt gitt tilbake til privatpersoner. Resultatet var at store vinmarker ble delt opp i mindre parseller til folk som kanskje ikke hadde interesse for eller anledning til å dyrke druer. Mange vinmarker ble liggende brakk, og produksjonen skrumpet inn samtidig som lagrene med eldre vin ble solgt ut.

I Norge kunne andre land tilby billig vin av god kvalitet, og mange nordmenn vendte seg til Australia og Sør-Italia. 

1998: Proseccos spede start

I 1998 ble den første proseccoen plassert ut i Vinmonopolets hyller. Den musserende vinen fra nordøst i Italia hadde en fruktig stil som var lett å sette pris på. Fra før var både spansk cava og fransk crémant populære musserende viner som ikke kostet så mye, men de var laget på den tradisjonelle metoden som ga en litt annen stil, med mindre frukt og mer kompleksitet. Det gikk likevel noen år før det tok av. Helt fram til 2009 var det bare et par produkter å velge blant, men i 2016 kunne kundene boltre seg med 27 ulike proseccoer.

Siden 2009 har prosecco vært et beskyttet navn. Italienske myndigheter har, i likhet med franske myndigheters beskyttelse av champagne, gått hardt ut mot andre som bruker navnet. 

2003: Ølutvikling

Siden 1993 har alt øl over 4,7 prosent alkohol blitt solgt på Vinmonopolet. Øl med mer alkohol enn 7 prosent var forbudt i Norge fram til 1998. Etter det var det fritt fram for enda sterkere øl.

I 1999 ble det lov for privatpersoner å brygge øl til eget bruk, noe som hadde vært forbudt siden 1912. Lovendringen la grunnlaget for de mange norske mikrobryggeriene som senere ble startet av hjemmebryggere. Da det første ølet fra et slikt bryggeri ble lansert i 2003, markerte det starten på den eventyrlige utviklingen som skulle komme.

Antallet norske bryggerier representert på Vinmonopolet har økt fra 6 stykker i 1995 til 21 i 2022. Samtidig har antallet ølmerker økt fra 12 til 149. 

2003: Humla begynner sin flukt med IPA 

Humle gir både bitterhet og aroma til ølet. Aller tydeligst humlepreg er India pale ale (IPA). Dette overgjærede ølet ble først brygget i England, og senere revitalisert av bryggerier i USA i 80-årene. Nå brygges IPA overalt i verden.

I 2003 dukket den første IPA-en opp på Vinmonopolet. Nesten en tredjedel av ølet på Vinmonopolet er IPA, og ølstilen dominerer i ølverdenen. På veien har det kommet til nytolkninger av stilen, som white IPA, black IPA og New England IPA.

2004: Da Pinot Noir ble kjent

I 2004 kom den amerikanske filmkomedien Sideways. Vi følger to menn på tur i Californias vindistrikt, og den mest vininteresserte av dem har sett seg grundig lei på folks begeistring for druetypen Merlot. I en scene roper han «I am not drinking any fucking Merlot!» («Jeg drikker ikke noe føkkings merlot!») og truer med å forlate restauranten. Selv mener han at Pinot Noir er best.

Filmen beskriver presist hvordan opinionsdannere i vinmiljøet omfavnet en lysere og lettere vinstil. Årene etter filmen endret vinmarkedet seg såpass at det ble omtalt som sidewayseffekten. I USA sank salget av merlot, mens salget av pinot noir gikk til himmels. På Vinmonopolet var det bare 8 rødviner basert på Pinot Noir i 2005. Året etter var det plutselig 24, men bare 3 av dem var laget utenfor Burgund. I 2022 har vi kommet opp i 39 rødviner, og nå er burgunderne i mindretall med 15 viner. 

I am not drinking any fucking Merlot!

2005: Økologisk vin blir lettere å finne

2005 er første gang økologiske produkter blir merket i Vinmonopolets lister, og kunden kan velge mellom 10 viner. Nå er det blitt 166 produkter som er merket som økologiske. Disse er merket på hylleforkanten i butikken, og du kan filtrere dem ut i nettbutikken og i appen vår.

2009: Tysk riesling blir tørr bak øra

Tysk hvitvin hadde et søtlig og frynsete rykte på grunn av halvtørre viner som liebfraumilch. Billige viner med restsukker var mest populært blant yngre kunder. De erfarne vindrikkerne ville ha tørre hvitviner og regnet ikke tysk hvitvin som et alternativ, selv om tørr tysk riesling hundre år tidligere var like høyt verdsatt som vin fra Burgund og Bordeaux.

I 2002 var det bare én tørr tysk riesling på Vinmonopolet, og alt annet tysk var halvtørt eller søtt. Men Tyskland hadde for alvor begynt å satse på tørre viner igjen. Vinmonopolet lanserte etter hvert mange slike viner, og Norge ble et av de første og viktigste markedene for tørr tysk riesling. I 2009 var antallet tørre tyske rieslinger på Polet steget til 40, og der har det holdt seg siden.

2009: Single malt tar av

Single malt er whisky basert på bygg og destillert på ett enkelt destilleri. Dette er den originale formen for whisky, men den var uvanlig og ukjent for mange fram til 90-årene, da det bare var et par single malt-whiskyer å velge blant.

Fra 1995 kom det mange flere. Toppåret var 2009 med 35 single malt-whiskyer på Vinmonopolet. Brennevinsentusiastene skiftet interesse fra cognac til whisky. Kornbasert brennevin hang også godt sammen med øltrenden som kom i samme periode. Mange av destilleriene i Skottland begynte å tappe single malt, og flere kom med spesialtapninger som samlere investerte i.

Single malt har blitt brennevin for entusiaster som er villig til å betale mye. Prisene har derfor gått opp, og mye selges utenfor det faste sortimentet, der antallet single maltwhiskyer har sunket til 21.

2009: Oransjevin

Hvitvin laget som rødvin kalles oransjevin og er egentlig en gammel, men glemt vintype som har fått sin renessanse de ti siste årene. Georgia er et av de få landene som har holdt tradisjonen levende. Fordi drueskall og stein får ligge med under gjæringen, blir vinen mørkere i farge og får litt snerp fra tannin, sammen med aromaer som minner om krydder og urter.

Navnet oransjevin var det visst Davis Harvey hos en engelsk vinimportør som fant opp i 2004. Den første skikkelige oransjevinen dukket opp på Vinmonopolet i 2009.

Oransjevin kategoriseres som hvitvin av EU. Kanskje vi snart regner oransjevin som en egen kategori, på linje med rød, rosa og hvit vin? I nettbutikken og i appen vår kan du filtrere eller søke opp oransjevin. Det er leverandørene selv som bestemmer om vinen skal registreres som oransjevin.

Les mer om oransjevin

2010: Naturvin på alvor

I Frankrike ble det laget vin uten å tilsette eller fjerne noe allerede i 70-årene. Tretti år senere var slik naturvin begynt å bli en tydelig greie, med egne organisasjoner og vinmesser. Det var en motreaksjon mot den delen av vinindustrien som effektivt laget stabile viner med tilsetninger og annen avansert teknologi.

I 2010 tok Vinmonopolet steget ut og lanserte et knippe med naturviner og var nok i forkant. Kritikerne syntes vinene for ofte var skjemmet av feil. Diskusjonen går fremdeles, men naturvinen har blitt en naturlig del av sortimentet. EU har ingen definisjon av naturvin, og leverandørene våre kan velge selv om de vil merke vinene sine som naturvin.

Hva er naturvin?

2010: Eplemost

Utvalget av alkoholfrie produkter handlet stort sett om alkoholfri vin fram til 2010. Da bestemte Vinmonopolet seg for å sanere hele utvalget med alkoholfrie festdrikker, som vi liker å kalle det. Inn kom de første flaskene med eplemost og annen most basert på blant annet blåbær og aronia. Tiden var inne for kortreist drikke med preg av råvaren. I 2022 var det 62 alkoholfrie produkter. 

2011: Dansk og svensk vin

Varmere klima, herdige druetyper, stell av vinplanter, litt flaks og en solid dose innsats var det som skulle til for å få druevin i Norden. Først ut på Vinmonopolet var en dansk rødvin i 2011. Vinanmelder Aase E. Jacobsen skrev dette om vinen: En ikke helt vellykket vin, men bra forsøk tatt opprinnelsen i betraktning. Siden har det kommet både musserende og hvite viner fra både Sverige og Danmark. Norsk vin har ikke blitt lansert i Vinmonopolets hyller ennå, men det har vært mulig å bestille. Først ute i Norge var Hallingstad gård i Vestfold, som tappet sin rødvin mellom 1995 og 1999. 

En ikke helt vellykket vin, men bra forsøk tatt opprinnelsen i betraktning.

2012: Sider

Norsk fruktvin og sider var vanlig i årene før og etter andre verdenskrig, men det var druevinen som trakk det lengste strået, og i nittiårene var eplesider redusert til en raritet. Så våknet interessen for hjemmebrygging og lokale mattradisjoner. På begynnelsen av 2000-tallet skøyt det fart – først i Hardanger og etter hvert i Buskerud og Telemark. Starten på bølgen av norsk sider på Vinmonopolet kom i 2012, med tre lanseringer, to fra Hardanger og en fra Buskerud. Nå blomstrer siderproduksjonen i Norge, og utvalget av sider på Vinmonopolet har økt til 21 merker.

2016: Amarone på topp

Det var nok flere ting som var riktig med amarone, den kraftige rødvinen fra Veneto i Italia. Basert på tørkede druer ender den lett på 16 prosent alkohol. Den spesielle prosessen bak var nok lett både å huske og forstå for dem med gryende vininteresse. For mange ble dette vinen det var verdt å punge ut litt ekstra for. Mang en polkunde har nok grepet en flaske amarone når de skulle kjøpe vin som gave.

Amarone ble definert som en vintype i italiensk vinlov i 1991, og den første flasken dukket opp på Vinmonopolet i 1994. Siden da har produksjonen av amarone femdoblet seg, og Norge har vært et viktig marked. I 2016 var antallet amaroner økt til 17, nå er det sunket til 13. Salget av amarone fordeler seg ganske likt blant regionene i Norge, men vinmonopolet på Skjervøy i Troms selger aller mest amarone i forhold til totalt salg.

2019: Første alkoholfrie brennevin

Alkoholfri drikke skal ikke lenger bare være et alternativ til vin og øl. I 2019 lanserte Vinmonopolet alkoholfritt brennevin for første gang. Prisen på 279 kroner var kanskje stiv, men produksjonen innebar avanserte prosesser og miksturer med urter, krydder, røtter, nøtter, bær og frukt. Resultatet er en sammensatt botanisk drikk som kan brukes som erstatning i klassiske drinker eller til kreative sprell. Så ble det smaken som seiret over rusen.

2022: Rosévin

I 1995 var rosévin en marginal og oversett kategori med bare 7 viner. Spoler vi fram til i dag, har antallet rosa viner eksplodert til 69. Hva skjedde? Kvaliteten på rosévin økte, og det dukket opp flere ulike stiler. Samtidig spiser vi friskere og lettere mat. Da blir rødvin fort voldsomt og tungt.

Artikkelen ble først publisert i Vinbladet 2022-4.